Nordlig oseanisk blåbær-bærlyngskog med boreale lauvtrær

NiN-kode TB01-M020-01 Les mer om naturtypen

Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: torsdag 30. oktober 2025 15:05

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig frisk og fattig boreal lauvskog i oseaniske områder opptrer på kalkfattig mark i mellomboreal og nordboreal sone. Vurderingsenheten inkluderer både bærlyngskog, blåbærskog og blåbær-fuktskog. Vanligste treslag er bjørk, men selje, rogn, osp, hegg og gråor kan inngå sammen med spredte bartrær. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, ikke heller gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal. Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne vurderingsenheten. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene.   

Oppsummering

A-kriteriet
Flere steder har arealer av denne vurderingsenheten enheten gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Frisk mark er ofte produktiv, og det er rimelig å anta at en del av denne vurderingsenheten fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og delvis tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En god del areal som i Landskogstakseringen er registrert som frisk og fattig boreal lauvskog kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Arealtapet er estimert til mellom 5 og 10 % og er derfor under terskelverdi på A-kriteriet. 

B-kriteriet
Utbredelsesareal og antall antatte forekomstruter overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C/D-kriteriet
Det drives svært lite kommersielt skogbruk i denne vurderingsenheten, men den kan lokalt være viktig for produksjon av ved. Datagrunnlaget for å vurdere hvor stor andel av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 og nå er nå avvirket er svakt, men antatt å ligge under 5 %. Samlet arealtap og forringelse overskrider ikke terskelverdi for NT etter D-kriteriene. 

E-kriteriet
Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 490 1,1 539
Utbredelsesareal 125 000 1,1 137 500
Antall forekomstruter 30 3 9 000

Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder finnes i en stripe i sterkt oseanisk seksjon (O3) i Vest-Norge fra Rogaland i sør til Lofoten i Nordland i nord. Nord og øst for Lofoten overtar nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i midtseksjonene (O2-OC). 

Fordi mange friske skoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert og beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert fattig mark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av fattig boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Fordi det i liten grad har vært prioritert kartlegging av fattig boreal lauvskog i oseanisk seksjon er det et større mørketall på forekomstruter for denne vurderingsenheten enn for de kalkrike vurderingsenhetene. 

Arealberegninger for totalareal er basert på ANO, med justering av treslagssammensetning basert på treslagsfordeling i ulike regioner fra Landsskogtakseringen. Arealtap er estimert ved å bruke gjennomsnittlig tapsrate i mellomboreal og nordboreal sone basert på et utvalg av flatene fra Landsskogtakseringen. 

Nordlig, frisk og fattig boreal lauvskog i sterkt oseaniske områder har et arealestimat på 490 km2. Vurderingsenheten er antatt å forkomme i over 55 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 125 000 km2.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Blåbær-bærlyngskog, dominert av boreale lauvtrær, i mellom- og nordboreal sone og sterkt oseanisk seksjon. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/41. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende treslagsgruppe SA-AA
Dominans av boreale lauvtrær
Bioklimatiske soner RM-SO
Mellomboreal sone
Nordboreal sone
Bioklimatiske seksjoner RM-SE
Sterkt oseanisk seksjon