Sørlig oseanisk frisk lågurtskog og lågurt-bærlyngskog med boreale lauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig bærlyng-lågurtskog med boreale lauvtrær opptrer på moderat kalkrik mark, gjerne i rasmarker eller på hyppig forstyrret mark i oseanisk seksjon og boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen inkluderer både lågurt-bærlyngskog, lågurtskog og storbregneskog. Vanlige treslag er bjørk, selje, rogn, osp, hegg og gråor. Bartrær og andre boreale løvtrær kan inngå i blanding. Edellauvtrær, for eksempel hassel, kan også inngå i blandingen. Regnskog med særeget mangfold av moser og lav forekommer på klimatisk gunstige lokaliteter innenfor denne naturtypen. Regnskog forekommer ofte i nordvendte, gjerne konkave terrengformasjoner. Disse lokalitetene har ofte stabilt høyere luftfuktighet enn omgivelsene. Arealer av boreonemoral regnskog uten bartredominans inngår derfor i naturtypen. Kortvarige faser med lauvsuksesjon etter hogst inngår ikke, heller ikke gjengroingsarealer på tidligere jordbruksareal. 

A. Reduksjon i totalarealet

Siden lågurtmark ofte er produktiv mark er det rimelig å anta at mye areal av denne naturtypen fra gammelt av ble ryddet eller dyrket opp for bruk til beite eller andre jordbruksformål. Mye av denne bruken har etter hvert opphørt, og store areal er grodd igjen, til dels til sterkt endret skogsmark (gjengrodd tidligere oppdyrket mark), til dels til forringet semi-naturlig mark, og til dels tilbake til et økosystem som ligner mest på lite endret skogsmark. En god del areal som i Landskogstakseringen er registrert som boreal lauvskog på lågurtmark kan derfor være suksesjonsfaser etter åpent jordbruksareal. Flere steder har arealer av denne naturtypen gått tapt som følge av bygging av fritidsboliger og tilhørende infrastruktur eller på grunn av at arealene er omdisponert fra skog til andre arealformål, inkludert jordbruksmark. Det er også en del arealtap knyttet til planting av gran og fremmede bartrær utenfor granas naturlige utbredelsesområde. Arealtapet er beregnet til over 20 % (Landsskogtakseringen), men fordi dette arealtapet også inkluderer tap av gjengrodd kulturmark så vurderer vi det som sannsynlig at arealtapet av boreal lauvskog på lite endret lågurtskogsmark er noe under 20 % og derfor såvidt under terskelverdi for NT på A-kriteriet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelses- og forekomstareal overskrider terskelverdi for NT etter B-kriteriet. 

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det drives svært lite kommersielt skogbruk i denne naturtypen (med unntak for det som handler om treslagsskifte, som kommer inn under tap), og under 5 % av arealet som var i hogstklasse 5 i 1975 er nå avvirket (Landsskogtakseringen). Skogen kan lokalt være forringet på grunn av vedhogst, og det kan være negativ påvirkning fra innspredning av fremmede treslag (både platanlønn og fremmede bartrær). Nitrogenforurensing er vurdert å påvirke en stor andel av de oseaniske boreale lauvskogene. Sammen med arealtap tolker vi datagrunnlaget slik at over 20 % av arealet er over 80 % forringet (enten fra arealtap eller fra en kombinasjon av andre forringelsesfaktorer).

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig oseanisk bærlyng-lågurtskog med boreale lauvtrær er vurdert til å være nær truet (NT).

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    50-80% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

• Forurensing

  • Terrestrisk

    • Næringssalter og organiske næringsstoffer

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      20-30% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Sørlig oseanisk bærlyng-lågurtskog med boreale lauvtrær finnes i en stripe på Vestlandet fra Vest-Agder til søndre del av Nordland, hovedsakelig utenfor granas naturlige utbredelsesområde. Fordi mange lågurtskoger tidlig ble ryddet til jordbruksformål, inkludert beite og slått, og en del i seinere tid har grodd igjen, er det en del usikkerhet i datagrunnlaget for skillet mellom kulturmark i sein gjenvekstsuksesjon og lauvdominert skog på lite endret skogsmark. Forekomstruter og utbredelse er derfor basert på kombinasjonen av forekomst av lauvdominert lågurtmark i regionen (kombinasjonen av sone og seksjon) og forekomst av kartlagte naturtypelokaliteter av boreal lauvskog etter Miljødirektoratets instruks og DN Håndbok 13. Arealestimatet for totalareal er basert på data fra Landsskogtakseringen og Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO).  

Sørlig oseanisk bærlyng-lågurtskog med boreale lauvtrær har et arealestimat på 100–180 km², basert på ANO og Landsskogtakseringen. Arealestimatet er basert på nokså få flater (ANO: <20 flater, LSK:<30 flater). Sørlig oseanisk bærlyng-lågurtskog med boreale lauvtrær er antatt å forekomme i ca. 110 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 145 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Acer pseudoplatanus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 25. March) http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/159
• Austnes K, Gundersen CB, Sample JE og Lund E (2023). Overskridelser av tålegrenser for forsuring og overgjødsling for Norge. Oppdatering med perioden 2017-2021. NIVA rapport L.NR. 7879-2023. 40 s. https://hdl.handle.net/11250/3172922
• Matsiakh I, Menkis A (2023). An Overview of Phytophthora Species on Woody Plants in Sweden and Other Nordic Countries. Microorganisms. 2023; 11(5):1309. https://doi.org/10.3390/microorganisms11051309