Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær

Beskrivelse av naturtypen

Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær er edellauvdominert kalklyng- og kalklavskog som forekommer i boreonemoral og sørboreal sone og svakt kontinental seksjon. Vanlige treslag er eik, lind, hassel og spisslønn, men andre edellauvtrær, boreale lauvtrær eller bartrær kan forekomme i treslagsblandingen. Kalklyngskog med lind inngår i den utvalgte naturtypen "Kalklindeskog", men denne naturtypen er svært sjelden i svakt kontinental seksjon. 

A. Reduksjon i totalarealet

Det finnes ikke dokumentasjon på at naturtypens areal er særlig redusert i fortid eller nåtid, men det er sannsynlig at noe areal har gått tapt ved enkeltinngrep i forbindelse med utbygging av infrastruktur. Slike enkeltinngrep vil også kunne skje i fremtiden. Det er også mulig at arealet vil reduseres noe de neste 50 år, da klimaendringene kan føre til at svakt kontinental seksjon får redusert areal og at plantesykommer i kombinasjon med fremmede treslag kan føre til arealtap til klart endret skogsmark. Det er imidlertid ikke vurdert som sannsynlig at arealtapet vil overskride terskelverdi for NT (> 20 %) i noen av tidsvinduene. Samtidig vil edellauvtrær kunne ekspandere noe i et endret klima (GreenPlan), slik at en noe større andel av kalklyng og -lavskogen i kontinental seksjon kan få et større innslag av edellauvtrær. Vurderingsperioden er imidlertid for kort til at dette vil føre til vesentlig økning av edellauvskogsarealet i kontinental sone.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær har, basert på data fra Landsskogtakseringen, ANO og naturtypekartlegginger, liten utbredelse og få forekomstruter i Norge. Den slår ut som sterkt truet (EN) i henhold til kriteriene B1 og B2.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Abiotisk forringelse i form av endring av klima og nedbørsmønster vil kunne forringe naturtypen i fremtiden, men graden av forringelse er ikke vurdert som sterk nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.

Biotisk forringelse i form av fremmede arter og plantesykdommer forringer naturtypen i dag, og det er sannsynlig at både graden av forringelse og arealomfanget vil øke i fremtiden. Det er imidlertid ikke vurdert at arealomfang eller grad av forringelse er sterkt nok til at dette kriteriet blir utslagsgivende.

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ikke gjort en rent kvantitativ vurdering av sannsynlighet for at økosystemet skal gå tapt.

Konklusjon

Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær vurderes som sterkt truet – EN.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Fremmede arter

  Omfang

  En ubetydelig del av arealet påvirkes

  Alvorlighetsgrad

  <20% forringelse av tilstand

  Tidsrom

  Pågående

• Klimatiske endringer

  • Nedbør

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Landbruk

    • Skogbruk/avvirkning

      Omfang

      En ubetydelig del av arealet påvirkes

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Pågående

    • Opphørt/redusert drift

      • Beite

        Omfang

        Ukjent

        Alvorlighetsgrad

        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom

        Pågående

  • Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)

    • Utbygging/utvinning

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Grunnlaget for beregning av naturtypens totalareal består av arealberegninger fra Landskogtakseringen, komplettert med informasjon fra Arealrepresentativ overvåking av natur i Norge (ANO) og kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13. Beregningen av utbredelsesområde og antall forekomstruter er gjort ved å bruke treslagskart fra Skogresurskart (SR16) og Kalkinnholdskart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som utgangspunkt, med justering av treslagsammensetting og kalktrinn basert på kartlagte naturtypelokaliteter etter både Miljødirektoratets instruks og Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok 13.

Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær opptrer i boreonemoral til sørboreal sone i svakt kontinental seksjon, på sterkt kalkrik berggrunn. Dette betyr i all hovedsak tørre og varme lier i Lærdal, enkeltforekomster i søndre del av Gudbrandsdalen, og enkeltforekomster i Østerdalen. Det er ikke registrert kalklyng- og kalklavskog i svakt kontinental seksjon og boreonemoral til sørboreal sone i ANO eller Landsskogtakseringen, men det er flere naturtypelokaliteter registrert i Naturbase som basert på beskrivelsen kan føres til naturtypen. Det er imidlertid ikke godt nok grunnlag på variabelen uttørkingsfare, slik at utbredelsesvurderingene for kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær og kontinental frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog med edellauvtrær er like. Kartlagte polygoner av svært kalkrik edellauvskog etter Miljødirektoratets instruks og etter DN-Håndbok 13 er 1 km² i denne bioklimatiske regionen. Fordi det er sannsynlig at alt areal ikke er kartfestet er totalarealet er vurdert til ca. 1,5 km². Kontinental kalklyng og -lavskog med edellauvtrær forekommer i 8 forekomstruter, og utbredelsesarealet er beregnet til 10 000 km².

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane.

• Levende skog (1998). Standardutredninger fra Levende Skog - Bransjeprosjektet for skog og miljø. Rapport 9c: Langsiktig virkesproduksjon. Markberedning. Myr og sumpskog. Planlegging i skogbruket. Skogreising/treslagsskifte i skogreisingsstrøk. https://www.nb.no/maken/item/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092104030/open
• Framstad, E. og Bendiksen, E. (2018). Sterk kalkrik edellauvskog, Skog. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/365
• Panzacchi M, van Moorter B, Sydenham MAK, Horntvedt Thorsen N, Niebuhr BB, Stange E, Jansson U, Nordén B, Hofgaard A, Rusch, G, Rolandsen C. og Solberg E (2024). Nasjonal kartlegging av grønn infrastruktur. De første nasjonale kartene for solitære bier, elg, edellauvskog og andre treslag, kapittel 4. NINA Rapport 2371. Norsk institutt for naturforskning. https://hdl.handle.net/11250/3124860
• PEFC Norge (2022). Norsk PEFC Skogstandard. PEFC N 02:2022 https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf
• Brynjulvsrud JG (red), Gammelmo Ø (red) Blindheim T, Brandrud TE, Gaarder G, Hofton TH, Høitomt T, Langmo SHL, Midteng RB, Reiso S, Solvang R og Wold O (2022). Naturfaglige registreringer av kalkskog og baserik skog - Sammenstilling av resultater. Biofokus rapport 2022-070. Stiftelsen Biofokus. Oslo. https://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2022-070.pdf
• Matsiakh I, Menkis A (2023). An Overview of Phytophthora Species on Woody Plants in Sweden and Other Nordic Countries. Microorganisms. 2023; 11(5):1309. https://doi.org/10.3390/microorganisms11051309