Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn

NiN-kode LC02-M020-04 Les mer om naturtypen

Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i boreonemoral og sørboreal sone (Innsjøbunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU C1
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: mandag 10. november 2025 15:12

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje omfatter finkornet svært kalkrik (KA_hi) bunn med høyt innhold (>10 %) av delvis nedbrutt og sedimentert organisk materiale, såkalt dy og gytje (ST_F). Det organiske materialet kommer fra rester av planter, dyr og torvmoser, og kan ha passert tarmkanalen til virvelløse dyr. Begrepene "dy" og "gytje" betegner ytterpunktene for en gradvis variasjon i egenskaper hos dette materialet. Med «dy» menes oftest ukonsoliderte (løse og vannmettede) sedimenter, hovedsakelig bestående av utfelte humuspartikler og torvmosesrester, for det meste tilført fra omkringliggende myr (produsert alloktont). «Gytje» er ikke så vanlig og består av sedimenter med rester av planter og dyr produsert i innsjøen. Dy er, liksom torvmosene, ofte knyttet til sure miljøer, mens gytje er knyttet til kalkrike, produktive miljøer. Bunnens løse struktur gjør den lite egnet som substrat for fastsittende organismer, men kransalgene er tilpasset til å leve i slike miljøer. Svært kalkrik berggrunn med tilhørende løsmasser av dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer i nedbørfeltet kan gi grunnlag for denne naturtypen. Innsjøer som ligger på marine avsetninger vil også kunne ha innsjøbunn med denne naturtypen. 

Typen forekommer i kalksjøer, som er en utvalgt naturtype.

Oppsummering

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4–20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For innsjøbunn er arealbruksindeksen for naturtypene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for naturtypene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

Naturtypen sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn inngår i svært kalkrike innsjøer i boreonemoral og sørboreal sone. Typen er særlig påvirket av eutrofiering, samt utbygging og nedbygging (særlig i små svært kalkrike vannforekomster). Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 73%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 31%. Dette tilsier i utgangspunktet en vurdering som nær truet (NT) i henhold til C-kriteriet, før det blir korrigert for hensynet til eutrofiering. Eutrofiering, som er den klart største påvirkningen for kalksjøer, er i begrenset grad inkludert i infrastrukturindeksen. Beregning ved hjelp av trofiindeksen for vannplanter, som benyttes i vannforskriften, viser at 69 % av innsjøene havner i moderat eller dårligere tilstand. Det er derfor grunnlag for å øke graden av forringelse for C-kriteriet til ≥ 50 %. Vurderingen er basert på arealberegninger med infrastrukturindeksen og ekspertskjønn med bakgrunn i data analysert i henhold til vannforskriften. Svært kalkrike innsjøer utgjør 1 % av alt innsjøareal i Norge, og lokalitetene særlig i boreonemoral og sørboreal sone ligger i områder hvor det foregår stor jordbruksaktivitet, i tillegg til at flere av områdene er bebygd. 

Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn er vurdert til kategorien sårbar (VU) i henhold til C-kriteriet.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Forurensing

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

De tre viktigste påvirkningsfaktorene for svært kalkrike innsjøer er eutrofiering, vassdragsregulering (39 % av arealet, hvor sterkt endrede typer ikke er inkludert), og arealbruk nær innsjøene. Infrastrukturindeksen som er brukt i våre beregninger tar i begrenset grad hensyn til eutrofiering. Andel forringet areal for eutrofiering er derfor ekspertvurdert med utgangspunkt i data fra Vann-Nett.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter 188 1 18 800

Sørlig svært kalkrik fin organisk innsjøbunn inngår i svært kalkrike innsjøer, og forekommer i lavereliggende indre strøk på Østlandet, langs kysten fra Østfold og nord til nordre Nordland, men med spredt forekomst på nordre Vestland og i Nordland. Naturtypen er vanligst i innsjøer omgitt av skog og myr i områder med svært kalkrik berggrunn  som som dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for moderat kalkrike innsjøer større enn 0,0025 km² i boreonemoral og sørboreal sone, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 24 km².

Se Bakkestuen m.fl. (2025) for arealberegning og vurdering av tilstand.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i boreonemoral og sørboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/350. Nedlastet 18.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone