Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Melduggsoppen Erysiphe hypophylla er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot potensielt høy risiko PH. Arten er en melduggsopp som angriper undersiden av unge blader av sommer- og vintereik og danner et hvitt mycel, og senere kan det dannes små svarte fruktlegemer, uten at den vanligvis gir tydelige bladskader. I Norge er den observert første gang på en lokalitet i Asker, og senere også fra flere lokaliteter, blant annet i Kristiansand og Oslo, og den kan i prinsippet finnes der eik vokser. Den kommer inn med import av vertsplanten eik Quercus spp., kan introduseres ved at smittede eikeplanter plantes ut, og både kjønnete og ukjønnete sporer spres videre med vind. Soppen vurderes å ha liten økologisk effekt fordi den kan konkurrere noe med den etablerte melduggarten Erysiphe alphitoides på stedegne eiker, men den framstår som sjelden og effekten forventes å være liten. Samlet sett kan arten overleve lenge, men har lav spredning, og forekomst vil i hovedsak være knyttet til import og utplanting av eik og videre sporespredning lokalt.
 
 
 

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4 og 2.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til 50-159 m per år, men med stor usikkerhet. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et relativt høyt invasjonspotensial, men med usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (280 km²) og om 50 år (500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1 og 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (280 km2) og om 50 år (500 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 63 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Soppen er vurdert til ingen kjent økologisk effekt. Arten er lite framtredende og tilsynelatende lite økologisk effekt sammenligningen med Erysiphe alphitoides. I en fransk studie (Desprez-Loustau m.fl 2011) fant de at fire melduggarter var tilstede på eik, hvor den dominerende arten var E. alphitoides, mens E. hypophylla var svært sjelden og som oftest sammen med E. alphitoides.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: sommereik
Quercus robur
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: vintereik
Quercus petraea
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Denne arten har en mye lavere økologisk effekt enn til den nære slekningen, Erysiphe alphitoides

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten ble observert første gang  på en lokalitet i Ås, Akershus, og ble funnet på det samme treet i flere år (Roll-Hansen 1961). Senere er den funnet på minst 7 andre lokaliteter, fra Kristiansand til Oslo. Den kan potensielt være tilstede over større områder der det eik vokser.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 12 km2
Lavt anslag 28 km2 100 km2
Beste anslag 280 km2 500 km2
Høyt anslag 420 km2 1000 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Erysiphae hypophylla er funnet 13 ganger over tid i et begrenset område i Ås. Utenom det er den funnet 6 andre steder i 5 forskjellige kommuner fra Kristiansand i sør til Oslo (forekomstareal 28 km2 når alle funnene i Ås ligger innenfor ruta på 2x2 km). Arten er mye mindre synlig enn E. alphitoides og er trolig oversett eller forvekslet med sistnevnte (Braun 1995). I en studie i Frankrike (Desprez-Loustau et al 2011) fant de at 4 melduggarter var tilstede. Den dominerende arten var E. alphitoides, mens E. hypophylla var svært sjelden, og opptrådte gjerne sammen med E. alphitoides.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Desprez-Loustau M-L, Feau N, Mougou-Hamdane A & Dutech C. (2011). Interspecific and intraspecific diversity in oak powdery mildews in Europe: coevolution history and adaptation to their hosts. Mycoscience 52: 165-173.
  • Roll-Hansen F. (1961). Microsphaera hypophylla Nevodovskij (M. silvatica Vlasov), an oak powdery mildew fungus. Meddelser fra det norske Skogforsøksvesen 17: 37-61.
  • Takamatsu S, Bolay A, Limkaisang S, Kom-un S & To-nun C (2006). Identity of a powdery mildew fungus occuring on paeonia and its relationship with Erysiphe hypophylla on oak. Mycoscience 47: 367-373.
  • Roll-Hansen F. (1966.). Some notes on Microsphaera hypophylla Nevodovskij. Meddelelser fra Det Norsk Skogforsøksvesen 21: 18-22.
  • Braun, Uwe (1995). The powdery mildews (Erysiphales) of Europe. 337 sider.
  • Pastirčáková K et al. 2021. Erysiphe hypophylla, a second powdery mildew (Erysiphales) on oaks in Britain. Field Mycology 22 (2): 50-54.

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Erysiphe hypophylla for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1077