Fremmedartsvurdering av almesykesopp Ophiostoma novo-ulmi Brasier
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Almesykeosopp Ophiostoma novo-ulmi, inkludert O. ulmi, vurderes til svært høy risiko, med usikkerhet til høy risiko. Nåværende utbredelse av O. ulmi i Norge er usikker og trolig er den blitt mer eller mindre fortrengt av O. novo-ulmi. Høyt invasjonspotensial er dermed i stor grad et resultat av forekomsten av O. novo-ulmi. Arten har allerede vist evne til rask regional spredning i Norge. Almesyke spres via almesplintborer Scolytus laevis og ved transport av smittet tømmer/virke. Den økologiske effekten er stor fordi soppen forårsaker almesyke med høy dødelighet hos alm, og kan dermed gi omfattende bestandsreduksjon og endringer i naturtyper der alm inngår, med følgeeffekter for tilknyttede arter. Dødelig utgang hos alm er også påvist ved angrep av O. ulmi. Det er usikkerhet knyttet til hvor rask spredningen av almasyke vil bli fremover, og dermed også størrelsen på effekten, men tilgjengelig kunnskap tilsier at risikoen samlet sett ligger i øvre del av skalaen.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Selv om vurderingen omfatter begge artene, Ophiostoma novo-ulmi og Ophiostoma ulmi, reflekterer invasjonspotensialet i det store og hele Ophiostoma novo-ulmi siden Ophiostoma ulmi trolig har få forekomster. Levetiden i Norge er vurdert til å være høy, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til 160-500 m per år, men med usikkerhet. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier et høyt invasjonspotensial, selv om vurderingen er beheftet med noe usikkerhet. Soppen dreper store almetrær meget raskt etter infeksjon, men soppen sprer seg ikke så raskt. Den viktigste spredningen skjer ved hjelp av billen almesplintborer som ikke flyr så langt. I tillegg kan soppen spres via rotkontakter mellom nabotrærne. I Norge er ikke almesjuke så problematisk som i land lengre sør i Europa og på andre kontinenter. Årsaken kan være at vår almesplintborer, Scolytus laevis, ikke er så effektiv til å spre sjukdommen som andre barkbillearter er. Historisk har nok spredning med infisert tømmer (eller også ved) vært viktig og har gjort at sykdommen har spredd seg raskt.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (25 000 km²) og om 50 år (30 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (25 000 km2) og om 50 år (30 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 170 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Naturtypeareal (km2) | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 55 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 451 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 2,2 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 37,5 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 330 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 1,65 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 4,4 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 1,65 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Almesykesopp har en stor økologisk effekt. Hvert år drepes almetrær, og med tiden blir hele bestand berørt. Det er først og fremst de store trærne som blir angrepet. Samtidig fører disse skadene til at det dannes svært lite grove, gamle almer som er viktig substrat for mange ved- og barklevende, spesialiserte rødlistearter. Alm er rødlistet på grunn av O. novo-ulmi. Alm kan sies å være en nøkkelart for epifytiske laver og moser, deriblant mange rødlistede arter.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
alm Ulmus glabra |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: fortrengning | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
|
Påvirka art:
bergalm Ulmus glabra subsp. montana |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: fortrengning | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Påvirkningen på alm er sterk og kan føre til fortrenging av alm eller til at bare unge trær fra rotskudd står igjen. Ophiostoma ulmi (som inngår i vurderingen) er noe mindre aggressiv.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: grunnleggende økologisk endring, artsgruppe-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene E, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Andre taksoner arten deler vurderingen med
Ophiostoma ulmi svært høy risiko (SE)
Ophiostoma.ulmi og O. novo-ulmi er nær beslektet, vanskilge å skille, og har lignende økologisk effekt. Nåværende utbredelse av O. ulmi i Norge er usikker og troligen er den blitt mer eller mindre fortrengt av O. novo-ulmi. Begge artene kan også hybridisere. O. ulmi vurderes derfor sammen med O. novo-ulmi.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko (HI) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny kunnskap
Sammenlignet med Fremmedartslista 2023 er både invasjonspotensialet og den økologiske effekten vurdert til å være større. Arten har svært høyt invasjonspotensial med lang levetid og effektiv spredning.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Ophiostoma novo-ulmi ble først påvist i Oslo i 1981 og i Drammen i 1982. Arten fikk sterk økning fra slutten av 1980-årene og er påvist rundt Oslofjorden fra Østfold til Grenland, samt senere også i Arendal, langs Sognefjorden og flere steder på Sørlandet. Kunnskapen om dagens utbredelse er usikker, fordi systematisk registrering i hovedsak opphørte etter 1993, men nyere studer tilsier at arten er oppdaget på Vestlandet og at dette kan (Bae Næs 2025) påvirke spredningsraten og anslag for utbredelses anslagegene ytterligere fremover. Det er vanskelig å skille Ophiostoma novo-ulmi og Ophiostoma ulmi, men trolig finnes O. ulmi nå bare noen få steder i Akershus og Oslo. Det er heller ikke forventet at O. ulmi vil øke i utbredelse i et 50 års perspektiv, snarere tvert i mot. Trolig kan arten bli utkonkurert av Ophiostoma novo-ulmi.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 15000 km2 | |
| Lavt anslag | 20000 km2 | 25000 km2 |
| Beste anslag | 25000 km2 | 30000 km2 |
| Høyt anslag | 30000 km2 | 40000 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arealet hvor almesjuke er tilstede, eller har vært tilstede, dekker ca 15 000 km2. I 2025 har det derimot vært oppdaget spredning til Vestlandet og Sørlandet (Bae Næs 2025) som vil kunne vise seg å endre spredningsraten og utbredelses anslagene mot høyere nivåer.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Solheim H, Eriksen R & Hietala AM. (2011). Dutch elm disease has currently a low incidence on wych elm in Norway. Forest PAthology 41: 182-188.
- Eriksen R. (1994.). Rapport fra prosjekt almesyke 1993. NIJOS Rapport nr 2/94.
- Erksen R. (1993). Rapport fra prosjekt almesyke 1992. NIJOS Rapport 3/93.
- Brasier C. (1991). Ophiostoma novo-ulmi sp. nov., causative agent of current Dutch elm disease pandemics. Mycopathologia 115: 151-161.
- Brasier, C. (1979). Dual origin of recent Dutch elm disease outbreaks in Europe. Nature 281: 78-79.
- Brasier, C.M. & Kirk, S.A. (2001). Designation of the EAN and NAN races of Ophiostoma novo-ulmi as subspecies. Mycological Research 105: 547-554.
- Menkis, A., Östbrant, I.L., Vågström, K. & Vasaitis, R. (2016). Dutch elm disease on the island of Gotland: monitoring disease vector and combat measures. Scandinavian Journal of Forest Research 31: 237-241.
- Hannunen S & Marinova-Todorova EM (2016). Pest Risk Assessment for Dutch elm disease. Evira Research Reports 1/2016 pp. 106.
- Gadgil, P.D., Bulman, L.S., Dick, M.A. & Bain, J. (2000). Dutch elm disease in New Zealand. In: The elms: Breeding, conservation and disease management; Ed. Dunne CP;. Kluwer Academic Publishers; Boston; MA; USA; s. 189-199.
- Stipes RJ & Campana RJ (1981). Compendium of elm diseases. American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota USA, 96 s.
- Almesjuka spreier seg pa Vestlandet https:/www.nibio.no/nyheter/almesjuka-spreier-seg-pa-vestlandet
- Ole Jakob Bae Næss (2025). Almesyke i spredning: Nye smitteområder i Norge og mulig utbredelse av vektorarter i slekten Scolytus. master thesis NMBU xx: xx. https://static02.nmbu.no/mina/studier/moppgaver/2025-Nass.pdf
- Næss, Ole Jakob Bae (2025). Nye smitteområder i Norge og mulig utbredelse av vektorarter i slekten Scolytus. Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) Masteroppgave 30 stp https://static02.nmbu.no/mina/studier/moppgaver/2025-Nass.pdf
Siden siteres som
Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av almesykesopp Ophiostoma novo-ulmi for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1056
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
HIHøy risiko
-
2018:
HIHøy risiko
-
2012:
SESvært høy risiko