Svært kalkrike og lagdelte vannmasser med laksefisk

NiN-kode FB01-06 Les mer om naturtypen

Svært kalkrike lagdelte innsjø-vannmassesystemer med enkelt fiskesamfunn (Limniske vannmassesystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: tirsdag 11. november 2025 09:12

Beskrivelse av naturtypen

NA-FB01-06 Svært kalkrike (KA_hi) både klare og humøse lagdelte innsjø-vannmassesystemer (HY_A) med enkelt fiskesamfunn (FS_A) av hovedsakelig ørret og røye, hvor det om sommeren etablerer seg en temperatursjiktning med et temperert vannlag øverst og et kaldere lag under. 

Naturtypen forekommer i kalksjøer, som er en utvalgt naturtype.

Oppsummering

Datagrunnlaget for vannmasser er modellert kalkinnhold (< 4 mg, 4–20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5-kartene større enn 250 m², fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). Disse modelleringene er vurdert opp mot forekomst av fisk i Artskart. For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For innsjøbunn er arealbruksindeksen for naturtypene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for naturtypene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Naturtypen svært kalkrike og lagdelte vannmasser med laksefisk er påvirket av vassdragsreguleringer og eutrofiering. Det er svært få lagdelte svært kalkrike innsjøer. De aller fleste ligger i boreonemoral og sørboreal sone eller i Nordland. De svært kalkrike innsjøene i Nordland er nesten alle regulert og med reguleringshøyde som er mer enn 3 m. Disse regnes som sterkt endret og skal ikke rødlistes. Arealstatstikken for denne naturtypen er svært usikker fordi det er vanskelig å avgjøre om en innsjø er sjiktet eller ikke uten å ha gjennomført kartlegging. Vurderingen er gjort for C-kriteriet, og datagrunnlaget baserer seg på modelleringer med utgangspunkt i størrelse, forventet dybde og terrengform. Andel forringet areal baserer seg på arealstatstikk med et anslag på hvilke som er sjiktet. Andelen forringet areal er anslått til ≥ 70 %, og graden av forringelse til ≥ 30 %. Se Bakkestuen m.fl. (2025) for beregninger av andel og grad av forringelse på vannmasser i ferskvann. Svært kalkrike og lagdelte vannmasser med laksefisk er vurdert til NT.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        30-50% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

De tre viktigste påvirkningsfaktorene for svært kalkrike innsjøer er eutrofiering, vassdragsregulering (39 % av arealet, hvor sterkt endrede typer ikke er inkludert), og arealbruk nær innsjøene. Infrastrukturindeksen som er brukt i våre beregninger tar i begrenset grad hensyn til eutrofiering. Andel forringet areal for eutrofiering er derfor ekspertvurdert med utgangspunkt i data fra Vann-Nett.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Naturtypen er ikke så vanlig, men forekommer i områder med svært kalkrik berggrunn som dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Løsmasser med skjellsand kan også gi opphav til denne typen. Presis arealstatistikk for naturtypen er ikke tilgjengelig. Det samlede arealet for svært kalkrike (> 20 mg Ca/l) innsjøer større enn 0,0025 km², som ikke er sterkt endret, er beregnet til 134 km². Arealstatistikken på et overordnet nivå er tilstrekkelig for å vurdere andel areal som er forringet og graden av forringelse (Bakkestuen m.fl. 2025).

Naturtypen kan forekomme i kalksjøer, som er en utvalgt naturtype.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Svært kalkrike lagdelte innsjø-vannmassesystemer med enkelt fiskesamfunn. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1256. Nedlastet 18.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.