Fremmedartsvurdering av Parascythopus intrusus (Kono, 1948)
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er terrestrisk
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH, men med usikkerhet til lav risiko LO.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Parascythopus intrusus er en snutebille som opprinnelig kommer fra Japan. Arten lever på tuja, men det er ikke utelukket at den også kan gå på stedegne arter i Norge. Arten kommer til Norge ved import av tuja eller liknende. Videre kan den fly og har god evne til egenspredning. Det er ingen kjente økologiske effekter knyttet til arten, men den kan tenkes å konkurrere med nærstående arter hvis den også går på stedegne trearter. Arten er vurdert til potensiell høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Det er forventet at arten vil overlev i Norge i lang tid. Estimert levetid er på over 650 år. Det er forventet at arten vil spre seg til store deler av Sør-Norge i løpet av en 50-års periode. Samtidig er det usikkert hvor langt nord i landet den vil overleve. Den vil trolig ha mulighet til å etablere seg lengere nord med et varmere klima. Ekspansjonshastigheten er estimert til 50 - 499 m/år, men med stor usikkerhet i estimatet. Samlet tilsvarer dette et stort invasjonspotensial, med usikkerhet til moderat.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (300 km²) og om 50 år (1 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (300 km2) og om 50 år (1 000 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 161 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: obs. fra Norge | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Arten har ingen kjent økologisk effekt, men dette kan ikke utelukkes da arten kan tenkes å gå på stedegne trær. Den har evne til å bli svært tallrik og kan potensielt konkurrere mot flere stedegne og nærstående arter av løvsnutebiller i Norge.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.
Arten vil trolig spre seg noe raskere og over et litt større område med varmere klima.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 2009 |
Utbredelse i Norge
Arten ble først påvist i Norge i Kristiansand i 2009 (Ødegaard & Berggren 2010). Den er nå trolig vidt spredt på Sør- og Vestlandet.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 24 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 160 km2 | Fremtidig (om 50 år): 500 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 300 km2 | Fremtidig (om 50 år): 1000 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 700 km2 | Fremtidig (om 50 år): 3000 km2 |
Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
- Hedmark Antatt i fremtiden
- Oppland Antatt i fremtiden
- Buskerud Antatt i fremtiden
- Vestfold Antatt i fremtiden
- Telemark Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
- Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
- Møre og Romsdal Antatt i fremtiden
- Sør-Trøndelag Antatt i fremtiden
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Arten er i hovedsak knyttet til Thuja spp. og vil i de sørlige delene av landet trolig være svært utbredt i et 50-års perspektiv. Det er usikkert hvor langt nord i landet arten vil klare å etablere seg.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpregFastmarkssystemer
Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
Hvordan spres arten hit?
- Egenspredning naturlig
- Forurensning av vare som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
kolonisert
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
-
Substrat på land
Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
Gjelder tuja Thuja occidentaliskolonisert
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Arten kommer inn til Norge i forbindelse med planteimport.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Arten kan på egenhånd spre seg fra innendørsarealer og ut i norsk natur. Den kan også spres ved salg og utplanting av importplanter.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Forurensning av vare: som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Arten kan fly og videre spredning i naturen vil hovedsakelig skje ved egenspredning. Den kan også spres ved flytting av Thuja spp..
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Lær mer om arten
Den grønne løvsnutebillen Parascythopus intrusus (tidligere Phyllobius intrusus) er en japansk art som relativt nylig ble påvist i Europa. Dette er en av flere grønne løvsnutebiller som nå er på ekspansjon. Denne arten er først og fremst knyttet til tuja Thuja spp., men kan muligens også leve på hjemmehørende arter. (Ødegaard & Berggren 2010, Artfakta 2026).
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. (2017). Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. NINA-Rapport 1329: 221 s.
- BeetleBase (2025). https://www.beetlebase.com/
- Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A., Westergaard, K.B., Ødegaard, F. og Gjershaug, J.O. (2016). Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge II – jakten fortsetter ... NINA Rapport 1256: 115 s.
- Ødegaard, F. & Berggren, K. (2010). The first European records of the arborvitae weevil Phyllobius intrusus Kono, 1948 (Coleoptera, Curculionidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 57: 162-165.
- tujalövvivel Parascythopus intrusus. https://artfakta.se/taxa/262174/information
Siden siteres som
Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Parascythopus intrusus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 17.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1275