Fremmedartsvurdering av sanjoséskjoldlus Comstockaspis perniciosa (Comstock), 1881
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
San José skjoldlus Comstockaspis perniciosa er opprinnelig fra Sibir, Kina og Korea, men er spredt til alle tempererte deler av verden. Arten er er påvist på hele 81 plantefamilier (240 slekter). Den kan være et alvorlig skadedyr for fruktdyrking. Den har vært funnet på friland i Danmark (i 1964), men ble utryddet. Forekomsten ble antatt å da være 30-50 år gammel, og på den tiden kun ha spredt seg 20-30 meter. Så langt er arten ikke påvist etablert i Norge, og arten vurderes derfor som dørstokkart. Den er så langt kun påvist på importert frukt til Norge, og ikke på friland. Arten er derimot kuldetolerant, og ved overvintring kan den tåle kuldetemperaturer ned mot -30C. Arten kan muligens overleve i Norge der det dyrkes frukt, hovedsakelig langs kysten av Sør-Norge opp mot Trøndelag. San José skjoldlus Comstockaspis perniciosa vurderes til høy risiko HI med usikkerhet mot lav risiko LO basert på begrenset invasjonspotensial og middels økologisk risiko.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale med usikkerhet mot lite til moderat. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til mellom 60 år og 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på under 50 m/år. Norske fruktdistrikter har et klima som er gunstig for etablering av arten (Edland og Helleland 1996). Fremtidig etablering er avhengig av import og spredning fra planter eller plantedeler (frukt). Egenspredning eller med vind fra eventuell fremtidig etablering i naboland som Sverige eller Danmark er svært lite sannsynlig. Den vil trolig ikke kunne klare å etablere to populasjoner årlig i Norge. Som en anekdote kan det nevnes at Schøyen (1899) skrev at arten: "efter min Overbevisning aldrig hos os, selv om det blev overført hid, vilde blive paa langt nær af den Betydning for vor Fruktavl, som mange af de andre Skadeinsekter og Sopsygdomme, vi før har at trækkes med."
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
artens levetid er mellom 60 og 650 år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 82 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til laveste skår.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Åker | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er vurdert å ha middels økologisk effekt med usikkerhet til liten. Arten er svært polyfag å kan finnes på en rekke ulike arter, hovedsakelig i rosefamilien. Vi antar at den i all hovedsak vil finnes i frukthager og på ornamentale og mer eksotiske arter i hager, parker, blomsterbed og lignende, men at den også kan gå på stedegen flora. Vi antar her at den etter etablering kan gå over på arter som blant annet villeple, slåpetorn og tindved (f.eks Japoshvili mfk\l. 2020). I følge Kosztarab og Kozár (1988) kan arten ved alvorlig utbrudd drepe trær.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
Ekspertenes begrunnelse for usikkerhet Vi velger å sette ned effekten på truede arter, fordi vi er usikker på styrke og omfang. Samtdig kan den trolig forekomme på en rekke andre arter som ikke er listet opp her.| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
villeple Malus sylvestris |
Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: begrenset | Type interaksjon: fytofagi | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
slåpetorn Prunus spinosa |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: fytofagi | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
tindved Hippophaë rhamnoides |
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: fytofagi | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Så langt er arten ikke påvist etablert i Norge, og arten vurderes derfor som dørstokkart. Den er så langt kun påvist på importert frukt til Norge, og ikke på friland (Edland og Helleland 1996). Arten er derimot kuldetolerant, og ved overvintring kan den tåle kuldetemperaturer ned mot -30C. Edland og Helleland (1996) mener at arten burde kunne overleve i Norge der det dyrkes frukt, hovedsakelig langs kysten av Sør-Norge opp mot Trøndelag.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Lavt | 0 | 1 | 4 km2 |
| Beste | 1 | 2 | 12 km2 |
| Høyt | 2 | 3 | 20 km2 |
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten antas å kunne etablere seg i områder med fruktdyrking i Norge (Edland & Helleland 1996). Danske undersøkelser tyder på at denne arten sprer seg sakte - ikke koloniserer mange forekomster basert på en introduksjon. Med introduskjon vil den trolig kunne etablere seg i en eller flere av regionene gitt over.
Referanser
- MacLeod, Alan (2009). Pest Risk Analysis for Diaspidiotus Perniciosus. The Food and Environment Research Agency, York, UK 10 pp.
- Edland, Torgeir, Helleland, Ingrid (1996). Pest Risk Assessment (PRA) for San Jose Scale (SJS) Quadraspidiotus perniciosus. Planteforsk Plant Protection Centre 28 pp. + Annex.
- Gertsson, C-A. (2001). An annotated checklist of the scale insects (Homoptera: Coccoidea) of Sweden. Entomologisk Tidskrift 122(3): 123-130.
- García Morales, M., Denno, B.D., Miller, D.R., Miller, G.L., Ben-Dov, Y., Hardy, N.B. (2016). ScaleNet: A literature-based model of scale insect biology and systematics. http://scalenet.info
- Landbrugsstyrelsen 2008. Quadraspidiotus perniciosus. https://lbst.dk/virksomheder/gartneri/plantesundhed/leksikon-over-planteskadegoerere/insekter/quadraspidiotus-perniciosus/
- Schøyen, W.M. 1899. Statsentomolog Schøyens Beretning. I: Landbrugsdirektøren 1899. Aarsberetning angaaende de offentlige Foranstaltninger til Landbrugets Fremme i Aaret 1898. Kristiania. s. 75–106.
- Kosztarab, M. & Kozár, F. 1988. Scale insects of central Europe. Akadémiai Kiadó. Budapest. 455 pp.
- Japoshvili G. Batsankalashvili M., Kirkitadze G., Kaydan MB. 2020. Scale insects (Hemiptera: Coccomorpha) on apple and neighbouring plants in Eastern Georgia (Sakartvelo). Annals of Agrarian Science, 18(1): 60-68.
Siden siteres som
Endrestøl A, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Voith R (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av sanjoséskjoldlus Comstockaspis perniciosa for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1249
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
HIHøy risiko
-
2018:
HIHøy risiko
-
2012:
NKIngen kjent risiko