Fremmedartsvurdering av furubarskålrust Coleosporium tussilaginis (Pers.) Lév.

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Furubarskålrust Coleosporium tussilaginis vurderes til potensielt høy risiko PH, med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten er en rustsopp som lever på furu som hovedvert og har flerårige mellomverter, der den danner spesialiserte sporer og kan smitte mellom vertene. Soppen er funnet en rekke steder i Norge og framstår som vidt utbredt, noe som henger sammen med at både furu og mellomvertene forekommer mange steder og ofte vokser nær hverandre. Arten har ingen kjent økologisk effekt, og angrepene beskrives som beskjedne, med skade særlig på yngre furutrær og som nålefelling som kan variere mellom år. Arten har en forventet lang levetid og kan spre seg effektivt med vindbårne sporer, slik at videre spredning over store områder vurderes som sannsynlig der vertene finnes.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til større eller lik 500 m per år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høy invasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (48 000 km²) og om 50 år (120 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2001 Kjent forekomstareal (km2): 140 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 140
År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 924 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 924

Ekspansjonshastigheten er estimert til 2 262 m/år, med usikkerhet fra 2 023 m/år til 2 478 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2001 til 2021, og et anslått mørketall på 18. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 14 til 22.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer minimum 10 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 10-20 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
Naturtype: Myr- og sumpskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blåbær-bærlyngskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lågurt-bærlyng-lågurtskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lyng- og lavskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lyng- og lav-lågurtskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Kalklyng- og kalklavskog Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Soppen er vurdert til ingen kjent økologisk effekt. Soppen gjør nokså beskjedne skader, både på hovedverten (furu) og på mellomvertene. På furu ser en angrep kun på yngre trær og helst nokså små trær. Angrep varierer mellom år. Den økologisk effekten av arten vurderes derfor som værende lav med usikkerhet mot en viss effekt, spesielt er det usikkerhet til om arten kan få en økologisk effekt på rødlistede naturtyper, hvor foryngring av furu allerede er under press av f.eks. beite.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: furu
Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hestehov
Tussilago farfara 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: småmarimjelle
Melampyrum sylvaticum 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: stormarimjelle
Melampyrum pratense 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirkede arter i Trua arter eller nøkkelarter? Interaksjonenes styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderingsgrunnlag Effekten tilsvarer
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirkede arter i: Myr- og sumpskogsmark Trua arter eller nøkkelarter?: nei Interaksjonenes styrke: svak Geografisk omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Vurderingsgrunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Ekspertenes begrunnelse

Soppen betyr lite for furu, men kan bety litt på små planter i år som har vært gunstig for soppen. For mellomvertene  som hestehov og marimjelle som er de vanligste betyr den også lite. Soppen er funnet på mange andre mellomverter enn de som er nevnt her.

F. Effekter på trua og sjeldne naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes
G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Det er ikke angitt noen negative effekter etter kriteriet, men det er angitt usikkerhet opp til nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Ekspertenes begrunnelse

Soppen har nå vært i landet nær 200 år og soppen og verten (-ene) opptrer i et balansert forhold og det er liten skade hverken på hovedverten eller på mellomvertene (Roll-Hansen 1969).

Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Tilsynelatende har endret klima lite å si for denne arten, men kanskje den nå etter hvert kan bli vanligere helt i nord.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1841 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1831

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Soppen ble først oppdaget i 1831 ved Verne kloster i Rygge, dernest i 1940 på furu i botanisk hage i Oslo, men også på mellomverter flere steder rundt om i Oslo. De fleste belegg i Norge er senere gjort på mellomverter. Få belegg er tatt på furu. Spredningsmønsteret kan være reelt, men kan også gjenspeile botanisk aktivitet. Første funn i Nordland ble gjort i Svolvær. Dit kan soppen ha kommet med skip-ballast. Ellers ble arten funnet første gang i Troms og Finnmark på 1920-tallet. Det tok under 100 år å etablere seg i mesteparten av Norge. I dag har arten sannsynligvis utfylt hele sin potensielle utbredelse. Arten er trolig en europeisk art som kan ha kommet hit naturlig, men den kan også ha kommet  til Norge med import av furuplanter.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 2572 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 38400 km2 Fremtidig (om 50 år): 60000 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 48000 km2 Fremtidig (om 50 år): 120000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 57600 km2 Fremtidig (om 50 år): 240000 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Kjent Antatt i fremtiden
  • Troms Kjent Antatt i fremtiden
  • Finnmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Soppen fins over hele landet der det er furu. Den går helst på ungskog. Den er også vanlig på mellomverter som kan være hestehov, marimjelle, klokker, svineblomst og dylleslekta (Roll-Hansen 1969). Den gjør liten skade på furu, heller ikke på  mellomvertene. Så den forårsaker ikke sterkt endret natur.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Myr- og sumpskogsmark Bilde av naturtypen Myr- og sumpskogsmark
    Våtmarkssystemer

    Myr- og sumpskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Blåbær-bærlyngskog Bilde av naturtypen Blåbær-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Blåbær-bærlyngskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Lågurt-bærlyng-lågurtskog Bilde av naturtypen Lågurt-bærlyng-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lågurt-bærlyng-lågurtskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog Bilde av naturtypen Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog
    Fastmarkssystemer

    Frisk kalkskog og kalk-bærlyngskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Lyng- og lavskog Bilde av naturtypen Lyng- og lavskog
    Fastmarkssystemer

    Lyng- og lavskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Lyng- og lav-lågurtskog Bilde av naturtypen Lyng- og lav-lågurtskog
    Fastmarkssystemer

    Lyng- og lav-lågurtskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert
  • Kalklyng- og kalklavskog Bilde av naturtypen Kalklyng- og kalklavskog
    Fastmarkssystemer

    Kalklyng- og kalklavskog

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med mennesker og deres bagasje
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Soppens naturlige spredningsmåter er ved hjelp av sporer som kan fyke langt av gårde i vinden. Furubarskålrust har alle de typiske spesialiserte sporestadiene som en rustsopp kan ha; basidiosporer og aeciosporer på furu og uredosporer og teleutosporer på mellomvertene. Det er også mulig at arten spres som blindpassasjer, noe det plutselige funnet i Svolvær kan indikere.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

  • Blindpassasjer med transport: med mennesker og deres bagasje


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Verter hos denne rustsoppen (furu og marimjelle/hestehov) er utbredt i Norge og fordi de ofte vokser nær hverandre, kan soppen spre seg raskt videre over hele landet.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Furubarskålrust, Coleosporium tussilaginis, er en rustsopp som vertsveksler mellom furu og mange forskjellige vekster, blant annet hestehov og marimjelle. Om høsten smittes furunåler med sporer fra mellomvertene. Følgende vår dannes spesialiserte sporer på de infiserte nålene. Disse fyker avgårde med vinden og smitter bladene til mellomvertene. Hos disse dannes det igjen karakteristiske sporer (uredosporer, og senere teleutosporer).  Fra teleutosporene dannes basidiesporer på høsten som igjen infiserer furunåler (Roll-Hansen 1969). 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Jørstad I (1925). Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186.
  • https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/fungushost/new_frameFungusHostReport.cfm.
  • Roll-Hansen, F. (1969). Soppsykdommer på skogtrær. 173 s.
  • Tunali, B., Yildirim, A., Aime, M.C., Hernández, J. & Berner, D. (2005). First Report of the Rust Fungus Coleosporium tussilaginis on Tussilago farfara in Turkey. Plant disease 89(10): 1131.

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av furubarskålrust Coleosporium tussilaginis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1073


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2018:
    PH
    Potensielt høy risiko
  • 2012:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning