Sørlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk og fattig oseanisk barskog opptrer på kalkfattig mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er furu og gran (innenfor granas naturlige utbredelsesområde), men boreale lauvtrær som bjørk, rogn og selje og edellauvtrær som hassel, svartor og eik kan inngå. Fattige utforminger av boreonemoral regnskog, inkludert kystfuruskog og grandominert regnskog kan inngå i vurderingsenheten. Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter, ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene. 

A-kriteriet 
Vurderingsenheten vokser både på lav og middels produktiv mark og det er sannsynlig at deler av de mer produktive friske barskogene tidlig er tapt til jordbruksproduksjon. Mye av dette er vurdert å ligge utenfor vurderingsperioden (før 1975), men det har også vært noe arealtap knyttet til nydyrking og etablering av beiteareal i vurderingsperioden (data fra Landsskogtakseringen). Arealtapet er samlet vurdert til om lag 15% i vurderingsperiode nåtid Dette er under grensen for NT etter A-kriteriet. 
B-kriteriet 
Utbredelsesareal og antall forekomstruter overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet.  
C/D-kriteriet  
Det drives lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, og om lag 5 % av arealet er vurdert avvirket i vurderingsperiode nåtid. Arealtapet (100 % forringelse) fra utbygging, omdisponering og skogbrukstiltak som gir arealtap er vurdert til om lag 15 % i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). Samlet forringelse og arealtap med over 50 % forringelse vurderes dermed å påvirke om lag 20 % vurderingsenhetens areal. Totalt nedfall av nitrogen er redusert over tid (Austnes ml. 2023), men kan fortsatt ha en negativ påvirkning på epifyttfloraen av lav i de oseaniske skogene. Nitrogenforurensing er vurdert å påvirke en stor arealandel av de oseaniske barskogene, men graden av forringelse på økosystemet på grunn av dette er trolig under 20 %. Vurderingsenheten ligger under kriteriene for NT. 
E-kriteriet 
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 
Konklusjon 
Sørlig, frisk og fattig oseanisk barskog er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt – LC.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Forurensing

  • Atmosfærisk

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.  
Sørlig, frisk og fattig oseanisk barskog opptrer på kalkfattig berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone i oseanisk seksjon. Vurderingsenheten finnes i en stripe ytterst langs kysten fra Vest-Agder i sør til søndre del av Nordland. De delene av denne vurderingsenheten som også oppfyller kravene til fattig boreonemoral regnskog er begrenset til et område fra sørlige Rogaland til grensa mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (Steinsvåg m.fl. 2018). 

I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975 er det visse systematisk skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005-2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår forskjellig ut for de ulike vurderingsenhetene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke inkluderte arealet i vurderingsenheten har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.   
En betydelig del av totalarealet av vurderingsenheten er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975. Dette bidrar til at estimatene er usikre. Vi vurderer at det ikke inkluderte arealet generelt har betraktelig lavere arealtap og forringelse.  
Estimert totalareal med sørlig, frisk og fattig oseanisk barskog er beregnet til ca. 1000 -1200 km2 (basert på Landsskogtakseringen og ANO). Vurderingsenheten er antatt å forekomme i over 140 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 120 000 km2. 

Naturtypen har kjent forekomst i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Lund E, Aas W, Høgåsen T og Larssen T (2012). Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge. Oppdateringer med perioden 2007-2011. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 1135: 1:21. http://hdl.handle.net/11250/216172
• Steinsvåg KMF, Blindheim T, Gaarder G, Høitomt T, Ihlen PG og Langhelle ML (2018). Naturfaglige registreringer i kystfuruskog. Sammenstilling av kartleggingsresultater 2012-2017. Miljøfaglig Utredning rapport 2018-10, 111s. ISBN 978-82-8138-916-8. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m926/m926.pdf
• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Framstad E (red) (2017). Terrestrisk naturovervåking i 2016: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1376 http://hdl.handle.net/11250/2452619
• Austnes K, Gundersen CB, Sample JE og Lund E (2023). Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s. https://hdl.handle.net/11250/3172922
• Blom HH, Gaarder G, Ihlen P G, Jordal JB og Evju M (2015). Fattig boreonemoral regnskog – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. - NINA Rapport 1169. 97s. http://hdl.handle.net/11250/2373006