Sørlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med boreale lauvtrær

NiN-kode TB01-M020-01 Les mer om naturtypen

Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 30. oktober 2025 15:04

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk og fattig boreal lauvskog i oseaniske områder opptrer på kalkfattig mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edelløvtrær, for eksempel eik og spisslønn, kan også inngå i blandingen.  Arealer med boreonemoral regnskog uten bartredominans kan inngå i vurderingsenheten. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal. Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne vurderingsenheten. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene.    

Oppsummering

A-kriteriet
Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Frisk mark er ofte produktiv, og det er rimelig å anta at en del av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En god del areal som i Landskogstakseringen er registrert som frisk og fattig boreal lauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er beregnet til over 20 % (Landsskogtakseringen), men fordi dette arealtapet også inkluderer tap av gjengrodd kulturmark så vurderer vi det som sannsynlig at arealtapet av frisk og fattig boreal lauvskog på lite endret fattig skogsmark er under 20 % og derfor under terskelverdi på A-kriteriet. 

B-kriteriet
Utbredelses- og forekomstareal overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet (flytte hele til D-kriteriet)
Det drives svært lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten og mindre enn 5 % av arealet som var i hogstklasse 5 i 1975 er nå avvirket (Landsskogtakseringen). Skogen kan lokalt være forringet på grunn av vedhogst og det kan være negativ påvirkning fra innspredning av fremmede treslag (særlig av fremmede bartrær). Nitrogenforurensing er vurdert å påvirke en stor andel av de sørligste oseaniske boreale lauvskogene, med algetilvekst på bark av lauvtrær. Sammen med arealtap tolker vi imidlertid dette slik at mindre enn 20 % av arealet er over 80 % forringet og at mindre enn 30 % av arealet er over 50 % forringet. 

E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 250 2 500
Utbredelsesareal 125 000 1,1 137 500
Antall forekomstruter 80 2 16 000

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder finnes i en stripe på Vestlandet fra Vest-Agder til søndre del av Nordland, utenfor granas naturlige utbredelsesområde. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av fattig boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder har et arealestimat på 250-500 km2, basert på ANO og Landsskogtakseringen, er antatt å forekomme i over 80 forekomstruter og utbredelsesarealet er estimert til 125 000 km2.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og sterkt oseanisk seksjon. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/38. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
Dominans av boreale lauvtrær
Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
Sterkt oseanisk seksjon