Svært kalkrik fin organisk innsjøbunn i høyfjellet

NiN-kode LC02-M020-04 Les mer om naturtypen

Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i mellom- og høyalpine og -arktiske soner (Innsjøbunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: onsdag 15. oktober 2025 18:49

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje LC02-020-04 omfatter finkornet svært kalkrik (KA_hi) bunn med høyt innhold (>10 %) av delvis nedbrutt og sedimentert organisk materiale, såkalt dy og gytje (ST_F). Det organiske materialet kommer fra rester av planter, dyr og torvmoser, og kan ha passert tarmkanalen til virvelløse dyr. Begrepene "dy" og "gytje" betegner ytterpunktene for en gradvis variasjon i egenskaper hos dette materialet. Med «dy» menes oftest ukonsoliderte (løse og vannmettede) sedimenter, hovedsakelig bestående av utfelte humuspartikler og torvmosesrester, for det meste tilført fra omkringliggende myr (produsert alloktont). «Gytje» er ikke så vanlig og består av sedimenter med rester av planter og dyr produsert i innsjøen. Dy er, liksom torvmosene, ofte knyttet til sure miljøer, mens gytje er knyttet til kalkrike, produktive miljøer. Bunnens løse struktur gjør den lite egnet som substrat for fastsittende organismer, men kransalgene er tilpasset til å leve i slike miljøer. Svært kalkrik berggrunn med tilhørende løsmasser av dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer i nedbørfeltet, kan gi grunnlag for denne naturtypen.  Innsjøer som ligger på marine avsetninger, vil også kunne ha innsjøbunn med denne naturtypen. 

Oppsummering

Datagrunnlaget for innsjøer bygger på modellert kalkinnhold < 4 mg, 4- 20 mg og > 20 mg Ca/l) i stillestående vann fra N5 større enn 250 m2, fordelt på biogeografiske soner (Bakkestuen m.fl. 2025). For alle innsjøene er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023). For de limniske vurderingsenheterne for innsjøbunn er arealbruksindeksen for kartleggingsenhetene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkning. Arealer med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket. Påvirkede arealer er grunnlaget for å beregne andel forringet areal. Graden av forringelse beregnes fra den summerte arealbruksindeksen for vurderingsenhetene i en innsjø, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13).

FORELØPIG:

Vurderingsenheten Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i mellom- og høyalpine og -arktiske soner inngår i svært kalkrike innsjøer i mellom- og høyalpine og -arktiske soner. Den vurderes som lite påvirket. Basert på infrastrukturindeksen er andel forringet areal for naturtypen vurdert til 7%, mens grad av biologisk forringelse er anslått til 21%, hvilket tilsier at vurderingsenheten vurderes som uten risiko (LC) i henhold til C-kriteriet.  

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Ingen trussel

    Omfang
    Ukjent

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i mellom- og høyalpine og -arktiske soner eksisterer trolig ikke.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i mellom- og høyalpine og -arktiske soner inngår i svært kalkrike innsjøer, og forekommer i høyfjellet i sentrale fjellområder i Sør-Norge (Oppland og Sogn og Fjordane), og ytterkysten av nord-Finnmark. Vurderingsenheten er vanligst i innsjøer omgitt av skog og myr i områder med svært kalkrik berggrunn  som som dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer tilhørende løsmasser i nedbørfeltet. Det samlede arealet for svært kalkrike innsjøer større enn 0,0025 kvkm i alpin sone, som ikke er sterkt endret, er beregnet til 44 kvkm.

Se Bakkestuen m.fl. 2025 for arealberegning og vurdering av tilstand.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Svært kalkrik innsjøbunn av dy og gytje i mellom- og høyalpine og -arktiske soner. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/353. Nedlastet 18.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomalpin/mellomarktisk sone
Høyalpin/nordarktisk sone