Fremmedartsvurdering av eikemeldugg Erysiphe alphitoides (Griffon & Maubl.) U. Braun & S. Takam.

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Eikemeldugg Erysiphe alphitoides er vurdert til potensielt høy risiko PH, med usikkerhet mot både lav risiko LO og høy risiko HI. Arten er en bladparasittisk melduggsopp på eik som gir hvitt belegg på unge blader og kan føre til misdanning og tidlig bladfall, og den sprer seg både med kjønnete og ukjønnete sporer. I Norge ble den først funnet tidlig på 1900-tallet og er senere registrert mange steder, blant annet på Sørlandet, Østlandet og Vestlandet, og den er trolig kommet inn med import av infiserte eikeplanter og videre spredt både med plantemateriale og vindspredte sporer. Arten har ingen kjent økologisk effekt i dag, men dette er usikkert fordi angrep på eik kan påvirke vekst og bladutvikling, og mildere klima kan øke effekten. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha høy spredning, og forekomstene er knyttet til både plantet og naturlig forekommende eik.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt høy, og er estimert til under 160-499 m per år, men med usikkerhet ned til 50 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 328 km²) og om 50 år (6 400 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (3 328 km2) og om 50 år (6 400 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 251 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra utlandet, obs. fra Norge, skriftlig dok. fra utlandet og skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha ingen kjent med usikkerhet mot liten økologisk effekt. Det er først og fremst planter og yngre trær som kan ha problemer med eikemeldugg. I Norge er det foreløpig ingen kjent/liten økologisk effekt på grunn av angrep på eik av denne soppen. Lengre sør i Europa, med mildere klima, er eikemeldugg et stort problem. Med endret klima kan også effekten bli sterk i Norge.    

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: vintereik
Quercus petraea 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: moderat Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Begge de norske eikeartene (vintereik og sommereik) blir angrepet av eikemelduggsoppen (E. alphitiodes). Dette er vel dokumentert fra tidlige tider (Roll-Hansen 1969). Ellers i Europa er angrepene langt sterkere enn i Norge (Marcais & Desprez-Loustau 2014). 

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Eikemeldugg finnes overalt der hvor eik vokser på Østlandet, Sørlandet og nordover til Sunnmøret. Det er imidlertid lite av den nord for Hordaland. Soppen er lite aggressiv så langt nord og vil nok ikke påvirke naturtypearealene nevneverdig, selv om den kan drepe små eikeplanter under gunstige forhold. Klimaendringer kan imidlertid føre til at eik får større problemer også i Norge, på lik linje med hva som skjer lengre sør i Europa (Marcais & Desprez-Loustau 2014).

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Eikemeldugg ble første gang observert i Norge i 1911. Før en statsmykolog ble ansatt i 1919 var det bare funn fra Kristiansand og Flekkefjord. Etter at det ble ansatt en statsmykolog ble det gjort bedre undersøkelser av patogener, og Jørstad (1925) skriver at soppen ble funnet både i skog og på plantet eik fra Hurum til Stord. På plantet eik ble den også funnet i Oslo. Så har det skjedd en jevnlig spredning opp til Sunnmøre hvor de nordligste funnene er gjort. Det har også skjedd en spredning på Østlandet og soppen er blant annet funnet nord til Ringsaker i Hedmark.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1911 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 396 km2
Lavt anslag 832 km2 2000 km2
Beste anslag 3328 km2 6400 km2
Høyt anslag 6240 km2 8400 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Ut fra funn de siste 110 årene er det totale forekomstarealet ca. 400 km2. Soppen er svært vanlig, særlig i de sørlige deler av utbredelsesområdet. Den er trolig så vanlig at mange ikke samler den, eller belegger den. Det er trolig store mørketall.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Roll-Hansen, F. (1969). Soppsykdommer på skogtrær. 173 s.
  • Desprez-Loustau M-L, Feau N, Mougou-Hamdane A & Dutech C. (2011). Interspecific and intraspecific diversity in oak powdery mildews in Europe: coevolution history and adaptation to their hosts. Mycoscience 52: 165-173.
  • Braun, Uwe (1995). The powdery mildews (Erysiphales) of Europe. 337 sider.
  • Jørstad, I. (1925). The Erysiphaceae of Norway. Skrifter utgitt av Det norske Vitenskaps-akademi. Klasse No. 10 116 pp.
  • Marcais B & Desprez-Loustau M-L (2014). European oak powdery mildew: impact on trees, effects of environmental factors, and potential effects of climate change. Annals of Forest Science 71: 633-642.

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av eikemeldugg Erysiphe alphitoides for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1057

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning