Lavalpin grunn kalkrik sedimentbunn i innsjø av blokker

NiN-kode LA02-M020-07 Les mer om naturtypen

Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet i lavalpin sone (Innsjøbunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: onsdag 15. oktober 2025 18:48

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter sonen med sedimentbunn av stein og blokk (DK_ EF) fra strandkanten og så langt ned mot dypet som planter vokser (kompensasjonsdypet, DL_e). Kartleggingsenheten omfatter kalktrinnene KA_efghi, dvs. kalsiuminnhold større enn 4 mg Ca/L. Denne kartleggingsenheten tørrlegges periodevis i de øvre deler (strandkanten), men svært sjelden eller aldri i den nederste sonen (plantebelte), fordi denne ligger under normal lavvannstand.  Kartleggingsenheten inneholder vannplanter der det ligger finere sediment mellom stein og blokk. Relativt kalkrik til svært kalkrik berggrunn og løsmasser som fyllitt, leirskifer, grønnstein, grønnskifer, dolomitt, marmor eller kalkstein, kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. 

Vurderingsenheten forekommer i kalksjøer som er en utvalgt naturtype.

Oppsummering

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Vurderingsenheten Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet i lavalpin sone inngår i svært kalkrike innsjøer i i lavalpin sone. Typen er muligens noe påvirket av vassdragsregulering (?), ellers vurderes den som lite påvirket. Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 7%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 21%, hvilket tilsier at vurderingsenheten Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet vurderes som uten risiko (LC) i henhold til C-kriteriet.  

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Forurensing

    Omfang
    Ukjent

    Alvorlighetsgrad
    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom
    Pågående

De tre viktigste påvirkningsfaktorene for svært kalkrike innsjøer er eutrofiering, vassdragsregulering (39 % av arealet, hvor sterkt endrede typer ikke er inkludert), og arealbruk nær innsjøene. Infrastrukturindeksen som er brukt i våre beregninger tar i begrenset grad hensyn til eutrofiering. Andel forringet areal for eutrofiering er derfor ekspertvurdert med utgangspunkt i data fra Vann-Nett.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet i lavalpin sone inngår i kalkrike innsjøer. Disse forekommer i sentrale fjellområder i Sør-Norge og indre og høyereliggende strøk av Nordland, Troms og Finnmark. Berggrunnen i nedbørfeltet til disse innsjøene kan bestå av fyllitt, gabbro, amfibolitt, leirskifer, grønnstein eller grønnskiferdolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for svært kalkrike innsjøer større enn 0,0025 kvkm i alpin sone, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 649 kvkm.

Naturtypen kan forekomme i kalksjøer, som er en utvalgt naturtype (UN).

Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Kalkrik innsjø-sedimentbunn av blokker i strandkant og karplantebeltet i lavalpin sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/311. Nedlastet 18.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler