Sørlig lyng- og lav-lågurtskog med bartrær

Beskrivelse av naturtypen

Sørlig lyng- og lav-lågurtskog med bartrær er bardominert lynglågurt- og lav-lågurtskog, inkludert intermediær lyngfuktskog, som forekommer på kalkrik berggrunn i boreonemoral og sørboreal sone. Naturtypen er hovedsakelig furudominert. Det kan imidlertid være innslag av gran, spredte edellauvtrær (først og fremst eik) og boreale lauvtrær i lyng- og lav-lågurtskogen med bartrær i boreonemoral og sørboreal sone.  Olivinskog, som er en utvalgt naturtype, inngår delvis i naturtypen.

A. Reduksjon i totalarealet

Arealtap i naturtypen etter 1975 er ikke kvantifisert, på grunn av lite datagrunnlag, men vurdert til å ligge rundt 5 % (se Påvirkningsfaktorer). Tapet er knyttet til utbygging av boliger, næring, infrastruktur og annen arealendring, og i noen grad til tidlig andregangs flatehogst og andre skogbrukstiltak som innebærer tap av lite endret skogmark. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette på omtrent samme nivå i fremtiden. Arealtapet er under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet i alle tidsperiodene.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Sørlig lyng- og lav-lågurtskog med bartrær er antatt å forekomme i opp mot 100 forekomstruter, og utbredelsesarealet er antatt å være om lag 170 000 km². Sørlig lyng- og lav-lågurtskog med bartrær oppfyller ikke kriteriet for NT etter B-kriteriene.  

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Biotisk forringelse fra hogst av sørlig lyng- og lav-lågurtskog med bartrær (i hogstklasse 5) er vurdert å påvirke i underkant av 30 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985–2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging, arealendring og tidlig andregangs åpen hogst (100 % forringelse) som er vurdert å ligge på ca. 5 % i samme vurderingsperiode. Forringelse og arealtap gir derfor samlet en forringelse på over 50 % på i underkant av 35 % av arealet. Forringelse knyttet til fremmede arter og til slitasje er vurdert å påvirke særlig de tettstednære områdene, men forringelsen fra disse påvirkningsfaktorene er vurdert å være under 30 % på mindre enn 30 % av arealet. Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelige å kvantifisere, men er vurdert å ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone. Arealtapet er imidlertid ikke vurdert å være større enn noen få prosent i vurderingsperioden, men med større påvirkning i fremtiden. Samlet er det vurdert at i ca. 35 % av arealet er over 50 % forringet, hvilket er over terskelverdi for NT etter D-kriteriet.  

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Sørlig lyng- og lav-lågurtskog med bartrær vurderes som nær truet – NT, basert på D-kriteriet.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  Ukjent

  Tidsrom

  Pågående

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

  Alvorlighetsgrad

  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

  Tidsrom

  Kun i fremtiden

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Opphørt/redusert drift

      • Beite

        Omfang

        Ukjent

        Alvorlighetsgrad

        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen er sjelden, og er ikke fanget opp i Landsskogstakseringens flater. Det er derfor ikke mulig å vurdere totalareal, arealtap eller forringelse av typen basert på Landsskogtakseringen direkte. I Arealrepresentativ naturovervåkning (ANO) er lynglågurt- og lav-lågurtskog fanget opp med få flater med et beregnet totalareal på ca. 33 km² i boreonemoral og sørboreal sone. Basert på treslagsfordeling fra Landsskogtakseringen er ca. 25 km² av dette bardominert. Det er ikke gjort kartlegging rettet spesielt mot lyng- og lav-lågurtskogen med bartrær (men inkludert i kalk- og lågurtfuruskog), og det er derfor vanskelig å vurdere både totalareal, utbredelse og antall forekomstruter. Det vi kjenner til fra overvåking er at naturtypen er uvanlig. 

Utfra beskrivelser i Brynjulvsrud mfl. (2022), vet vi at typen ofte forekommer i tilknytting til eller i mosaikk med den tørre kalkbarskogen. Det beskrives i Brynjulvsrud mfl. (2022) at grenseoppgangen mellom lågurtfuruskoger og kalkfuruskoger er vanskelig og mosaikkpreget, både i Grenlandsområdet og i de tørre dalsidene i Ottadalen og Nord-Gudbrandsdalen. Den sigevannspåvirkede lågurtfuruskogen kan opptre i smale striper mellom sesongfuktig kalkfuruskog og fattig furuskog. Tørr olivinfuruskog (serpentinfuruskog) inngår også i naturtypen, og er sterk knyttet til spesifikke områder med ultramafisk berggrunn, med et tyngdepunkt på grunnlendte olivinrygger og -åser på Sunnmøre og til dels i Nordfjord, og er registrert på drøyt 20 lokaliteter i Norge (Brynjulvsrud mfl. 2022). Basert på naturkartlegging etter Miljødirektoratets instruks finnes bardominert olivinskog i 6 forekomstruter i boreonemoral og sørboreal sone.  

Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter av sørlig lyng- og lav-lågurtskog med bartrær er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetning, kalktrinn og uttørkingsfare basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter Miljødirektoratets instruks (kalk- og lågurtfuruskog med kartleggingsenhetene T4-C-10, 11, 15, 16). Sørlig lyng- og lav-lågurtskog med bartrær er basert på dette antatt å forekomme i opp mot 100 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til ca. 170 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Nord-Trøndelag.

• Artsdatabanken (2023). Trua naturtypar vert negativt påverka av framande artar. Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2023. Nedlastet 15/04/2025 www.artsdatabanken.no/pages/343221
• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
• Brandrud TE og Bendiksen E (2018). Faggrunnlag for kalkbarskog. NINA Rapport 1513. 89 s. http://hdl.handle.net/11250/2500248
• Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf