Oseanisk frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med edellauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Oseanisk bærlyng-lågurtskog med edellauvtrær er edellauvdominert lågurtskog og bærlyng-lågurtskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone i sterkt oseanisk seksjon. Frisk lågurtedellauvskog omfatter både storbregneskog, lågurtskog og bærlyng-lågurtskog. Naturtypen er gjerne dominert av hassel, men med stort innslag av andre edellauvtrær, boreale lauvtrær som rogn og selje og bartrær som furu. Mange oseaniske hasselskoger er påvirket av beite, og det er en viss usikkerhet knyttet til grenseoppgangen mellom oseaniske hasselskoger og oseaniske kulturmarksenger, spredt tresatt med hassel. Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne naturtypen. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene. 

A. Reduksjon i totalarealet

Frisk lågurtedellauvskog vokser på både middels produktiv og høyproduktiv mark, og det er sannsynlig at det har vært et stort arealtap historisk av de mest produktive lågurtskogene, da denne typen areal tidlig ble dyrket opp og/eller ryddet til beitemark. Tap til jordbruksproduksjon ligger imidlertid til aller største del utenfor vurderingsperioden, som starter i 1975. Arealtap i typen etter 1975 er først og fremst knyttet til utbygging og til treslagsskifte til gran og/eller fremmede treslag, og er på ca. 10–15 % (Landsskogtakseringen), og derved under terskelverdi for NT (>20 %).

Plantesykdommer (se D-kriteriet) kan i kombinasjon med fremmede treslag føre til arealtap av edellauvdominert bærlyng-lågurtskog ved at stedegne edellauvtrær dør og arealet blir dominert av fremmede treslag som platanlønn, eller av boreale lauvtrær og bartrær. Skift fra alm- eller askedominert edellauvskog til edellauvskog dominert av spisslønn, hassel eller andre stedegne edellauvtrær fører ikke til tap av naturtypen. Et skifte til dominans av platanlønn vil derimot bety arealtap, da arealet skifter fra lite endret skogsmark til klart endret skogsmark. Tap knyttet til plantesykdommer og platanlønn er forventet å øke i fremtiden i et endret klima. Tap knyttet til treslagsskifte fra edellauvtrær til gran og/eller fremmede bartrær i forbindelse med skogbrukstiltak er derimot ikke forventet å øke, da dette ikke er tillatt etter PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) Skogstandard. Forbud mot treslagsskifte i edellauvskog (med unntak for blåbær-eikeskog på lav og middels bonitet) har vært en del av skogsertifiseringen siden 1998 (Levende skog 1998). 

Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av den friske lågurtskogen kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Oseanisk bærlyng-lågurtskog med edellauvtrær har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, stor utbredelse (langs kysten fra Vest-Agder til Nordland) og over 200 forekomstruter i Norge, og er under terskelverdi for NT etter kriteriene B1 og B2.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag, og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden, med et endret klima. De fremmede patogenene askeskuddsyke og almesyke er de viktigste pågående truslene, men også flere arter av Phytopthora påvirker mange edellauvtreslag negativt. En betydelig avgang av de to dominerende treslagene ask (EN) og alm (EN) er forventet i nær framtid. Dette fører både til forringelse, da særlig gamle trær blir angrepet og drept, og til arealtap i tilfeller der dominansforholdet i tresjiktet blir endret til dominans av fremmede treslag, som for eksempel platanlønn (se A-kriteriet). Beiteskader og manglende rekruttering av edellauvtrær er et problem, særlig på Vestlandet, og er knyttet til store hjortebestander. Hogst av edellauvskog-trær (hovedsakelig vedhogst i dag) og innspredning av gran i edellauvbestander forringer også naturtypen.

Arealtap og hogst av frisk lågurtedellauvskog har alene bidratt til at mellom 30 og 35 % av den friske edellauvsskogen er over 50 % forringet. Tallene gjenspeiler først og fremst situasjonen i midtseksjonene, da datagrunnlaget er størst der, men vi antar her at situasjonen er lignende også i oseanisk seksjon. Den samlede graden av forringelse fra plantesykdommer, innslag av fremmede arter, hjortebeite og hogst er vurdert å være stor (over 50 %), og biotisk forringelse vurderes å påvirke over 50 % av arealet negativt.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Oseanisk bærlyng-lågurtskog med edellauvtrær vurderes som sårbar – VU basert på D-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning fra stedegne arter

  • Påvirker habitatet

    Omfang

    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landsskogtakseringen komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Oseanisk bærlyng-lågurtskog med edellauvtrær opptrer på middels kalkrik berggrunn og på rike løsmasser i boreonemoral til sørboreal sone i sterkt oseanisk seksjon. Naturtypen finnes på Sør-Vestlandet, og spredt langs etter kysten opp til Nordland. Totalareal edellauvdominert storbregneskog, lågurtskog og bærlyng-lågurtskog i boreonemoral til sørboreal sone er ca. 450 km². Storparten av dem friske lågurtedellauvskogen finnes i midtseksjonene (67 av totalt 75 flater i Landsskogtakseringen) og det er basert på dette anslått at i underkant av 50 km² frisk lågurtedellauvskog finnes i sterkt oseanisk seksjon (O3 og O3t). Da datagrunnlaget er svakt, kan det virkelige tallet både være høyere og lavere. Oseanisk bærlyng-lågurtskog med edellauvtrær forekommer i over 200 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til ca. 160 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

• Levende skog (1998). Standardutredninger fra Levende Skog - Bransjeprosjektet for skog og miljø. Rapport 9c: Langsiktig virkesproduksjon. Markberedning. Myr og sumpskog. Planlegging i skogbruket. Skogreising/treslagsskifte i skogreisingsstrøk. https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092104030/open
• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021). Karplanter: Vurdering av alm Ulmus glabra for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Nedlastet 25.03.2025 http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23262
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
• Michaelsen T, og Røsberg T-A (2015). Platanlønn Acer pseudoplatanus: Utbredelse og trusselvurdering i området Nordmøre - Romsdal - Sunnmøre - Nordfjord. Biometrika 3/2015: 88 pp
• Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Acer pseudoplatanus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 25. March) http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/159
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red), Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf
• Díaz-Yáñez O, Mola-Yudego B, Timmermann V, Tollefsrud MM, Hietala AM & Oliva J (2020). The invasive forest pathogen Hymenoscyphus fraxineus boosts mortality and triggers niche replacement of European ash (Fraxinus excelsior). Scientific Reports 10: 5310. https://doi.org/10.1038/s41598-020-61990-4
• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021). Karplanter: Vurdering av ask Fraxinus excelsior for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Nedlastet 25.03.2025 http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23570.
• Matsiakh I, Menkis A (2023). An Overview of Phytophthora Species on Woody Plants in Sweden and Other Nordic Countries. Microorganisms. 2023; 11(5):1309. https://doi.org/10.3390/microorganisms11051309