Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene

Beskrivelse av naturtypen

Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene er edellauvdominert kalklyng- og kalklavskog, inkludert sesongsfuktig kalklyngskog, i boreonemoral og sørboreal sone og i overgangsseksjon (OC), svakt oseanisk seksjon (O1) og klart oseanisk seksjon (O2). Vanlige treslag er lind, hassel og eik, men andre edellauvtrær, boreale lauvtrær eller bartrær kan forekomme i treslagsblandingen. En stor del av det som er omtalt som kalklindeskog (utvalgt naturtype) og kalkhasselskog i inngår i naturtypen.

A. Reduksjon i totalarealet

Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene ligger i stor grad nær tettbygde pressområder, og er særlig utsatt for nedbygging til boliger, næringsbygg, veier etc. Arealtap i typen etter 1975 er derfor først og fremst knyttet til forskjellige typer utbygging. Basert på vurderingene av kalkedellauvskog fra 2018 (NiN 2: bærlyngkalklågurtskog og lyng-kalklågurtskog) er arealtapet siste 50 år vurdert til 20–30% på grunn av lokalitetenes generelle beliggenhet i tettstedsnære områder. Det er imidlertid vanskelig å gi noe presist kvantitativt estimat for arealtapet, på grunn av mangelfulle registreringer på 1970–80-tallet og fordi det ikke finnes datagrunnlag fra Landsskogstakseringen til å beregne arealtap. Dette fordi typen er sjelden og ikke er fanget opp i den nasjonale skogovervåkingen. Alle kjente kalklindeskogslokaliteter er fanget opp som utvalgte naturtypelokaliteter med tilhørende forskrift hjemlet i naturmangfoldloven, og er dermed underlagt visse restriksjoner. Det er derfor sannsynlig at nedbyggingshastigheten vil avta i fremtiden.

Plantesykdommer i kombinasjon med fremmede treslag kan også føre til arealtap til klart endret skogsmark. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av kalklyng og -lavskogen i mellomseksjonene kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet i kontinental sone.

Samlet arealtap siste 50 år er vurdert til 20–30 %. Naturtypen slår ut som NT til kriteriet A1. Arealtap betyr 100 % forringelse av tapte areal, og vurderes dermed også inn under D-kriteriet, sammen med biotisk forringelse.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene har, basert på data fra ANO og naturtypekartlegginger en nokså vid utbredelse, men under 50 forekomstruter i Norge. Den slår ut som sårbar (VU) i henhold til kriteriene B1 og B2.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær forringes av en kombinasjon av fremmede arter, plantesykdommer, småskala hogst og slitasje i fortid, nåtid og fremtid. I løpet av de siste 50 år anslår vi at forringelsen i ikke utbygde arealer har vært på over 30 % på omtrent en tredjedel av arealet. Samtidig er det sannsynlig at mellom 20 % og 30 % av arealet er tapt (100 % forringet). Samlet betyr det at over 50 % av arealet er mer enn 30 % forringet. For kommende 50 år antar vi at arealtapet blir noe mindre enn i forrige 50-årsperiode, men at den økologiske forringelsen forblir på samme relative nivå. Den slår ut som NT for kriteriet D1.

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene vurderes som sårbar – VU basert på B-kriteriet. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  • Konkurrenter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

  • Patogener/parasitter

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Skogreising/treplantasjer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Kun historisk

    • Opphørt/redusert drift

      • Beite

        Omfang

        Ukjent

        Alvorlighetsgrad

        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene opptrer på sterkt kalkrik, gjerne oppsprukken berggrunn i boreonemoral til sørboreal sone og i overgangsseksjon, svakt oseanisk seksjon og klart oseanisk seksjon. Arealberegningen er basert på arealrepresentativ naturovervåking (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter. Arealet av kalklyng og -lavskog, fordelt på alle treslagsgrupper vurdert til 14 km² (ANO). I sørboreal sone og i overgangsseksjon (OC), svakt oseanisk seksjon (O1) og klart oseanisk seksjon (O2) er langt under 10 % av skogen edellauvdominert (Landsskogtakseringen), hvilket gir et arealestimat for kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene på 1,4 km². Kartlagte naturtypelokaliteter av kalkedellauvskog (med noe bredere definisjon enn denne naturtypen) etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13 dekker ca. 2,8 km² (Framstad og Bendiksen 2018). Vi antar at alt areal ikke er kartlagt og anslår at arealet edellauvdominert kalklyng- og kalklavskog i midtseksjonene er i underkant av 4 km².

Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogressurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn og uttørkingsfare basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Utbredelsesområdet er i hovedsak innenfor Oslofeltet; fra Langesund i Bamble til Biri ved Mjøsa, men det finnes også hasseldominerte kalklyngskoger i Trøndelag. Kalklyng og -lavskog med edellauvtrær i mellomseksjonene har et totalareal på ca. 4 km² og antas å forekomme i 29 forekomstruter. Utbredelsesarealet er beregnet til 40 000 km² og strekker seg fra Skien/Porsgrunn i sør til Levanger i Nord.

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Sør-Trøndelag.

• Levende skog (1998). Standardutredninger fra Levende Skog - Bransjeprosjektet for skog og miljø. Rapport 9c: Langsiktig virkesproduksjon. Markberedning. Myr og sumpskog. Planlegging i skogbruket. Skogreising/treslagsskifte i skogreisingsstrøk. https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092104030/open
• Framstad, E. og Bendiksen, E. (2018). Sterk kalkrik edellauvskog, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/365
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf
• Matsiakh I, Menkis A (2023). An Overview of Phytophthora Species on Woody Plants in Sweden and Other Nordic Countries. Microorganisms. 2023; 11(5):1309. https://doi.org/10.3390/microorganisms11051309