Oseanisk blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Oseanisk blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær er edellauvdominert blåbær-bærlyngskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon. Vanlige treslag er hassel og svartor, men med stort innslag av andre edellauvtrær, boreale lauvtrær som rogn og selje og bartrær som furu. Mange oseaniske skoger er påvirket av beite, og det er en viss usikkerhet knyttet til grenseoppgangen mellom de oseaniske skogene og oseaniske kulturmarksenger, spredt tresatt og/eller i en fase av gjengroing. Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne naturtypen. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene. 

A. Reduksjon i totalarealet

Oseanisk blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær vokser på middels produktiv mark, og det er sannsynlig at det har vært et stort arealtap historisk, både til oppdyrking og til bruk som beitearealer. Tap til jordbruksproduksjon ligger imidlertid til aller største del utenfor vurderingsperioden, som starter i 1975. Arealtap i typen etter 1975 er først og fremst knyttet til utbygging og til treslagsskifte til gran og/eller fremmede treslag. En del av utbyggingen og treslagsskiftet har imidlertid skjedd før 1975, og inngår derfor ikke i vurderingsgrunnlaget. Plantesykdommer (se D-kriteriet) kan, i kombinasjon med fremmede treslag, føre til arealtap av oseanisk blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær ved at stedegne edellauvtrær dør og arealet blir dominert av fremmede treslag som platanlønn, eller av boreale lauvtrær og bartrær. Totalt arealtap er estimert til under 10 % i de siste 50 år (Landsskogtakseringen), og er derved under terskelverdi for NT (>20 %). Det er ikke sannsynlig at arealtap alene vil overskride terskelverdi for NT (>20 %) i noen av tidsvinduene.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Oseanisk blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse (langs kysten fra Vest-Agder til Trøndelag) og nesten 100 forekomstruter i Norge, og er under terskelverdi for NT etter kriteriene B1 og B2.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Naturtypen forringes av tidligere og pågående hogst, og i noen grad av treslagsskifte. Foreløpige vurderinger, basert på data fra Landsskogtakseringen viser at mellom 20 og 25 % av arealet som var i eldre skog i 1975 nå er avvirket, og dermed over 50 % forringet. Sammen med utbygging på mellom 5 og 10 % gir dette en forringelsesgrad på over 50 % på omtrent 30 % av arealet. Tallene gjenspeiler først og fremst situasjonen i midtseksjonene, da datagrunnlaget er størst der, men vi antar her at situasjonen er lignende også i oseanisk seksjon.

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag, og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, i et endret klima. Sammen med forringelse fra fremmede arter, plantesykdommer, hjortebeite og vedhogst anslår vi derfor at over 30 % av arealet er over 50 % forringet. Det er sannsynlig at den totale graden av forringelse og andel areal som er forringet vil holde seg på dagens nivå fremover, til tross for at et endret klima vil kunne gi mer forringelse knyttet til fremmede arter og plantesykdommer. Vi begrunner dette med at edellauvtrær kan få en større utbredelse i et endret klima (GreenPlan) og ved økt fokus på hensyn til edellauvskoger i skogbruket. Naturtypen vurderes som nær truet (NT) basert på D-kriteriet. 

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Oseanisk blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær vurderes som nær truet – NT basert på D-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning fra stedegne arter

  • Påvirker habitatet

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Oseanisk blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær opptrer på fattig berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone i sterkt oseanisk seksjon. Naturtypen finnes på Sør-Vestlandet, og spredt langs etter kysten opp til Nordland. Forekomster med hassel finnes spredt helt opp til Nordland, men mange av disse ligger trolig på noe rikere grunn. Totalareal edellauvdominert blåbær- og bærlyngskog i boreonemoral til sørboreal sone er anslått til ca. 320 km². Mesteparten av dette er i midtseksjonene (31 av 34 flater i Landsskogtakseringen) og naturtypen i oseanisk seksjon dekker anslagsvis ca. 20 km². Analyser av kartlagte naturtypelokaliteter med edellauvskog på fattig grunn i oseanisk seksjon viser at ca. 10 km² er kartlagt. Da datagrunnlaget er svakt, kan det virkelige tallet både være høyere og lavere. Oseanisk blåbær-bærlyngskog med edellauvtrær antas å forekomme i 97 forekomstruter. Dette er basert på at dette er ruter med forekomst av naturtyper med edellauvtrær, inkludert boreonemoral regnskog uten bartredominans på fattig berggrunn i oseanisk seksjon. Utbredelsesarealet er beregnet til i underkant av 120 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021). Karplanter: Vurdering av alm Ulmus glabra for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Nedlastet 25.03.2025 http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23262
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
• Michaelsen T, og Røsberg T-A (2015). Platanlønn Acer pseudoplatanus: Utbredelse og trusselvurdering i området Nordmøre - Romsdal - Sunnmøre - Nordfjord. Biometrika 3/2015: 88 pp
• Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Acer pseudoplatanus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 25. March) http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/159
• Larsson JY, Søgnen SM (2003). Vegetasjon i norsk skog - vekstvilkår og skogforvaltning. Landbruksforlaget. Oslo. 256 sider. ISBN 9788252926798.
• Matsiakh I, Menkis A (2023). An Overview of Phytophthora Species on Woody Plants in Sweden and Other Nordic Countries. Microorganisms. 2023; 11(5):1309. https://doi.org/10.3390/microorganisms11051309