Nordlig blåbær-bærlyngskog med bartrær i mellomseksjonene

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk og fattig barskog i midtseksjonene opptrer på fattig mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige dominerende treslag er gran og furu, mens boreale lauvtrær som bjørk, osp, rogn og selje kan inngå, til dels i blanding, men også som relativt kortvarige suksesjonsfaser i forbindelse med hogst. Fattige utforminger av boreonemoral og boreal regnskog, inkludert kystfuruskog og grandominert regnskog, samt olivinskog, inngår i vurderingsenheten. Gjengroings- eller tilplantingsarealer på tidligere beitemark eller jordbruksmark inngår ikke, ei heller barskog på gjennomgripende grøftet myr eller torvmark. Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne vurderingsenheten, men hovedtyngden av forekomster er knyttet til sterkt oseanisk seksjon O3. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene. 

A-kriteriet 
Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er beregnet til ca. 5 %, med omtrent samme andel knyttet til utbygging og omdisponering av areal som til hogst og andre skogbrukstiltak som fører til tap av lite endret skogsmark. I framtiden er det sannsynlig at arealtapet forårsaket av nedbygging og omdisponering av areal vil fortsette på omtrent samme nivå, mens tap knyttet til for tidlig andre gangs flatehogst vil øke. For vurderingsperiode nåtid vurderes arealtapet til å være 5-10 %, under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet.  
B-kriteriet 
Utbredelsesarealet er stort (ca. 650 000 km2) og antall forekomstruter er høyt (over 2 200). Nordlig, frisk og fattig barskog i mellomseksjonene ligger under terskelverdi for NT etter B-kriteriet.   
C-kriteriet 
Hvis C er viktigst, skriver vi alt her, hvis like viktig/uviktig så slår vi sammen til C/D-kriteriet. 
D-kriteriet 
Hvis D er viktigst, skriver vi alt her, hvis like viktig/uviktig så slår vi sammen til C/D-kriteriet. 
C/D-kriteriet (flytte hele til D-kriteriet) 
Biotisk forringelse i forbindelse med åpen hogst av nordlig, frisk og fattig barskog i midtseksjonene er vurdert å påvirke 15-20 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1986-2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til utbygging, omdisponering av areal, for tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak på ca. 5 %. Forringelse og arealtap får derfor en samlet forringelse på over 50 % på ca. 20-25 % av arealet, som er under terskelverdien for NT etter D-kriteriet.  
E-kriteriet 
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 
Konklusjon 
Nordlig, frisk og fattig barskog i midtseksjonene er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt – LC. 

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Nordlig, frisk og fattig barskog i midtseksjonene finnes vidt utbredt over store deler av Norge, men avgrenses til indre og høyereliggende områder i Sør-Norge, og går helt ut til kysten i det meste av resten av landet. Vurderingsenheten opptrer på frisk mark på kalkfattig berggrunn i mellom- og nordboreal sone i midtseksjonene (O2, O1 og OC). Tyngdepunktet for grandominerte utforminger er Østlandet, Sørlandet og deler av Trøndelag og Nordland, mens furudominerte utforminger finnes i hele utbredelsesområdet og er dominerende på Vestlandet og nord for Saltfjellet.  
Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.  
I datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen som er inkludert i beregningene for å estimere arealtap og forringelse i perioden siden 1975 er det visse systematisk skjevheter. I hovedsak handler dette om arealer i fjellskog og i Finnmark, fordi prøveflater fra disse arealene ikke ble inkludert i takstarealet før i perioden 2005-2010. I tillegg er det en del prøveflater i uproduktiv skog som av ulike grunner mangler data for de avgjørende variablene som ligger til grunn for beregningene. Dette slår forskjellig ut for de ulike vurderingsenhetene. I den samlede vurderingen i forbindelse med kriteriene har vi lagt til grunn at det ikke inkluderte arealet i vurderingsenheten har en lavere grad av påvirkning (arealtap og forringelse) enn de beregnede estimatene.   
En betydelig del av totalarealet av denne vurderingsenheten er ikke inkludert i datagrunnlaget fra Landsskogtakseringen for å beregne arealtap og forringelse i perioden siden 1975. Dette bidrar til at arealestimatene er noe usikre. Vi vurderer at det ikke inkluderte arealet generelt har betraktelig lavere arealtap og forringelse.
Estimert totalareal for vurderingsenheten er anslått til 22 000-24 000 km2 (basert på Landsskogtakseringen). Sørlig frisk og fattig barskog i midtseksjonene er antatt å forekomme i over 2 200 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 650 000 km2.

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
• Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf