Fremmedartsvurdering av Micropygus vagans Parent, 1933
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge
map Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til laveste (1) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Micropygus vagans er en liten, mørkegrønn stylteflue som opprinnelig kommer fra fra New Zealand. Arten har noe uventet etablert seg i edelløvskoger og parker i Irland og Skottland, sannsynligvis etter å ha fulgt med importerte planter. Arten er foreløpig ikke påvist i Norge. Det anses som mulig at den kan introduseres hit via forurenset plantemateriale. Fluen er omtrent 2 millimeter lang og antas å leve som predator med egglegging i fuktig jord, men dens biologi er ellers lite kjent. I en norsk risikovurdering er arten plassert i kategorien ingen kjent risiko NK, da den vurderes å ha et lite invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et lite invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Arten er vurdert å ha et lite invasjonspotensial med usikkerhet mot begrenset. Artens estimerte mediane levetid ligger mellom 10 år og 60 år, eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%. I tillegg er estimert ekspansjonshastighet lav og ligger under 50 m/år (beste anslag: 0 m/år).
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er mellom 9 og 60 år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 9 og 60 år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på
0
forekomst(er) i løpet av 10 år og
1
ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode
ble A-kriteriet forhåndsskåret som nest laveste skår.
Usikkerheten strekker seg til både laveste skår og høyeste skår.
Skår og/eller usikkerhet er justert.
Etter justering strekker usikkerheten seg til laveste skår.
Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 9 og 60 år
eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 43 % og 97 %.
Det er lite sannsynlig at arten vil bli importert til Norge, og dersom dette skulle være tilfellet er det liten sannsynlighet for at arten vil spre seg. Trolig vil den dø ut der den blir introdusert.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 0 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent effekt.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Arten har ingen avgjørende kriterier og er vurdert til ingen kjent risiko (NK).
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Utbredelse i Norge
Arten er ikke påvist i Norge.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag: Lavt | Antall forekomster fra én introduksjon: 0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 | Forekomstareal etter 10 år: 0 km2 |
| Anslag: Beste | Antall forekomster fra én introduksjon: 0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 | Forekomstareal etter 10 år: 4 km2 |
| Anslag: Høyt | Antall forekomster fra én introduksjon: 4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 | Forekomstareal etter 10 år: 24 km2 |
Regionvis utbredelse
Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.Lite sannsynlig at arten skal bli innført til Norge. Skulle så skje, må man forvente at den blir med som blindpassasjer i jord e.l. i forbindelse med import av planter.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
FastmarksskogsmarkFastmarkssystemer
Fastmarksskogsmark
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
antatt kolonisert i fremtiden
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør ingen kjent risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Vi kjenner ikke til hvordan arten har kommet til Europa, men det er sannsynlig at den har fulgt med innførte planter fra New Zealand (Chandler 1999).
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Vi kjenner ikke til hvordan arten har kommet til Europa, men det er sannsynlig at den har fulgt med innførte planter fra New Zealand (Chandler 1999).
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Arten vil kunne spres i norsk natur via forurenset plantemateriale fra import.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentKun i fremtiden
Lær mer om arten
Micropygus vagans er en liten mørkegrønn stylteflue. Arten er ca. 2 millimeter lang, med gråaktige vinger. Som mange andre stylteflue-arter lever den sannsynligvis som predator, og legger sine egg i fuktig jord. Arten ble beskrevet av Parent (1933) fra et par lokaliteter på New Zealand i 1933, og er ikke kjent fra andre lokaliteter før den uventet ble funnet i Irland og Skottland (Chandler 1999). Artens biologi eller levevis er fortsatt ukjent, og vi vet ikke hvordan arten har kommet til Europa. De fleste lokalitetene i Irland og Skottland ligger i edelløvskogsområder og parker.
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.
Referanser
- Skuhrava, M. et al. (2010). Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
- Parent, O (1933). Etude monographique sur les Dopteres Dolichopodides de Nouvelle-Zelande. Annales de la Societe Scientifique de Bruxelles Louvain (B) 53: 325-441.
- Chandler PJ. (1999). Micropygus vagans Parent (Diptera: Dolichopodidae) a New Zealand fly in the British Isles new. British Journal of Entomology and Natural History 12: 215-220.
Siden siteres som
Gammelmo Ø, Amundsen M, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Micropygus vagans for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1109
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
NKIngen kjent risiko
-
2018:
NKIngen kjent risiko
-
2012:
LOLav risiko