Nordlig frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med boreale lauvtrær i mellomseksjonene

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk boreal lauvskog på lågurtmark opptrer på moderat kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i midtseksjonene og i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både lågurt-bærlyngskog, lågurtskog og storbregneskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Regnskog med et noe utarmet artsmangfold kan inngå i de mest oseaniske delene av klart oseanisk seksjon O2, men hovedtyngden av forekomster er knyttet til sterkt oseanisk seksjon O3. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal.   

A-kriteriet
Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Siden lågurtmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at mye areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, blant annet som følge av stadig mindre seterdrift i hele landet. Over tid vil arealer som tidligere var avskoget hei og eng igjen bli til lite endret skogsmark og dermed inngå i denne vurderingsenheten. Deler vil også gro igjen til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark) og deler vil ha en lang fase av forringet semi-naturlig mark. En del areal som i Landskogstakseringen er registrert som boreal lauvskog på lågurtmark kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er estimert til mindre enn 5%  (Landsskogtakseringen). Dette arealtapet inkluderer trolig også noe tap av gjengrodd kulturmark og arealtapet knyttet til vurderingsenheten er trolig lavere. Arealtapet er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet.

B-kriteriet
Utbredelsesareal and antall forekomstruter overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet.

C/D-kriteriene
Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Under 10 % av arealet som var i hogstklasse 5 i 1975 er nå avvirket (Landsskogtakseringen). Flere steder har arealer av denne enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur, men totalt sett dreier dette seg om en liten prosent av vurderingsenhetens totalareal. Pågående klimaendringer kan føre til at noe areal går tapt ved at gran eller furu tar over som dominerende treslag der borealt lauv dominerer i dag, men dette er en langsom prosess. I de deler av vurderingsenheten som ligger i Finnmark er det observert en økning av påvirkning fra målerutbrudd, som er konsekvens av at flere utbruddsarter er etablert til dels som følge av et endret klima. Det er også observert forringelse av ospebestander i de siste 15 år knyttet til en soppsykdom. Det er vurdert at målerutbrudd som fører til over 75 % stammedødelighet hos bjørk gir over 50% forringelse av økosystemet. Hvis skogen får store problemer med å reetablere seg etter utbrudd vurderer vi dette som arealtap. Arealtap knyttet til målerutbrudd er foreløpig ikke kartfestet, og er trolig mindre enn noen få prosent av vurderingsenhetens areal. Arealet med forringelsesgrad over 50 % som følge av målerutbrudd er vurdert å ramme i første hånd de nordlige delene av vurderingsenheten og dermed kun noen få prosent av vurderingsenheten. Påvirkningen fra målerutbrudd er forventet å berøre en noe høyere andel av arealet i fremtiden i et endret klima. Biotisk forringelse som følge av sykdommer og målere forventes å kunne øke med klimaendringene. Det er også en øket interesse for å bruke bjørkeskogen til biokull, biobrensel etc. slik at forringelsesgraden i vurderingsenheten er vurdert å være noe større i vurderingsperiode fremtid enn i vurderingsperiode fortid og nåtid. Arealtap og forringelse over 50 % har påvirket under 15 % av arealet til sammen. Dette er under terskelverdi for NT etter D-kriteriet.

E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Nordlig, frisk boreal lågurtlauvskog i midtseksjonene er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Nordlig, frisk boreal lågurtlauvskog i midtseksjonene finnes stort sett i hele landet, fra indre Agder til østre Finnmark. Den dekker betydelige arealer i bratte lier på Vestlandet og, opp mot fjellet på østsiden av vannskillet. og forekommer i store deler av Nord-Norge. Fordi mange lågurtskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert lågurtmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Nordlig, frisk boreal lågurtlauvskog i midtseksjonene har et arealestimat på 4200 km2, basert på ANO, med treslagsjusteringen basert på Landsskogtakseringen. Vurderingsenheten er antatt å forekomme i over 700 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til over 600 000 km2.

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Jepsen JU, Biuw M, Ims RA, Kapar L, Schott T, Vindstad OPL og Hagen SB (2013). Ecosystem impacts of a range expanding forest defoliator at the forest-tundra ecotone. Ecosystems 16(4): 561-575. doi:10.1007/s10021-012-9629-9 https://link.springer.com/article/10.1007/s10021-012-9629-9
• Saravesi K, Aikio S, Wäli PR, Ruotsalainen AL, Kaukonen M, Huusko K, Suokas M, Brown SP, Jumpponen A, Tuomi J og Markkola A (2015). Moth outbreaks alter root-associated fungal communities in subarctic mountain birch forests. Microbial Ecology 69(4): 788-797. doi:10.1007/s00248-015-0577-8 https://link.springer.com/article/10.1007/s00248-015-0577-8
• Vindstad OPL, Jepsen JU, Molvig H og Ims RA (2022). A pioneering pest: the winter moth (Operophtera brumata) is expanding its outbreak range into Low Arctic shrub tundra. Arctic Science. 8(2): 450-470. https://doi.org/10.1139/as-2021-0027
• Tenow, O. (1972). The outbreaks of Oporinia autumnata Bkh. and Operopthera spp. (Lep., Geometridae) in the Scandinavian mountain chain and Northern Finland. Zoologiska Bidrag från Uppsala, Suppl. 2: 1-107.
• Bendiksen E, Brandrud TE og Røsok Ø (red) (2008). Boreale lauvskoger i Norge. Naturverdier og udekket vernebehov. - NINA Rapport 367: 1-331. http://hdl.handle.net/11250/2467526
• Vindstad OPL, Jepsen JU, Ek M, Pepi A, og Ims RA (2019). Can novel pest outbreaks drive ecosystem transitions in northern‐boreal birch forest?. Journal of Ecology, 107(3), 1141-1153. https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1365-2745.13093
• NIBIO (2023). Mystisk skranting kan utrydde ospa i nord. Hentet april 2025. https://www.nibio.no/om-nibio/forskning-nytter/divisjon-for-bioteknologi-og-plantehelse/forskning-nytter-bioteknologi-og-plantehelse-2022/mystisk-skranting-kan-utrydde-ospa-i-nord