Blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

Beskrivelse av naturtypen

Blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene er edellauvdominert blåbær-bærlyngskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone og overgangsseksjonen, svakt oseanisk og klart oseanisk seksjon. Vanlige treslag er eik, bøk, svartor, hassel og lind men andre edellauvtrær, boreale lauvtrær eller bartrær kan forekomme i treslagsblandingen. Regnskog med et noe utarmet artsmangfold kan inngå i de mest oseaniske delene av klart oseanisk seksjon O2, men hovedtyngden av forekomster er knyttet til sterkt oseanisk seksjon O3. 

A. Reduksjon i totalarealet

Etter 1975 har det vært en økning i veiutbygging, og i utbygging av boligområder, hytter og næring.  Arealpresset har økt i takt med urbanisering og befolkningsvekst, der presset har vært størst på Østlandet og i Sør-Norge. Blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær har vært utsatt for treslagsskifte til gran, med stor aktivitet på 1970- og 1980-tallet, men mindre på 1990-tallet da miljøhensyn i større grad ble en del av norsk skogforvaltning. En del av utbyggingen og treslagsskiftet har imidlertid skjedd før 1975, og inngår derfor ikke i vurderingsgrunnlaget. Lenger tilbake er også store arealer oppdyrket til jordbruksmark, men slik oppdyrking ligger utenfor vurderingsperioden.

Treslagsskifte er ifølge PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) Skogstandard ikke tillatt i høyproduktive edellauvskoger, men i fattig blåbær-eikeskog (Larsson & Søgnen 2003) for å fremme furu der det gir økt produksjon (PEFC Skogstandard 2024). Treslagsskifte til furu fra eik fører etter NiN 3 til arealtap da arealet går fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av blåbær- og bærlyngskogen kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet i midtseksjonene. Arealtap fra utbygging og treslagsskifte er ut fra foreløpig statistikk fra Landsskogtakseringen under 10 % i perioden 1975–2025, og det er ikke sannsynlig at arealtap alene vil overskride terskelverdi for NT (>20 %) i noen av tidsvinduene.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse og mange forekomstruter i Norge. Den slår ikke ut som truet i henhold til kriteriene B1 og B2.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Naturtypen forringes av tidligere og pågående hogst, og i noen grad treslagsskifte. Foreløpige vurderinger, basert på data fra Landsskogtakseringen viser at mellom 20 og 25 % av arealet som var i eldre skog i 1975 nå er avvirket og dermed sterkt forringet. Sammen med utbygging på mellom 5 og 10 % gir dette en forringelsesgrad på over 50 % på omtrent 30 % av arealet. Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag, og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden. Sammen med forringelse fra fremmede arter, plantesykdommer, hjortebeite og vedhogst anslår vi derfor at over 30 % av arealet er over 50 % forringet. Det er sannsynlig at den totale graden av forringelse og andel areal som er forringet vil holde seg på dagens nivå fremover, til tross for at et endret klima vil kunne gi mer forringelse knyttet til fremmede arter og plantesykdommer. Vi begrunner dette med at edellauvtrær kan få en større utbredelse i et endret klima (GreenPlan), og ved økt fokus på hensyn til edellauvskoger i skogbruket. Naturtypen vurderes som nær truet (NT) basert på D-kriteriet.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene vurderes som nær truet  – NT, basert på D-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning fra stedegne arter

  • Påvirker habitatet

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og DN-Håndbok 13.

Blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene består i stor grad av blåbær-eikeskog i Sørøst-Norge, og fattig bøkeskog i Vestfold og spredt ned til Agder, men det finnes også fattig edellauvskog med hassel og svartor i indre kyststrøk på Vestlandet. Forekomster med hassel finnes spredt helt opp til Nordland. Totalareal edellauvdominert blåbær- og bærlyngskog i boreonemoral til sørboreal sone derfor anslått til ca. 320 km². Mesteparten av dette er i midtseksjonene (31 av 34 flater i Landsskogtakseringen), og naturtypen dekker sannsynligvis i underkant av 300 km² i midtseksjonene. Kartlagt areal fattig edellauvskog etter Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings Håndbok 13 er i forekomstrutene oppsummert til 65 km², men i disse kartleggingene er kun gammel fattig edellauvskog kartfestet, mens naturtypen omfatter all fattig edellauvskog. Blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene antas forekommet i 268 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til i overkant av 200 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021). Karplanter: Vurdering av alm Ulmus glabra for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Nedlastet 25.03.2025 http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23262
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
• Larsson JY, Søgnen SM (2003). Vegetasjon i norsk skog - vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget. Oslo. 256 sider. ISBN 9788252926798.
• Matsiakh I, Menkis A (2023). An Overview of Phytophthora Species on Woody Plants in Sweden and Other Nordic Countries. Microorganisms. 2023; 11(5):1309. https://doi.org/10.3390/microorganisms11051309