Fremmedartsvurdering av Podosphaera filipendulae (Z.Y. Zhao) T.Z. Liu & U. Braun

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 11.06.2026

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Gi innspill til vurderingen nederst på siden
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

"Mjødurtmeldugg" Podosphaera filipendulae er vurdert til høy risiko HI. Arten er en biotrof melduggsopp som hovedsakelig angriper mjødurt Filipendula ulmaria og knollmjødurt F. vulgaris, der den danner hvitt belegg og fruktlegemer på bladene og kan redusere vertens fruktsetting. I Norge er den kjent siden 1947 og er senere funnet i de fleste fylker, også i Troms. Arten kan spres til innendørs- og produksjonsareal med import av koloniserte vertsplanter, introduseres til natur ved utplanting og spres videre lokalt med vindspredte sporer. Arten har svak negativ økologisk effekt på stedegen mjødurt Filipendula ulmaria og den rødlistede knollmjødurt F. vulgaris. Samlet sett kan arten overleve lenge og ha høy spredning, og den er i dag vidt utbredt i Norge.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er høy, og er estimert til >= 500 m per år, men med usikkerhet ned til 160 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et høytinvasjonspotensial.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (460 km²) og om 50 år (4 600 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2005 Kjent forekomstareal (km2): 24 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 24
År: 2025 Kjent forekomstareal (km2): 250 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 250

Kommentar til datagrunnlaget:

Artskart er ikke dekkende for arten.

Ekspansjonshastigheten er estimert til 524 m/år, med usikkerhet fra 309 m/år til 647 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2005 til 2025, og et anslått mørketall på 2. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 4.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig strandeng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: nå Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra Norge og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Podosphaera filipendulae er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Arten virker som parasitt på de stedegne artene mjødurt Filipendula ulmaria og knollmjødurt Filipendula vulgaris, der sistnevnte er rødlistet. Påvirkningen er vurdert som svak og med begrenset geografisk omfang. Den økologiske effekten består i parasittisme på vertsplanten, men det er ikke grunnlag for å anta sterk bestandsreduksjon eller storskala effekt på de berørte artene. Effekten vurderes derfor som liten.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: knollmjødurt
Filipendula vulgaris 		Kategori Rødlista 2021: VU - Sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er biotrof på arter av Filipendula spp. hvorav den stedegne mjødurt og den rødlistede knollmjødurt.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: mjødurt
Filipendula ulmaria 		Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er biotrof på arter av Filipendula spp. hvorav den stedegne mjødurt og den rødlistede knollmjødurt.

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Soppen ble første gang funnet i 1947 i Asker og Eidsvoll, Akershus (under navnet Podosphaera spiraeae). Etter det har den blitt funnet i de fleste fylker til og med Troms.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1947 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 160 km2
Lavt anslag 160 km2 1600 km2
Beste anslag 460 km2 4600 km2
Høyt anslag 700 km2 7000 km2

Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Utbredelsen er basert på 117 belegg i Herb NIBIO på mjødurt Filipendula ulmaria. Disse belegg har tidligere refferert til arten P. spiraeae men representerer arten Podosphaera filipendulae som har blitt isolert fra arten og som omfatter arter som går på mjødurtslekten Filipendula spp. Dermed blir grunnlaget med de 117 funn brukt videre for denne arten. Soppen er ikke i NorskSoppDatabase men registrert med tre funn på Artskart.(Herb NIBIO : 117 Podosphaera spiraeae funn på Filipendula ulmaria, Akershus, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms, Vest-Agder, Vestfold, Østfold, 1947-2000)

Referanser

  • GBIF database. http://www.gbif.org
  • CABI digital library https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.57273799
  • Zhao, Z. (1981). Taxonomic studies on the genus Sphaerotheca of China IV. New species and new combination on Rosaceae Labiatae. Acta Microbiologica Sinica 21(4): 438-442. ISSN : 0001-6209
  • Braun, U., Takamatsu, S. (2020). Phylogeny of Erysiphe, Microsphaera, Uncinula (Erysipheae) and Cystotheca, Podosphaera, Sphaerotheca (Cystotheceae) inferred from rDNA ITS sequences - some taxonomic consequences. Schlechtendalia 4: 1-33. http://dx.doi.org/10.25673/90008

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Foreløpig vurdering av Podosphaera filipendulae for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1408

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    HI
    Høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning