Nordlig frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med bartrær

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig bærlyng-lågurtskog med bartrær er bardominert lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og storbregneskog som forekommer i mellomboreal og nordboreal sone. Vanligste treslag er gran, men det forekommer gjerne furu og boreale lauvtrær i treslagsblandingen i den nordlige bærlyng-lågurtskogen med bartrær. Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne naturtypen, først og fremst knyttet til sterkt oseanisk seksjon O3. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene. 

A. Reduksjon i totalarealet

Nordlig bærlyng-lågurtskog med bartrær vokser på både middels produktiv og høyproduktiv mark, og det er sannsynlig at de mest produktive lågurtbarskogene tidlig er tapt til jordbruksproduksjon. Mye av dette er vurdert å ligge utenfor vurderingsperioden, som starter i 1975, men det har også vært noe arealtap knyttet til nydyrking og til rydding av beiteareal (data fra Landsskogtakseringen). Arealtap i naturtypen etter 1975 er både knyttet til utbygging, omlegging til jordbruksproduksjon, og tidlig andregangs flatehogst og andre skogbruktiltak. Beregnet arealtap fra 1975 til i dag er mellom 5 og 10 %, hvorav 2–3 % fra andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak som innebærer at skogen går fra lite endret til klart endret skogsmark (Landsskogtakseringen). Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette, særlig knyttet til andregangs flatehogst, da andelen skog som avvirkes før hogstmodenhet er ca. 25 % (Bjørken 2023), og det tilkommer nye slike arealer hvert år. Dette kan både være avvirkning i forbindelse med utbyggingsprosjekter og i forbindelse med skogproduksjon, men det finnes ikke statistikk på fordelingen mellom disse. Arealtap i nåtid (1985–2035) er vurdert å være noe høyere (10–15 %) enn i tidsvinduet fortid (1975–2025), men fortsatt under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Nordlig bærlyng-lågurtskog med bartrær har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse og mange forekomstruter. Antall forekomstruter (over 300) er langt over terskelverdi for NT (<55). Naturtypen  oppfyller derfor ikke kriteriene for NT etter B1 eller B2.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Den viktigste biotiske forringelsen i frisk lågurtbarskog er hogst. Forringelsen fra hogst er antatt å være størst i vurderingsperioden for nåtid (1985–2035), der vi antar at rundt 25 % av arealet er over 50 % forringet av hogst. I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging og andregangs flatehogst (100 % forringelse), som lå på rundt 5–10 % i vurderingsperiode fortid, og antas å være noe høyere i vurderingsperiode nåtid (10–15 %). Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelige å kvantifisere, men er vurdert å ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone, og er ikke vurdert å gi arealtap i vurderingsperioden for nordlig bærlyng-lågurtskog med bartrær, men påvirkning kan være større i fremtiden. Forringelse knyttet til slitasje og fremmede arter er vurdert å påvirke lite areal, og forringelsesgrad er vurdert å være under 20 %. Samlet betyr dette at mellom 30–35 % av arealet er over 50 % forringet, og dette er over terskelverdi for NT etter D-kriteriet.  

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt. 

Konklusjon 

Nordlig bærlyng-lågurtskog med bartrær vurderes som nær truet – NT basert på D-kriteriet. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landsskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning og kalktrinn basert på marine avsetninger i løsmassekart, og på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. 

Nordlig bærlyng-lågurtskog med bartrær opptrer på kalkrik berggrunn og på rike løsmasser i mellom- og nordboreal sone. Naturtypen er vanlig i høyereliggende områder i Sør-Norge, i Trøndelag, i Nordland, og med forekomster også i Troms og i Finnmark. Totalareal bardominert lågurtskog, bærlyng-lågurtskog og storbregneskog i mellom- og nordboreal sone er mellom 3500 km² (basert på Landsskogtakseringen) og 4900 km² (basert på ANO, med justering for treslagsdominans fra Landsskogtakseringen). Mesteparten av den kartfestede nordlige bærlyng-lågurtskogen med bartrær finnes i midtseksjonene. Frisk lågurtbarskog er antatt å forekomme i over 300 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 390 000 km². 

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
• Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf