Fremmedartsvurdering av Omonadus floralis (Linnaeus, 1758)
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Sandbillen Omonadus floralis er vurdert til potensielt høy risiko. Det er ingen kjente økologiske effekter av arten.Arten er knyttet til komposter med varmgang og annen råtnende plantemateriale, og er i dag funnet over store deler av lavlandet i Norge. Dette viser god spredning, men det er usikkerhet knyttet til hvor raskt den sprer seg til nye forekomster.Trolig finnes arten i alle fylker i Norge på egnede steder, men blir markant sjelndnere lenger mot nord, og har bare noen få funn fra våre nordligste fylker.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Invasjonspotensialet er beregnet til stort fordi forventet median levetid er lang og ekspansjonshastigheten er beregnet til over 500 m pr år.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (10 000 km²) og om 50 år (25 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2005 | Kjent forekomstareal (km2): 64 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 64 |
| År: 2020 | Kjent forekomstareal (km2): 196 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 196 |
Ekspansjonshastigheten er estimert til 1 358 m/år, med usikkerhet fra 607 m/år til 1 921 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2005 til 2020, og et anslått mørketall på 36. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 7 til 72.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Hard sterkt endret fastmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Ny tolkning av tidligere data
- Ny kunnskap
En økning i utbredelse og andre intervaller for å beregne invasjonspotensiale
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.
Arten er allerede svært utbredt. Selv om den trolig kan ekspandere mer i høyden ved varmere klima blir trolig ikke kategeorien for invasjonspotensial lavere.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 1957 (± > 5 år) |
Utbredelse i Norge
O. floralis er i dag utbredt over det meste av lavlandet i Norge etter å ha kommet til Norge på 1950-tallet. Det foreligger ingen funn fra Nordland og Troms, men arten er trolig sterkt oversett.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 276 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 2000 km2 | Fremtidig (om 50 år): 4000 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 10000 km2 | Fremtidig (om 50 år): 25000 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 20000 km2 | Fremtidig (om 50 år): 46000 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Kjent Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
- Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
- Oppland Kjent Antatt i fremtiden
- Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
- Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
- Telemark Kjent Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
- Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Kjent Antatt i fremtiden
- Møre og Romsdal Kjent Antatt i fremtiden
- Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
- Nord-Trøndelag Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Nordland Kjent Antatt i fremtiden
- Troms Kjent Antatt i fremtiden
- Finnmark Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Arten forventes å spre seg til hele landet i vurderingsperioden unntatt i høyfjellet. Trolig har arten spredd seg til alle våre nordligste fylker allerede selv om det foreligger få funn fra Nord-Norge.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Hard sterkt endret fastmarkFastmarkssystemer
Hard sterkt endret fastmark
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Egenspredning naturlig
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
kolonisert -
Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpregFastmarkssystemer
Blomsterenger, usprøytete vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Egenspredning naturlig
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
kolonisert -
Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet markFastmarkssystemer
Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
- Egenspredning naturlig
- Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
kolonisert
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Arten kan introduseres når habitatmateriale importeres, som for eksempel kompost eller halm fraktes over landegrensen. I dag er derimot egenspreding trolig viktigste spredningsvei for arten i Norge.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentUkjent tidsrom
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
O. floralis har god evne til egenspredning og dette skjer tallrike ganger pr år. I tillegg vil transport av habitatmateriale som kompost kunne etablere arten i nye områder.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Lær mer om arten
Sandbillen Omonadus floralis er knyttet til kompost og annet dødt plantemateriale. Arten er opprinnelig asiatisk, men er nå svært utbredt i Europa og Nord-Amerika.
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Siden siteres som
Solevåg PK, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Omonadus floralis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1203