Sørlig blåbær-bærlyngskog med bartrær i mellomseksjonene

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig blåbær-bærlyngskog med bartrær i mellomseksjonene opptrer på fattig mark i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige dominerende treslag er gran og furu, mens boreale lauvtrær som bjørk, osp, rogn og selje, og edellauvtrær som hassel og eik kan inngå, til dels i blanding, men også som relativt kortvarige suksesjonsfaser i forbindelse med hogst. Gjengroings- eller tilplantingsarealer på tidligere beitemark eller jordbruksmark inngår ikke, ei heller barskog på gjennomgripende grøftet myr eller torvmark.

Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne naturtypen, men hovedtyngden av forekomster er knyttet til sterkt oseanisk seksjon O3. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene. 

A. Reduksjon i totalarealet

Arealtap i naturtypen etter 1975 er vurdert til ca. 8 %, med en noe større andel knyttet til utbygging og omdisponering av areal enn til hogst og andre skogbrukstiltak som fører til tap av lite endret skogsmark. I framtiden er det sannsynlig at arealtapet forårsaket av nedbygging og omdisponering av areal vil fortsette på omtrent samme nivå, mens tap knyttet til for tidlig andregangs flatehogst og klimaendringer vil øke. For vurderingsperiode nåtid vurderes arealtapet til å være om lag 10 %, under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesarealet er stort (ca. 300 000 km²), og antall forekomstruter er høyt (over 1200). Sørlig blåbær-bærlyngskog med bartrær i mellomseksjonene oppfyller ikke terskelverdi for NT etter B-kriteriet.   

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Biotisk forringelse i forbindelse med åpen hogst av sørlig blåbær-bærlyngskog med bartrær i mellomseksjonene er vurdert å påvirke 15–20 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1986–2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til utbygging, omdisponering av areal, for tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak på ca. 10 %. Forringelse og arealtap får dermed en samlet forringelse på over 50 % for 25–30 % av arealet, noe som er like under terskelverdi for NT etter D2b-kriteriet.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Konklusjon

Sørlig blåbær-bærlyngskog med bartrær i mellomseksjonene ligger under terskelverdi for NT etter A-kriteriet, og opp til grensa for NT etter D2b-kriteriet. Føre-var-hensyn tilsier at naturtypen vurderes som nær truet – NT, basert på D-kriteriet.  

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Kun i fremtiden

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

      • Uttak av død ved (stående *gadd* og liggende *læger*)

        Omfang

        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad

        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Sørlig blåbær-bærlyngskog med bartrær i mellomseksjonene finnes vidt utbredt både på Østlandet, Sørlandet, i kyststrøkene på Vestlandet og nord til midtre Nordland. Naturtypen opptrer på kalkfattig berggrunn i boreonemoral og sørboreal sone i midtseksjonene. Tyngdepunktet for grandominerte utforminger er Østlandet, Sørlandet og deler av Trøndelag og Nordland, mens furudominerte utforminger finnes i hele boreonemoral og sørboreal sone i midtseksjonene, og er dominerende på Vestlandet. Fattige utforminger av boreonemoral og boreal regnskog, inkludert kystfuruskog og grandominert regnskog, kan inngå i naturtypen.

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landsskogtakseringen. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å benytte treslagskart fra Skogressurskart (SR16) kombinert med Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU). 

I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975, er det visse systematiske skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005–2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår forskjellig ut for de ulike naturtypene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke-inkluderte arealet i naturtypen har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.

En mindre del av totalarealet av naturtypen er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975. Dette bidrar til at arealestimatene er noe usikre. Vi vurderer at det ikke-inkluderte arealet generelt har betraktelig lavere arealtap og forringelse. 

Estimert totalareal for naturtypen er beregnet til 15 000–17 000 km² (basert på Landsskogtakseringen). Sørlig blåbær-bærlyngskog med bartrær i mellomseksjonene er antatt å forekomme i over 1200 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 300 000 km². 

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
• Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf