Fremmedartsvurdering av askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus (T. Kowalski) Baral, Queloz & Hosoya
Utført av ekspertkomité for sopper
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus er vurdert til svært høy risiko SE. Arten er en blad- og skuddpatogen sekksporesopp på ask Fraxinus excelsior, og den har forventet lang levetid i Norge og sprer seg raskt, blant annet ved vindspredte ascosporer. Den økologiske effekten er stor fordi omfattende skudd- og kroneskader gir høy dødelighet og bestandsnedgang hos ask, med ringvirkninger for askeknyttede arter og naturtyper.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er høy, og er estimert til 1500 meter/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høyt invasjonspotensial.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 500 km²) og om 50 år (30 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2011 | Kjent forekomstareal (km2): 12 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 12 |
| År: 2021 | Kjent forekomstareal (km2): 388 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 388 |
Ekspansjonshastigheten er estimert til 1 537 m/år, med usikkerhet fra 1 255 m/år til 2 174 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2011 til 2021, og et anslått mørketall på 2. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 5.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Naturtypeareal (km2) | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 55 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 451 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 2,2 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 37,5 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 330 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 1,65 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Naturtypeareal km2: 4,4 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Naturtypeareal km2: 1,65 | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Askeskuddbeger vurderes til å ha en stor økologisk effekt. Den vil påvirke alle skogtyper med ask over tid. I hvor stor grad ask vil reduseres er det for tidlig å si noe om. Når det gjelder den stedegne, nærstående arten, Hymenoscyphus albidus, som også vokser på fjorårets bladstilker, så har vi data som viser at den har en tilbakegang i områder hvor askeskuddsyke er etablert (Hietala m.fl. 2022, McKinney m.fl. 2012).
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirka art: Hymenoscyphus albidus | Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: fortrengning | Omfang: storskala | Type interaksjon: konkurranse om plass | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
|
Påvirka art:
ask Fraxinus excelsior |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: fortrengning | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
|
Påvirka art:
askeglye Collema leptaleum |
Kategori Rødlista 2021: CR - Kritisk truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: andre | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Lågurt-bærlyng-lågurtskog | Trua arter eller nøkkelarter?: ja | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Påvirkede arter i: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog | Trua arter eller nøkkelarter?: ja | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Påvirkede arter i: Kalklyng- og kalklavskog | Trua arter eller nøkkelarter?: ja | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
I Norge som i Europa for øvrig, hvor ask vokser, finnes en nærstående slektning, H. albidus. Undersøkelser kan tyde på at den utkonkurreres av askeskuddbeger H. fraxineus (McKinney et al. 2012). Når det gjelder verten (ask) så vil mengden av ask reduseres sterkt etter hvert på grunn av sykdommen. Siden askeskuddsyke er forholdsvis ny i Norge er det vanskelig å estimere hvor sterkt ask vil bli berørt.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirkede arter i | Trua arter eller nøkkelarter? | Interaksjonenes styrke | Geografisk omfang | Type interaksjon | Vurderingsgrunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Påvirkede arter i: Lågurt-bærlyng-lågurtskog | Trua arter eller nøkkelarter?: ja | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog | Trua arter eller nøkkelarter?: ja | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Påvirkede arter i: Kalklyng- og kalklavskog | Trua arter eller nøkkelarter?: ja | Interaksjonenes styrke: svak | Geografisk omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
I Norge som i Europa for øvrig, hvor ask vokser, finnes en nærstående slektning, H. albidus. Undersøkelser kan tyde på at den utkonkurreres av askeskuddbeger H. fraxineus (McKinney et al. 2012). Når det gjelder verten (ask) så vil mengden av ask reduseres sterkt etter hvert på grunn av sykdommen. Siden askeskuddsyke er forholdsvis ny i Norge er det vanskelig å estimere hvor sterkt ask vil bli berørt.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
Siden det er ask som angripes så er det naturtyper med ask som vil bli berørt, og ingen slike naturtyper er truet eller sjeldne.
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i sterkt oseanisk seksjon | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog, dominert av edellauvtrær, i svakt kontinental seksjon | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
I Norge ble askeskuddbeger først registrert i 2008 (Talgø m.fl. 2009), men eldre nekroser tyder på at den i hvert fall var her i 2006 (Solheim og Hietala 2017a, b). I 2008 ble soppen funnet over store deler av Østlandet og på Sørlandet. En egen introduksjon til Haugalandet rundt 2008-09 har påvirket spredningen på Vestlandet. Det nordligste funnet i 2016 ble gjort i Aure kommune, ved Vågselva (Solheim og Hietala 2017a, b). Askeskuddbeger også er funnet ute på Fosen i Sør-Trøndelag, ved Reinskloster i Rissa 2018.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 532 km2 | |
| Lavt anslag | 1000 km2 | 15000 km2 |
| Beste anslag | 1500 km2 | 30000 km2 |
| Høyt anslag | 3000 km2 | 40000 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Forekomtarealet baserer seg på observasjoner i Skogskade.no. Hver observasjon der kan dekke flere kommuner, som er lett å finne ut av. Men om soppen finnes over større arealer i en kommune er ikke det lett å få tak i. Så mørketall settes til 5 for beste anslag.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Solheim H, Timmermann V, Børja I & Hietala AM (2011). En liten sekksporesopp, Hymenoscyphus pseudoalbidus, truer aska i Europa. Agarica 30: 81-88.
- Timmermann V, Børja I, Hietala AM, Kirisits T & Solheim H (2011). Ash dieback: Pathogen spread and diurnal patterns of ascospore dispersal, with special emphasis on Norway. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 41: 14-20.
- Hietala AM & Solheim H. Hymenoscyphus species associated to European ash. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 41: 3-6.
- McKinney LV, Thomsen IM, Kjær ED, Bengtsson SBK & Nielsen LR. (2012). Rapid invasion by an aggressive pathogenic fungus (Hymenoscyphus pseudoalbidus) replaces a native decomposer (Hymenoscyphus albidus): a case of local cryptic extinction?. Fungal Ecology 5: 663-669.
- Solheim, H. & Timmermann, V. (2012). Askeskuddsjuke - i rask spredning. Skog 2012(8): 28-29.
- Solheim H & Hietala AM (2017). Spread of ash dieback in Norway. Baltic Forestry 23: 144-149.
- Timmermann V, Nagy NE, Hietala AM, Børja I, Solheim H 2017. (2017). Progression of ash dieback in Norway related to tree age, disease history and regional aspects. Baltic Forestry 23: 150-158.
- Sansford, CE (2013). Pest Risk Analysis for Hymenoscyphus pseudoalbidus (anamorph Chalara fraxinea) for the UK and the Republic of Ireland. Forestry Commission.
- Zhao YJ, Hosoya T, Baral HO, Hosaka K & Kakishima M (2013). Hymenoscyphus pseudoalbidus, the correct name for Lambertella albida reported from Japan. Mycotaxon 122: 25-41.
- Zheng HD & Zhuang WY (2014). Hymenoscyphus albidoides sp. nov. and H. pseudoalbidus from China. Mycological Progress 13: 625-638.
- Han JG, Shrestha B, Hosoya T, Lee KH, Sung GH & Shin HD (2014). First report of the ash dieback pathogen Hymenoscyphus fraxineus in Korea. Mycobiology 42: 391-396.
- Baral H-O, Queloz V & Hosoya T (2014). Hymenoscyphus fraxineus, the correct scientific name for the fungus causing ash dieback in Europe. IMA Fungus 5 (1): 79-80.
- Przybyl, K (2002). Fungi associated with necrotic apical parts of Fraxinus excelsior shoots. Forest Pathology 32: 387-394.
- Kowalski T (2006). Chalara fraxinea sp. nov. associated with dieback of ash (Fraxinus excelsior) in Poland. Forest Pathology 36: 264-270.
- Queloz V, Grünig CR, Berndt R, Kowalski T, Sieber TN & Holdenrieder O (2011). Cryptic speciation in Hymenoscyphus albidus. Forest Pathology 41: 132-142.
- Solheim H & Hietala AM (2017). Spredning av askeskuddsjuke i Europa og Norge. NIBIO POP . 3-4-2017
- Solheim H, Børja I, Nagy N, Timmermann V & Hietala AM 2017 (2017). Askeskuddsjuke, årsak og biologi. NIBIO POP 3-2-2017
- Hietala AM, Timmermann V, Børja I & Solheim H. (2013). The invasive ash dieback pathogen Hymenoscyphuspseudoalbidus exerts maximal infection pressure prior to the onset of host leaf senescence. Fungal Ecology 6: 302-308.
- Talgø, V., Sletten, A., Brurberg, M.B., Solheim, H. and Stensvand, A. 2009. Chalara fraxinea isolated from diseased ash in Norway. Plant Disease 93: 548.
- Drenkhan R, Solheim H, Bogachevac A, Riit T, Adamsona K , Drenkhan T, Maatena T and Hietala AM. 2017. Hymenoscyphus fraxineus is a leaf pathogen of Fraxinus species in the Russian Far East. Plant Pathology 66: 490-500.
- Baral, H.O.; Bemmann, M. Hymenoscyphus fraxineus vs. Hymenoscyphus albidus—A comparative light microscopic study on the causal agent of European ash dieback and related foliicolous, stroma-forming species. Mycology 2014, 5, 228–290.
- Tema skog, NIBIO https://www.nibio.no/tema/skog/skoghelse/spredning-av-askeskuddsjuke-i-norge
Siden siteres som
Nordén B, Andreasen M og Pettersson M (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av askeskuddbeger Hymenoscyphus fraxineus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1059
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
SESvært høy risiko