Oksygenfri kalkrik innsjøbunn

NiN-kode LC04-M020-05 Les mer om naturtypen

Anoksisk innsjøbunn betinget av kalkrikt vann (Innsjøbunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT C1
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Ferskvann
sist endret: tirsdag 11. november 2025 10:13

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter innsjøbunn som permanent har et oksygeninnhold under 2 mg O₂/L som følge av høye konsentrasjoner av kalsium, noe som kan påvirke vannkjemien og bidra til redusert oksygentilførsel til bunnvannet (Hongve 1980).

Naturtypen forekommer i kalksjøer, som er en utvalgt naturtype.

Oppsummering

Det finnes minst 23 innsjøer spredt over hele landet som er naturlig meromiktiske. I tillegg har Statens vegvesen registrert 43 innsjøer med et saltholdig bunnsjikt som kan være dannet som følge av veisalting (Saunes 2024). Det er sannsynlig at et ukjent antall av innsjøene som er registrert som påvirket av veisalting, også er naturlig meromiktiske. Her har vi angitt arealet for innsjøer som naturlig har et anoksisk lag i bunnen. Det totale arealet av anoksisk innsjøbunn er imidlertid ukjent, ettersom det kun er den dypeste delen av innsjøene som er anoksisk.

Vi har ikke vurdert A-kriteriet, da vi mangler data for antall og andel vannforekomster som har gått tapt i løpet av de siste 50 årene. Arealdefinisjonene i B-kriteriet dekker store deler av landet, noe som medfører at Anoksisk innsjøbunn vurderes som LC (uten risiko) etter dette kriteriet. Siden arealet av bunnlaget med anoksisk vann er ukjent, har vi for C-kriteriet vurdert antall påvirkede innsjøer i forhold til antall upåvirkede innsjøer. Påvirkning er vurdert ut fra en beregnet arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad mfl. 2023). For innsjøbunn er arealbruksindeksen for naturtypene i hver innsjø vektet mot areal og summert til en samlet påvirkningsgrad. Arealer med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks over 2 regnes som påvirket. Ved vurdering etter C-kriteriet er 65 % av lokalitetene vurdert som påvirket. Naturtypen er påvirket av en rekke faktorer, inkludert vannkraftregulering, landbruk og andre fysiske inngrep. Den gjennomsnittlige arealbruksindeksen er 5, noe som tilsvarer en grad av biotisk forringelse på 38 %.

Innsjøtypen kan påvirkes av utslipp med høyere massetetthet enn innsjøvannet, noe som gjør at utslippene synker til bunnen og endrer sammensetningen av bunnvannet. I tillegg kan vassdragsutbygging og regulering endre vannets strømninger og sirkulasjonsmønstre, og føre til at det stillestående bunnsjiktet blandes bort.

Totalt vurderes naturtypen oksygenfri kalkrik innsjøbunn som NT på rødlista.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Ukjent

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Forurensing

    Omfang
    Ukjent

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Menneskelig forstyrrelse

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

De tre viktigste påvirkningsfaktorene for oksygenfri kalkrik innsjøbunn er forurensning, menneskelig påvirkning og habitatendringer.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 74 165 041
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Datagrunnlaget er basert på modellert areal og kjent antall for følgende typer: oksygenfri innsjøbunn med gammelt havvann, oksygenfri salt kildevannsinnsjøbunn, oksygenfri jernholdig innsjøbunn, oksygenfri kalkrik innsjøbunn, oksygenfri svovelrik innsjøbunn og oksygenfri humusrik innsjøbunn (Bakkestuen mfl. 2025). Det foreligger ikke tilstrekkelige data til å skille mellom disse typene. Det finnes sannsynligvis flere innsjøer enn det som er oppgitt her, men mørketallet er ukjent.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Nordland, Svalbard landområder og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Bakkestuen, V., Dervo, B.K., Erikstad, L., Gregersen, F., Mjelde, M., Pettersen, R., Schartau, A.K. & Velle, G. 2025. Modellering av limniske naturtyper og metode for beregning av påvirkning i ferskvann og brakkvann. NINA Rapport 2595. Norsk institutt for naturforskning. ISBN: 978-82-426-5413-7.
  • Saunes, H. 2024. Undersøkelse av veinære innsjøer. Innsjøundersøkelsen 2023. Statens Vegvesen rapporter Nr 974. 126 sider.
  • Hongve, D. Chemical stratification and stability of meromictic lakes in the Upper Romerike district. Schweiz. Z. Hydrologie 42, 171–195 1980. https://doi.org/10.1007/BF02502433

Sitering

Dervo, B., Mjelde, M. og Velle, G. (26.11.2025). Ferskvann: Vurdering av Anoksisk innsjøbunn betinget av kalkrikt vann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/360. Nedlastet 18.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.