Nordlig lyng- og lav-lågurtskog med bartrær

Beskrivelse av naturtypen

Nordlig lyng- og lav-lågurtskog med bartrær omfatter lynglågurt- og lav-lågurtskog, inkludert intermediær lyngfuktskog, som forekommer på kalkrik berggrunn i mellom- og nordboreal sone. Vurderingsenheten er som oftest furudominert fordi gran sjelden forekommer som dominerende treslag på lyng- eller lavmark. Lokalt kan det imidlertid være stort innslag eller dominans av gran i den tørre lågurtbarskogen i mellom- og nordboreal sone. Boreale lauvtrær kan også inngå. 

A-kriteriet
Arealtap i vurderingsenheten etter 1975 er ikke kvantifisert pga. lite datagrunnlag, men vurdert til å ligge rundt 3 % (se Påvirkningsfaktorer). Tapet er knyttet til utbygging av boliger, næring og infrastruktur og i noen grad til andregangs flatehogst (før skogen har nådd hogstklasse 5) og andre typer skogbrukstiltak som kan føre til tap av lite endret skogmark. Det er sannsynlig at arealtapet vil fortsette på omtrent samme nivå i fremtiden. Arealtapet er under terskelverdi for NT (>20 %) etter A-kriteriet i alle tidsperiodene.

B-kriteriet
Nordlig tørr lågurtbarskog er antatt å forekomme i 70 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til 410 000 km2. Nordlig tørr lågurtbarskog oppfyller ikke B-kriteriene for NT.  

C/D-kriteriet
Biotisk forringelse fra hogst av nordlig, tørr lågurtbarskog er vurdert å påvirke i underkant av 20 % av arealet i vurderingsperiode nåtid (1985-2035). I tillegg til dette kommer arealtap knyttet til nedbygging og andregangs flatehogst (100 % forringelse) som er vurdert å ligge på rundt 3 % i samme vurderingsperiode. Forringelse og arealtap gir derfor samlet en forringelsesgrad på over 50 % på i overkant av 20 % av arealet. Forringelse knyttet til fremmede arter og slitasje er vurdert å påvirke enkelte tettstednære områder, men forringelsen fra disse påvirkningsfaktorene er vurdert å være under 20 % på mindre enn 20 % av arealet. Arealtap og forringelse knyttet til effekter av klimaendringer er vanskelige å kvantifisere, men er vurdert å ha større påvirkning i boreonemoral og sørboreal sone enn i mellomboreal og nordboreal sone og større påvirkning i fremtid enn i nåtid. Samlet er det vurdert at mellom 20 og 25 % av arealet er over 50 % forringet og vurderingsenheten er under terskelverdi for NT etter D-kriteriet.

E-kriteriet
Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon
Nordlig, tørr lågurtbarskog er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  Omfang

  Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

  Alvorlighetsgrad

  <20% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Vurderingsenheten er sjelden og ikke fanget opp i Landsskogstakseringens flater. Det er derfor ikke mulig å vurdere totalareal, arealtap eller forringelse av vurderingsenheten basert på Landsskogtakseringen direkte. I ANO er lynglågurt- og lavlågurtskog fanget opp og har et beregnet totalareal på ca. 155 km2 i mellomboreal og nordboreal sone. Basert på treslagsfordeling i mellom- og nordboreal sone, fra Landsskogtakseringen, er ca. 80 km2 av dette bardominert og totalarealet nordlig tørr lågurtbarskog er derfor vurdert å være ca. 80 km2.

Det har ikke vært gjort rettet kartlegging av den tørre lågurtbarskogen (men inkludert i kalk- og lågurtfuruskog) og det er derfor vanskelig å vurdere både totalareal, utbredelse og antall forekomstruter. Det vi kjenner til fra overvåking er at vurderingsenheten er relativt sjeldent forekommende. Utfra beskrivelser i Brynjulvsrud m.fl. (2022), vet vi at lågurtfuruskog og kalkfuruskog i mellom- og nordboreale områder der dannelsen av sure humuslag er kraftig, nesten alltid opptrer i tette mosaikker med hverandre og med fattig barskog. De sigevannspåvirkede lågurtfuruskogene kan opptre i smale striper mellom sesongfuktig kalkfuruskog og fattig lyngfuruskog. Tørr olivinfuruskog (serpentinfuruskog) inngår også i vurderingsenheten, og er sterk knyttet til spesifikke områder med ultramafisk berggrunn, med et tyngdepunkt på grunnlendte olivinrygger og -åser på Sunnmøre og til dels i Nordfjord, og er registrert på i overkant av 20 lokaliteter i Norge (Brynjulvsrud m.fl. 2022). Basert på naturkartlegging etter Miljødirektoratets instruks finnes bardominert olivinskog i 4 forekomstruter i mellomboreal og nordboreal sone. 

Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter av nordlig tørr lågurtbarskog er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra NGU som utgangspunkt, med justering av treslagssammensetting, kalktrinn og uttørkingsfare basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter Miljødirektoratets instruks (kalk- og lågurtfuruskog med kartleggingsenhetene T4-C-10, 11, 15, 16). Nordlig tørr lågurtbarskog er basert på dette antatt å forekomme i 70 forekomstruter og utbredelsesarealet er beregnet til ca. 410 000 km2.

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Nord-Trøndelag.

• Artsdatabanken (2023). Trua naturtypar vert negativt påverka av framande artar. Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2023. Nedlastet 15/04/2025 www.artsdatabanken.no/pages/343221
• Storaunet KO og Jansson Asplund, U (upublisert). Arealberegninger for Rødlista for naturtyper 2025 basert på Landsskogtakseringens data fra 1990 til 2023.
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• Kausrud K, Vandvik V, Flø D, Geange SR, Hegland SJ, Hermansen JS, Hole LR, Ims RA, Kauserud H, Kirkendall LR, Nordén J, Nybakken L, Ohlson M, Skarpaas O, Wendell M, de Boer H, Eldegard K, Hindar K, Krokene P, Järnegren J, Måren IE, Nielsen A, Nilsen EB, Rueness EK, Thorstad EB, Velle G (2022). Impacts of climate change on the boreal forest ecosystem. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and Trade in endangered species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2022:15, ISBN: 978-82-8259-390-8, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway https://hdl.handle.net/11250/3069345
• Brandrud TE og Bendiksen E (2018). Faggrunnlag for kalkbarskog. NINA Rapport 1513. 89 s. http://hdl.handle.net/11250/2500248
• Bjørken AM (2024). Kartlegging av foryngelse og miljøhensyn ved hogst og skogkulturtiltak. Rapport nr. 24/3-44. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/kartlegging-av-foryngelse-og-miljohensyn-ved-hogst-2023/_/attachment/inline/34831a62-0bc2-48f6-a3f4-e5d59612ffac:bd6fc85c09050ad548f5f98fd1d1cb88d8cc32b7/Kartlegging%20av%20foryngelse%20og%20milj%C3%B8hensyn%20ved%20hogst%202023%20Rapport%2044%202024.pdf
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf