Fremmedartsvurdering av Eriosoma lanigerum (Hausmann, 1802)

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Blodlus, Eriosoma lanigerum (Aphididae), er en bladlus som opprinnelig kommer fra Nord-Amerika. Arten kan introduseres og spres med den primære vertsplanten, som er eple (Malus). Blodlus kan også ha andre vertsplanter som mispel, kvede, eldtorn, hagtorn, pære og rogn. Hvorvidt den vil spre seg over på stedegne planter er usikkert, men det antas her. Blodlus er registrert flere ganger i Norge, men har blitt utryddet hver gang. Den overvintrer som nymfe, og tåler vintertemperaturer under -20 °C. Det er anslått at artens utbredelse følger en januarisoterm på -3 °C. Siden arten kan overvintre på røtter, vil temperaturen også påvirkes av snødekket. Arten er ansett som karanteneskadegjører i Norge. Blodlus Eriosoma lanigerum er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot høy risiko HI basert på moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot stort. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til å være over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på 50 - 159 m/år. Tidligere oppdagede populasjoner av arten har blitt utryddet, og invasjonspotensialet vil påvirkes av hvorvidt dette også gjøres i fremtiden. Sannsynligheten for introduksjon og etablering er større enn tidligere siden frukttrær fra 2014 ble tillatt å importere fra andre land. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (240 km²) og om 50 år (700 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (240 km2) og om 50 år (700 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 123 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Blodlus har først og fremst epletrær (Malus) som vert og den økologiske effekten vil være størst i eplehager. Blodlus fører til galler og sår i barken og til stor vekststagnasjon hos angrepne trær. Sårene kan videre gi økt forekomst av sekundærsykdommer og smitte (Edland & Helleland 1996). Videre er det oppgitt en rekke andre vertsplanter for arten innen rosefamilien, men det er usikkert i hvilken grad arten vil kunne gå over på disse og eventuelt villeple i Norge, men vi antar det her. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: villeple
Malus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Det er usikkert hvorvidt bladlusa kan gå over på stedegen flora, men vi antar begrenset omfang med svak styrke på de vanligste alternative vertsplantene.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: dvergmispel
Cotoneaster scandinavicus 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: svartmispel
Cotoneaster niger 		Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hagtorn
Crataegus monogyna 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: korallhagtorn
Crataegus rhipidophylla var. lindmanii 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: skogrogn
Sorbus aucuparia subsp. aucuparia 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Det er usikkert hvorvidt bladlusa kan gå over på stedegen flora, men vi antar begrenset omfang med svak styrke på de vanligste alternative vertsplantene.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Arten er påvist en rekke ganger i Norge, og det kan diskuteres om denne burde vært klassifisert som C3-E. I følge kildene er den derimot utryddet hver gang den er oppdaget, så vi antar den ikke er etablert.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Blodlus har blitt registrert flere ganger i Norge (1894-95, 1949-51, 1951-52, 1974), men utryddet hver gang. Den overvintret to år i perioden 1949-51 på Sunnmøre, og i 2017-2018 ble det påvist overvintrende individer i Oslofjordområdet (Hofsvang & Jaastad 2022). Den overvintrer som nymfe, og tåler vintertemperaturer under -20 °C (Edland & Helleland 1996). Det er forøvrig anslått at artens utbredelse følger en januarisoterm på -3 °C. Siden arten kan overvintre på røttene, vil temperaturen også påvirkes av snødekket (Edland & Helleland 1996). Arten er sist registrert i veksthus på Ås (Akershus) i 2016 og i Røyken (Buskerud) i 2017, men er i følge Hofsvang & Jaastad (2022) registrert i Norge årlig siden 2017. Arten er ansett som karanteneskadegjører i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 24 km2
Lavt anslag 120 km2 500 km2
Beste anslag 240 km2 700 km2
Høyt anslag 480 km2 900 km2

Over 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Import av epletrær gjør det sannsynlig at blodlus vil spre seg og etablere seg i de viktigste fruktdistriktene i Norge. Dette kan skje både via planteskoler og private eplehager. Arten har tidligere blitt risikovurdert på oppdrag fra Mattilsynet i 1996 (Edland & Helleland 1996) og er kategorisert som en karanteneskadegjører i Norge.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Edland, Torgeir (2004). Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 176 pp.
  • Edland, Torgeir, Helleland, Ingrid (1996). Pest Risk Assessment (PRA) for Woolly Aphid Eriosoma lanigerum. Planteforsk (Plant Protection Centre) 18 pp.
  • Hofsvang, T. & Jaastad, G. 2022. Blodlus Eriosoma lanigerum. Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO. https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/111/

Siden siteres som

Endrestøl A, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Voith R (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av Eriosoma lanigerum for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1120

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    NK
    Ingen kjent risiko
  • 2012:
    NK
    Ingen kjent risiko

Videre lesning