Fremmedartsvurdering av Erysiphe hypophylla (Nevod.) U. Braun & Cunningt.

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Melduggsoppen Erysiphe hypophylla er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH. Arten er en melduggsopp som angriper undersiden av unge blader av sommer- og vintereik og danner et hvitt mycel, og senere kan det dannes små svarte fruktlegemer, uten at den vanligvis gir tydelige bladskader. I Norge er den observert første gang på en lokalitet i Asker, og senere også fra flere lokaliteter, blant annet i Kristiansand og Oslo, og den kan i prinsippet finnes der eik vokser. Den kommer inn med import av vertsplanten eik Quercus spp., kan introduseres ved at smittede eikeplanter plantes ut, og både kjønnete og ukjønnete sporer spres videre med vind. Soppen vurderes å ha liten økologisk effekt fordi den kan konkurrere noe med den etablerte melduggarten Erysiphe alphitoides på stedegne eiker, men den framstår som sjelden og effekten forventes å være liten. Samlet sett kan arten overleve lenge, men har lav spredning, og forekomst vil i hovedsak være knyttet til import og utplanting av eik og videre sporespredning lokalt.
 
 
 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til 50-159 m per år, men med stor usikkerhet. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et relativt høyt invasjonspotensial, men med usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (280 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (280 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 63 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Soppen er vurdert til ingen kjent økologisk effekt. Arten er lite framtredende og tilsynelatende lite økologisk effekt sammenligningen med Erysiphe alphitoides. I en fransk studie (Desprez-Loustau m.fl 2011) fant de at fire melduggarter var tilstede på eik, hvor den dominerende arten var E. alphitoides, mens E. hypophylla var svært sjelden og som oftest sammen med E. alphitoides.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: sommereik
Quercus robur 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: vintereik
Quercus petraea 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Denne arten har en mye lavere økologisk effekt enn til den nære slekningen, Erysiphe alphitoides. 

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Erysiphae hypophylla er svært dårlig studert så det er lite kunnskap om denne arten.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1965 (± > 5 år)
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 1956
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1955

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten ble observert første gang  på en lokalitet i Ås, Akershus, og ble funnet på det samme treet i flere år (Roll-Hansen 1961). Senere er den funnet på minst 7 andre lokaliteter, fra Kristiansand til Oslo. Den kan potensielt være tilstede over større områder der det eik vokser.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 12 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 28 km2 Fremtidig (om 50 år): 100 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 280 km2 Fremtidig (om 50 år): 500 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 420 km2 Fremtidig (om 50 år): 1000 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Erysiphae hypophylla er funnet 13 ganger over tid i et begrenset område i Ås. Utenom det er den funnet 6 andre steder i 5 forskjellige kommuner fra Kristiansand i sør til Oslo (forekomstareal 28 km2 når alle funnene i Ås ligger innenfor ruta på 2x2 km). Arten er mye mindre synlig enn E. alphitoides og er trolig oversett eller forvekslet med sistnevnte (Braun 1995). I en studie i Frankrike (Desprez-Loustau et al 2011) fant de at 4 melduggarter var tilstede. Den dominerende arten var E. alphitoides, mens E. hypophylla var svært sjelden, og opptrådte gjerne sammen med E. alphitoides.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder sommereik Quercus robur

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder vintereik Quercus petraea

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder hybrideik Quercus ×rosacea

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kommer til Norge (innendørsarealer) med import av vertsplanter av eik Quercus spp.

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Det er svært lite informasjon om denne arten som ble oppdaget for første gang i Norge i 1955 (Roll-Hansen 1961). Soppen kan ha blitt introdusert til Norge med smittede eikeplanter, men kan potensielt også ha kommet til landet ved naturlig egenspredning av sporer.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Både de kjønnede og ukjønnede sporene spres med vind.  

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Erysiphae hypophylla er en melduggsopp som infiserer undersiden av unge blader av sommereik og vintereik. Den produserer små runde fruktlegemer uten åpning. Fruktlegemene modnes på fjorårets nedfalte blader og på våren slipper ut sporer som kan infisere de unge nyutsprungne bladene. I løpet av sommeren produseres det imidlertid ukjønnede sporer (konidier) som kan infisere nye blad som dannes utover sommeren (Braun 1995; Roll-Hansen 1961). I motsetning til E. alphitoides holder denne arten seg hovedsakelig på undersiden av bladene og er følgelig ikke så lett å oppdage (Roll-Hansen 1961). I tillegg er soppbelegget på bladenes underside ofte sparsommelig utviklet og soppen forårsaker heller ikke synlige skader på bladenes overside (Pastirčáková m.fl. 2021).      

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Desprez-Loustau M-L, Feau N, Mougou-Hamdane A & Dutech C. (2011). Interspecific and intraspecific diversity in oak powdery mildews in Europe: coevolution history and adaptation to their hosts. Mycoscience 52: 165-173.
  • Roll-Hansen F. (1961). Microsphaera hypophylla Nevodovskij (M. silvatica Vlasov), an oak powdery mildew fungus. Meddelser fra det norske Skogforsøksvesen 17: 37-61.
  • Takamatsu S, Bolay A, Limkaisang S, Kom-un S & To-nun C (2006). Identity of a powdery mildew fungus occuring on paeonia and its relationship with Erysiphe hypophylla on oak. Mycoscience 47: 367-373.
  • Roll-Hansen F. (1966.). Some notes on Microsphaera hypophylla Nevodovskij. Meddelelser fra Det Norsk Skogforsøksvesen 21: 18-22.
  • Braun, Uwe (1995). The powdery mildews (Erysiphales) of Europe. 337 sider.
  • Pastirčáková K et al. 2021. Erysiphe hypophylla, a second powdery mildew (Erysiphales) on oaks in Britain. Field Mycology 22 (2): 50-54.

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Erysiphe hypophylla for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1077


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    NK
    Ingen kjent risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning