Sørlig frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med bartrær

NiN-kode TB01-M020-02 Les mer om naturtypen

Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU D2a + D2b
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av biotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: tirsdag 25. november 2025 22:54

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig bærlyng-lågurtskog med bartrær er bardominert lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og storbregneskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone. Vanligste treslag er gran, men det forekommer også furudominerte friske lågurtbarskoger og barblandingsskoger på lågurtmark. Den sørlige bærlyng-lågurtskogen med bartrær har gjerne større eller mindre innslag av boreale lauvtrær og edellauvtrær. Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne naturtypen, først og fremst knyttet til sterkt oseanisk seksjon O3. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene. 

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Sørlig bærlyng-lågurtskog med bartrær vokser både på middels produktiv og høyproduktiv mark, og det er sannsynlig at de mest produktive lågurtbarskogene tidlig er tapt til jordbruksproduksjon. Mye av dette er vurdert å ligge utenfor vurderingsperioden (før 1975), men det har også vært noe arealtap knyttet til nydyrking og etablering av beiteareal i vurderingsperioden (data fra Landsskogtakseringen). Arealtap i naturtypen etter 1975 er knyttet til utbygging, jordbruksproduksjon og andregangs flatehogst før skogen har rukket å bli hogstmoden (hogstklasse 5). Beregnet arealtap fra 1975 til i dag er mellom 10 og 15 %, derav ca. 5 % fra tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak som innebærer at skogen går fra lite endret til klart endret skogsmark (Landsskogtakseringen). Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, særlig knyttet til andregangs flatehogst, da andelen skog som avvirkes før bestandet når hogstklasse 5 de siste årene er relativt høy (Bjørken 2024), og trolig økende. Arealtap i nåtid (1985–2035) er vurdert å være noe høyere (15–20 %) enn i beregnet tidsvindu fortid (1975–2025), og er rett under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Sørlig bærlyng-lågurtskog med bartrær har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse og mange forekomstruter. Antall forekomstruter (over 500) er langt over terskelverdi for NT (<55). Naturtypen oppfyller derfor ikke kriteriene for NT etter B1 eller B2.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Den viktigste biotiske forringelsen i frisk lågurtbarskog er avvirkning i form av åpen hogst. Forringelsen i forbindelse med hogst er antatt å være størst i vurderingsperioden for nåtid (1985–2035), der vi antar at mellom 25 og 30 % av arealet er over 50 % forringet av hogst. I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging eller omdisponering av areal, og tidlig andregangs flatehogst eller andre skogbrukstiltak (100 % forringelse), som lå på rundt 10–15 % i vurderingsperiode fortid og antas å være noe høyere i vurderingsperiode nåtid (15–20 %). Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelig å kvantifisere, men vil ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone, og er vurdert å gi noe arealtap av sørlig bærlyng-lågurtskog med bartrær i nåværende tidsperiode, men med økende påvirkning i fremtiden. Forringelse knyttet til slitasje og fremmede arter påvirker mindre areal, og det er ikke vurdert at forringelsen knyttet til disse faktorene alene overstiger en forringelsesgrad på 20 %. Samlet betyr dette at mellom 40–50 % av arealet er over 50 % forringet, og at over 50 % av arealet er over 30 % forringet. Begge er over terskelverdi for NT etter D-kriteriet. Fordi arealandelen er svært nært opp til 50 % og det finnes faktorer som gir forringelse som ikke er tatt direkte inn i vurderingene, vurderes sørlig bærlyng-lågurtskog med bartrær til VU basert på føre-var på D-kriteriet. 

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Konklusjon 

Sørlig bærlyng-lågurtskog med bartrær vurderes som sårbar – VU basert på føre-var under D-kriteriet. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Kun i fremtiden

  • Påvirkning på habitat

    • Landbruk

      • Skogbruk/avvirkning

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        50-80% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

      • Opphørt/redusert drift

        • Beite

          Omfang
          Ukjent

          Alvorlighetsgrad
          20-30% forringelse av tilstand

          Tidsrom
          Pågående

    • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

      • Utbygging/utvinning

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Hogst og andre skogbrukstiltak 

Avvirkning i form av åpen hogst er den viktigste negative påvirkningsfaktoren for frisk lågurtbarskog, og mellom 20 og 25 % av skogen som var i hogstklasse 5 i 1975 er nå avvirket (Landsskogtakseringen). I tillegg er mellom 10 og 15 % av skogen som var i hogstklase 4 i 1975 nå avvirket. Skogbrukstiltak som gir arealtap (for eksempel for tidlig andregangs flatehogst, grøfting og treslagsskifte) er beregnet til i underkant av 5 % av den friske lågurtbarskogen. Det har vært økt hogstaktivitet i norsk skog de siste 10–15 årene, og det er derfor sannsynlig at både forringelse og arealtap som følge av hogst er noe høyere i vurderingsperioden nåtid (1985–2035) enn det vi har data for i perioden 1975–2021. Avvirkningen i den produktive skogen har økt fra 0,4 % til 0,6 % årlig mellom 2012 og 2021 (Landsskogtakseringen), og fra 0,5 % til 0,9 % på Sørøstlandet, der mye av den sørlige bærlyng-lågurtskogen med bartrær ligger. Det samlede hogstarealet av naturtypen i vurderingsperioden nåtid (1985–2035) er vurdert å være på 25 % til 30 %.

Landbruksdirektoratet har sammenstilt data på hvor stor andel av skogen som hogges før den når hogstklasse 5 (Bjørken 2024), som viser at dette gjaldt rundt en fjerdedel av den årlige avvirkningen i perioden 2014–2023. Dette kan både være hogstuttak i forbindelse med utbyggingsprosjekter og hogstuttak i forbindelse med skogproduksjon, men det finnes ikke statistikk på fordelingen mellom disse. Andregangs åpen hogst før skogen når hogstklasse 5 regnes som endring fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark, det vil si arealtap. Beregninger fra Landsskogstakseringen viser at dette, sammen med grøfting og treslagsskifte til fremmede treslag, gjelder under 5 % av den sørlige bærlyng-lågurtskogen med bartrær. Andelen er forventet å øke noe i fremtiden. Hogst og/eller uttak av gadd (deriblant kelo) kan lokalt forringe naturtypen.  

Utbygging og slitasje 

Utbygging av infrastruktur (vei, bolig, hytter, næring, energi etc.) og omdisponering til jordbruksmark påvirker naturtypen, og mellom 5 og 10 % av arealet er tapt til nedbygging i vurderingsperiode fortid. Det er sannsynlig at utbyggingen vil fortsette også i fremtiden, i omtrent samme hastighet. Det er også sannsynlig at mange friske lågurtskoger i tilknytting til områder med høy befolkningstetthet er utsatt for slitasje, men dette er ikke tillagt stor vekt for denne typen.  

Klima 

Klimaendringene kan føre til økt frekvens av tørkesomrer, men også til ekstremvær med mye nedbør eller sterke vindkast. Klimaendringer vil særlig kunne påvirke grandominert skog i Sørøst-Norge negativt (GreenPlan). I fremtiden vil for eksempel svært tørre somre med tørkestresset og døende granskog også kunne resultere i høyintensive og storskala skogbranner (VKM 2022). Tørkestresset gran kan også bli rammet av insektangrep, noe som kan føre til skogdød. Tørke, brann, vindfelling og insektangrep er en del av det naturlige forstyrrelsesregimet i boreal skog, og frembringer både habitat og substrat for naturmangfoldet. Klimaendringene forsterker imidlertid disse forstyrrelsene, og modelleringer viser at deler av Sørøstlandet kan bli direkte uegnet for grandominert skog i fremtiden (GreenPlan). Klimaendringene kan derfor i nær fremtid føre til arealtap av grandominert sørlig bærlyng-lågurtskog med bartrær. Arealtap som følge av klima vil kunne skje ved at grandød fører til at skogbestand ikke lenger er dominert av gran.  

Fremmede arter 

Flere fremmede arter er i spredning, og i tettbygde strøk er frisk lågurtbarskog flere steder forringet av fremmede arter, både i feltsjikt, busksjikt og tresjikt. Dette er imidlertid ikke vurdert som en arealmessig betydningsfull forringelsesfaktor i den friske lågurtbarskogen. 

Opphør av beite

Mange kalkrike skoger ble tidligere holdt åpne gjennom ekstensivt beite, men denne bruken har i stor grad opphørt. Resultatet er en utvikling mot tett undervegetasjon, med mer skygge, lavere temperatur og opphopning av strø og humus, noe som gir dårligere forhold for lys- og varmekrevende arter.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av biotisk forringelse(%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 3 400 1,1 3 740
Utbredelsesareal 270 000 1,1 297 000
Antall forekomstruter 500 1,1 55 000

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landsskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn basert på marine avsetninger i løsmassekart, og på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.  

Sørlig bærlyng-lågurtskog med bartrær opptrer på kalkrik berggrunn og på rike løsmasser i boreonemoral til sørboreal sone. Naturtypen er vanlig forekommende både på Sørøstlandet, i indre kyststrøk på Vestlandet og i Trøndelag. Estimert totalareal med bardominert lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og storbregneskog i boreonemoral til sørboreal sone er beregnet til ca. 3400 til 3600 km² (basert på Landsskogtakseringen og ANO). Mesteparten av den kartfestede sørlige bærlyng-lågurtskogen med bartrær finnes i midtseksjonene. Bærlyng-lågurtskog med bartrær er antatt å forekomme i over 500 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 270 000 km². 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
  • Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
  • Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
  • Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf
  • Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av bartrær, i boreonemoral og sørboreal sone. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/45. Nedlastet 26.11.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Bioklimatiske soner RM-SO
Boreonemoral sone
Sørboreal sone