Brakk fastbunn i fjæra

NiN-kode MC01-M020-01 Les mer om naturtypen

Nokså brakk fast fjærebeltebunn (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NE
Naturtypen er vurdert til ikke vurdert NE for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 6. november 2025 08:50

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer i nokså brakt vann (5 - 18 ppt) hvor bunntypen består av stabile blokker eller fjell. Vurderingsenheten kan forekomme i «innsjøer», poller, dammer, pøler, og i fjorder og viker med stort ferskvannstilsig. Både brakkvanssarter og ferskvannsarter kan forekomme. Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er mangelfull, som altså også gjelder denne vurderingsenheten. Ofte er det brakkere vann øverst i vannsøylen, mens bunnlaget kan være mer salint. Samtidig kan man ofte ha et saltere bunnlag og bunnsedimenter oppover i saltvannspåvirkete elver. Det er også typisk at saltholdigheten varierer både med tidevannet og gjennom året, som gjør det vanskeligere å angi utstrekningen til denne vurderingsenheten. 

Generelt har brakkvannssystemer lavere diversitet enn de rene marine systemene, og artene som er tilstede, er ofte tolerante arter som også kan være tilstede i forurensede områder (f.eks. børstemarken Capitella capitata og Hedisite diversicolor og fåbørstemark). 

Oppsummering

Kunnskap om utbredelse og og grad av påvirkning er svært mangelfullt for områder i nokså brakt vann. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til tilstanden. Det er sannsynlig at totalarealet til vurderingsenheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av fysiske inngrep. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse selv om det er sannsynlig at tilstanden vil reduseres noe i fremtiden pga. både abiotiske og biotiske faktorer. Det må presiseres at det er svært lite informasjon om vurderingsenheten. Enheten er derfor satt til NE. 

Marit Mjelde har bidratt i vurderingen av denne naturtypen.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Ukjent

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Middelavrenning

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Brakkvannsområdene er konsentrert til vannforekomster nær kysten, områder som i særlig grad utsettes for utbygging og endring. De fleste artene i brakkvann antas å være knyttet til et bestemt intervall langs salinitetsgradienten, og endret ferskvannstilførsel pga. vassdragsreguleringer oppstrøms vil sannsynligvis virke negativt. Økte tilførsler av næringssalter og partikler fra arealutnyttelse på land (jordbruk, bebyggelse) er klare trusler, men omfang av disse er ukjent i denne vurderingsenheten. Økte nivåer av næringssalter vil kunne føre til økt biomasse av hurtigvoksende alger og redusert forekomst og vekst for brakkvannsplantene. Også endret sjøtemperatur f.eks. gjennom endringer i klima og havstrømmer vil kunne påvirke brakkvannsbunner (Elven 2001). Tilstedeværelse av fremmedarter kan potensielt også være en faktor i disse områdene. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 945 000
Antall forekomstruter

Utbredelsen av denne vurderingsenheten er ikke kartlagt etter NiN-systemet. Forekomst og utbredelsesareal er derfor veldig usikkert. Den er trolig tilstede langs hele kysten i mindre forekomster, og utbredelseareal er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Jan Mayen, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Elven R. 2001. Havstrandvegetasjon. I: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Nokså brakk fast fjærebeltebunn. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1159. Nedlastet 18.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.