Fremmedartsvurdering av Phytophthora syringae

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til høy risiko (HI) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:

• Ny kunnskap
• Ny tolkning av tidligere data
• Endrede avgrensninger eller retningslinjer

Ekspertenes kommentar

Endring i estimert forekomstarealet om 50 var sannsynligvis avgjørende 

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Phytophthora syringae er ble først funnen i Norge i parkanlegg i Bergen 2004. Skadegjøreren er også funnen i vann i Hordaland 2011. Etter det har P. syringae blitt oppdaget i grøntanlegg på sjuke planter av rododendron og syrin (Syringa vulgaris) (Talgø mfl. 2010), på sypress (Cupressus sp.) og tuja (Thuja sp.) på Østlandet (2020), i planteprøver som ankom til planteklinikken NIBIO, og I 2021 ble den funnen på blad fiska opp fra bekk i Oslo (Pettersson et al. 2021). 

I tillegg er P. syringae mange ganger påvist i jord på importerte planter til Norge (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2024, Pettersson et al. 2025)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Phytophthora syringae er ble først funnen i Norge i parkanlegg i Bergen 2004. Skadegjøreren er også funnen i vann i Hordaland 2011. Etter det har P. syringae blitt oppdaget i grøntanlegg på sjuke planter av rododendron og syrin (Syringa vulgaris) (Talgø mfl. 2010), på sypress (Cupressus sp.) og tuja (Thuja sp.) på Østlandet (2020), i planteprøver som ankom til Planteklinikken ved NIBIO, og I 2021 ble den funnen på blad fiska opp fra bekk i Oslo (Pettersson mfl. 2021). Så langt finnes P. syringae stort sett nær kysten og det er i et mildere klima langs kysten som den trolig vil spre seg. Det er rimelig å anta spredning til nabofylke innen de neste 50 årene. Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. 

Phytophthora syringae er i tillegg påvist mange ganger med importerte planter til Norge, og det er kun et veldig lite antall av planterne som ble kontrollert (Talgø mfl. 2019, Pettersson mfl. 2024, Pettersson mfl. 2025), så det er rimelig at skadegjøreren kan dukke opp på nye steder i Norge.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2004 til 2024.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	100 km2
Lavt anslag	200 km2	400 km2
Beste anslag	500 km2	1500 km2
Høyt anslag	2000 km2	4000 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

Forekomstareal er basert på antall observasjoner av patogenet. Ca. 25 funn fra 2018 til 2025, basert på kartlegging og prøver sendt til Planteklinikken ved NIBIO.
Grovt estimat av forekomstareal 25* 4 km2 = 100 km2 (noen funn er sannsynlig innen samme 2x2 km rute, eller fra samme planteskole, grøntanlegg, etc. Andre tidligere funn er ikke inkludert, så jeg tror dette estimatet er relativt stramt). Det er rimelig å anta at P. syringae finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024. I og med at P. syringae kan angripe eik, bøk, og mange prydplanter, og er kjent fra boreale strøk, ser vi ikke bort fra framtidig spredning i hele landet (men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone). 

• Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A (2010). Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20): 8.
• Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/27120477
• Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo kommune 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43 https://hdl.handle.net/11250/2836110
• Farr, D.F. & Rossman, A.Y. Fungal Databases, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. Retrieved September 15, 2022, from https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/
• Jung, T., Orlikowski, L., Henricot, B., Abad‐Campos, P., Aday, A. G., Aguín Casal, O., ... & Peréz‐Sierra, A. (2016). Widespread Phytophthora infestations in European nurseries put forest, semi‐natural and horticultural ecosystems at high risk of Phytophthora diseases. Forest Pathology, 46(2), 134-163.
• Beal, E. J., Waghorn, I. A., Perry, J. N., Clover, G. R., & Cromey, M. G. (2021). Susceptibility of Garden Plants to Phytophthora Root Rot. Plant Disease, 105(6), 1610-1620.
• Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
• Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2025). Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2024. Rapport fra overvåkings-programmet «Phytophthora ramorum». NIBIO Rapport 11(74), 1-38. https://hdl.handle.net/11250/3210536