Frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

Beskrivelse av naturtypen

Lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene er edellauvdominert lågurtskog og bærlyng-lågurtskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone i overgangseksjon, og i svakt og klart oseanisk seksjon. Lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær omfatter både storbregneskog, lågurtskog og bærlyng-lågurtskog. Naturtypen er ofte dominert av ask, alm, spisslønn, lind og hassel. På et begrenset areal, med tyngdepunkt i Vestfold, finnes også bøkedominerte lågurt-bærlyngskoger med edellauvtrær. Andre edellauvtrær, boreale lauvtrær og bartrær kan forekomme i treslagsblandingen, men også lågurtbøkeskog inngår. Regnskog med et noe utarmet artsmangfold kan inngå i de mest oseaniske delene av klart oseanisk seksjon O2, men hovedtyngden av forekomster er knyttet til sterkt oseanisk seksjon O3. 

A. Reduksjon i totalarealet

Lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær vokser på både middels produktiv og høyproduktiv mark, og det er sannsynlig at det har vært et stort arealtap historisk av de mest produktive lågurtskogene, da denne typen areal tidlig ble dyrket opp. Tap til jordbruksproduksjon ligger imidlertid til aller største del utenfor vurderingsperioden, som starter i 1975. Arealtap i typen etter 1975 er først og fremst knyttet til utbygging og til treslagsskifte til gran og/eller fremmede treslag. Beregnet arealtap fra 1975 til i dag er ca. 10–15 % (Landsskogtakseringen), og derved under terskelverdi for NT (>20 %). Det er sannsynlig at arealtap til utbygging vil fortsette, men i mindre omfang enn i perioden 1975–1990, da det i hvert fall i deler av landet var stor utbyggingspress i både lågurtskog og kalkskog (Brynjulvsrud mfl. 2022).

Plantesykdommer (se D-kriteriet) kan i kombinasjon med fremmede treslag føre til arealtap av lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær ved at stedegne edellauvtrær dør og arealet blir dominert av fremmede treslag som platanlønn, eller av boreale lauvtrær og bartrær. Skift fra alm- eller askedominert dominert edellauvskog til edellauvskog dominert av spisslønn, hassel eller andre stedegne edellauvtrær fører ikke til tap av naturtypen. Et skift til dominans av platanlønn vil derimot bety arealtap da arealet skifter fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark. Tap knyttet til plantesykdommer og platanlønn er forventet å øke i fremtiden i et endret klima. Tap knyttet til treslagsskifte fra edellauvtrær til gran i forbindelse med skogbrukstiltak er derimot ikke forventet å øke, da dette ikke er tillatt i oppdatert PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) Skogstandard.   

Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av lågurt-bærlyngskogen kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse og nokså mange forekomstruter i Norge, og er under terskelverdi for NT etter kriteriene B1 og B2.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag, og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, med et endret klima. De fremmede patogenene askeskuddsyke og almesyke er de viktigste pågående truslene, men også flere arter av Phytopthora påvirker mange edellauvtreslag negativt. En betydelig avgang av de to dominerende treslagene ask (EN) og alm (EN) er forventet i nær framtid. Dette fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag, som for eksempel platanlønn (se A-kriteriet). Beiteskader og manglende rekruttering av edellauvtrær er et problem særlig på Vestlandet og er knyttet til store hjortebestander. Hogst av edellauvskogtrær (hovedsakelig vedhogst i dag) og innspredning av gran i edellauvbestander forringer også naturtypen.

Arealtap og hogst av lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær har alene bidratt til at mellom 30 og 35 % av den friske edellauvsskogen er over 50 % forringet. Den samlede graden av forringelse fra plantesykdommer, fremmede arter, hjortebeite og hogst er vurdert å være stor (over 50 %), og biotisk forringelse vurderes å påvirke over 50 % av arealet negativt.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene vurderes som sårbar – VU, basert på D-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning fra stedegne arter

  • Påvirker habitatet

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      30-50% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Opphørt/redusert drift

      • Beite

        Omfang

        Ukjent

        Alvorlighetsgrad

        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene opptrer på moderat kalkrik berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone. Naturtypen finnes på Sørøstlandet, og spredt langs etter kysten opp til Nordland. Totalareal edellauvdominert storbregneskog, lågurtskog og bærlyng-lågurtskog i boreonemoral til sørboreal sone og i seksjonene OC, O1 og O2 og er beregnet til ca. 410 km² (basert på Landsskogtakseringen). Lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær i mellomseksjonene forekommer i ca. 750 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 250 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Levende skog (1998). Standardutredninger fra Levende Skog - Bransjeprosjektet for skog og miljø. Rapport 9c: Langsiktig virkesproduksjon. Markberedning. Myr og sumpskog. Planlegging i skogbruket. Skogreising/treslagsskifte i skogreisingsstrøk. https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092104030/open
• Díaz-Yáñez O, Mola-Yudego B, Timmermann V, Tollefsrud MM, Hietala AM & Oliva J (2020). The invasive forest pathogen Hymenoscyphus fraxineus boosts mortality and triggers niche replacement of European ash (Fraxinus excelsior). Scientific Reports 10: 5310. https://doi.org/10.1038/s41598-020-61990-4
• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021). Karplanter: Vurdering av alm Ulmus glabra for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Nedlastet 25.03.2025 http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23262
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
• Michaelsen T, og Røsberg T-A (2015). Platanlønn Acer pseudoplatanus: Utbredelse og trusselvurdering i området Nordmøre - Romsdal - Sunnmøre - Nordfjord. Biometrika 3/2015: 88 pp
• Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Acer pseudoplatanus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 25. March) http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/159
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red), Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf
• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021). Karplanter: Vurdering av ask Fraxinus excelsior for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Nedlastet 25.03.2025 http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23570.
• Matsiakh I, Menkis A (2023). An Overview of Phytophthora Species on Woody Plants in Sweden and Other Nordic Countries. Microorganisms. 2023; 11(5):1309. https://doi.org/10.3390/microorganisms11051309