Nordlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær opptrer på kalkfattig mark i mellomboreal og nordboreal sone. Naturtypen inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog, blåbær-fuktskog og noe lyngskog. Dominerende treslag en først og fremst furu, men gran kan lokalt være dominerende der den går helt ut til kysten. Boreale lauvtrær som bjørk, rogn og selje, og edellauvtrær som hassel, svartor og eik kan inngå, til dels i blanding, men også som relativt kortvarige suksesjonsfaser i forbindelse med hogst eller andre naturlige forstyrrelser. Gjengroings- eller tilplantingsareal på tidligere jordbruks- eller beitemark inngår ikke, ei heller barskog på gjennomgripende grøftet myr eller torvmark. 

Fattige utforminger av boreal regnskog, inkludert kystfuruskog og grandominert regnskog, samt olivinskog, kan inngå i naturtypen. Regnskog med særegent mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne typen. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene.  

A. Reduksjon i totalarealet

Arealtap i naturtypen i vurderingsperioden nåtid (1985–2035) er anslått til 10–15 %, der en større del er knyttet til utbygging og omdisponering av areal enn til skogbrukstiltak. Estimatet er usikkert på grunn av begrenset datagrunnlag. I framtiden er det vurdert at arealtapet forårsaket av nedbygging og omdisponering vil fortsette på omtrent samme nivå, mens en sannsynligvis vil få noe økt tap knyttet til tidlig andregangs flatehogst. Arealtapet er under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet.  

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesarealet (ca. 160 000 km²) og antall forekomstruter (ca. 220) er høyere enn terskelverdi for NT etter B-kriteriet.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Biotisk forringelse i forbindelse med åpen hogst er en viktig forringelsesfaktor for nordlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær, og er vurdert å ligge mellom 10 og 15 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985–2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til utbygging, omdisponering av areal, for tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak på ca. 10–15 %. Totalt nedfall av nitrogen er redusert over tid, men kan fortsatt ha en negativ påvirkning på epifyttfloraen av lav i de oseaniske skogene. Nitrogenforurensing er vurdert å påvirke en stor arealandel av de oseaniske barskogene, men graden av forringelse på økosystemet er trolig under 20 %. Samlet vurderes 25–30 % av arealet av naturtypen til å være over 50 % forringet, helt på grensa for terskelverdi for NT etter D2b-kriteriet.  

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Nordlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær ligger under terskelverdi for NT etter A-kriteriet, og på grensa for NT etter D2b-kriteriet. Siden også datagrunnlaget for vurderingene er usikkert, tilsier føre-var hensyn at vi vurderer at naturtypen er nær truet – NT. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Nordlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær opptrer på kalkfattig berggrunn i mellomboreal og nordboreal sone i oseanisk seksjon. Naturtypen finnes i en stripe langs kysten fra Rogaland i sør til Lofoten i Nordland i nord.

Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert beite og slått, og en del av dette i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget med hensyn på å skille naturtypen mot kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon. Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landsskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Utbredelsesområde og antall forekomstruter er beregnet ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen, som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975, er det visse systematisk skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005–2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår forskjellig ut for de ulike naturtypene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke-inkluderte arealet i naturtypen har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.

En betydelig del av totalarealet av denne naturtypen er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975, og i tillegg er arealgrunnlaget bestående av få prøveflater (ca. 20). Dette innebærer at arealestimatene er usikre. Totalareal med nordlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med bartrær er estimert til ca. 300 km² (basert på Landsskogtakseringen og ANO). Naturtypen er estimert å forekomme i ca. 220 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til ca. 160 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Lund E, Aas W, Høgåsen T og Larssen T (2012). Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge. Oppdateringer med perioden 2007-2011. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 1135: 1:21. http://hdl.handle.net/11250/216172
• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Framstad E (red) (2017). Terrestrisk naturovervåking i 2016: Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater. NINA Rapport 1376 http://hdl.handle.net/11250/2452619
• Austnes K, Gundersen CB, Sample JE og Lund E (2023). Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s. https://hdl.handle.net/11250/3172922
• Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf
• SSB (2025). Avvirkning av industrivirke for salg, etter treslag. Tabell 07412, Statistikkbanken. Hentet april 2025. www.ssb.no/statbank/table/07412
• Blom HH, Gaarder G, Ihlen P G, Jordal JB og Evju M (2015). Fattig boreonemoral regnskog – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. - NINA Rapport 1169. 97s. http://hdl.handle.net/11250/2373006