Sørlig blåbær-bærlyngskog med boreale lauvtrær i mellomseksjonene

NiN-kode TB01-M020-01 Les mer om naturtypen

Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 30. oktober 2025 15:05

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig frisk og fattig boreal lauvskog på i midtseksjonene opptrer på fattig mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i boreonemoral og sørboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edelløvtrær, for eksempel eik og spisslønn, kan også inngå i blandingen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal. Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne vurderingsenheten, men hovedtyngden av forekomster er knyttet til sterkt oseanisk seksjon O3. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene. 

Oppsummering

A-kriteriet

Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Siden frisk mark ofte er produktiv er det rimelig å anta at mye areal av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Deler av denne bruken har etter hvert opphørt, og endel arealer er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En god del areal som i Landskogstakseringen er registrert som fattig boreal lauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er beregnet til ca. 10 % (Landsskogtakseringen). Dette arealtapet inkluderer trolig også tap av gjengrodd tidligere kulturmark og arealtapet knyttet til vurderingsenheten er derfor trolig noe lavere. Arealtapet er under terskelverdi (>20 %) på A-kriteriet. 

B-kriteriet

Utbredelses- og forekomstareal overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet (flytte hele til D-kriteriet)

Andelen skog i vurderingsenheten som var i hogstklasse 5 i 1975 og nå er avvirket er beregnet til ca. 20 % (Landsskogtakseringen). Da det er sannsynlig at en del av dette var jordbruksmark i sein gjenvekstsuksesjonsfase vurderes det som sannsynlig at det forringende arealet av vurderingsenheten ligger nærmere 15 %. Samlet er arealtap og forringelse vurdert å påvirke mindre enn 30 % av arealet med mer enn 50 % forringelse.

E-kriteriet

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 700 2,5 4 250
Utbredelsesareal 250 000 1,1 275 000
Antall forekomstruter 300 1,1 33 000

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene finnes vidt utbredt både på sentrale deler av Østlandet, Sørlandet, i fjordstrøkene på Vestlandet og Trøndelag, og med innslag opp til midtre Nordland. Den opptrer oftest som mindre flekker med eldre lauvskog på areal som er forstyrret av naturlige forstyrrelser tilbake i tid. Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert til og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert fattig frisk mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av eldre fattig boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og ANO.  

Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene har et arealestimat på 1700-4400 km2, basert på ANO og Landsskogtakseringen. Sørlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene områder er antatt å forekomme i over 300 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til over 250 000 km2.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/39. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
Dominans av boreale lauvtrær
Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
Klart oseanisk seksjon
Svakt oseanisk seksjon
Overgangsseksjon