Fremmedartsvurdering av Stromatinia cepivora

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til nest laveste (2) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Stromatinia cepivora vurderes til lav risiko LO, med usikkerhet mot høy risiko HI. Arten er en plantepatogen sekksporesopp som angriper arter i løkslekten Allium spp., og danner svært små, langlivet hvilestrukturer (hvilesklerotier) i jord som kan følge med plantemateriale. I Norge har arten vært kjent siden 1950-tallet og antas å ha kommet med import av setteløk av kepaløk, og den er i hovedsak knyttet til dyrking og produksjonsarealer, men kan også forekomme der løkplanter settes ut eller dyrkes i mindre skala. Videre spredning skjer særlig ved forflytning av planter og jord som inneholder sklerotier, i tillegg til lokal spredning med sporer. Arten har en forventet lang levetid i Norge og er under pågående spredning der vertplanter dyrkes og plantemateriale flyttes, men med noe usikkerhet knyttet til hastighet og framtidig utbredelse. Den økologiske effekten er knyttet til skade på vertplanter i Allium-slekten, og det er særlig usikkerhet knyttet til om arten kan påvirke stedegne Allium-arter i norsk natur, inkludert rødlistearter, dersom den etablerer seg utenfor dyrkingsmiljøer.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 4.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en høy levetid i Norge, over 650 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativ høy, og er estimert til under 50-159 m per år, men med usikkerhet opp til 499 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et relativt høyt invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (132 km²) og om 50 år (600 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (132 km2) og om 50 år (600 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 146 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Åker Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 2-5 Grunnlag: obs. fra Norge, obs. fra utlandet og skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket varig eng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Semi-naturlig strandeng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Stromatinia cepivora er vurdert å ha liten økologisk effekt på stedegne arter i Norge. Soppen er patogen på dyrka Allium-arter men kan også kolonisere stedegne arter slik som ramsløk A. ursinum. Fra utlandet er det kjent at S. cepivora også kan angripe blant annet A. porrum, A. sativum, A. ascalonicum og A. schoenoprasum. Det er usikkert om soppen kan angripe andre rødlistede arter slik som pipeløk A. fistulosum. På grunn av spredning med setteløk av A. cepa er det risiko for at ramsløk kan ha blitt smittet selv om dette ikke er påvist i Norge. Utbredelsen av S. cepivora på stedegne ville Allium spp. i Norge er ikke undersøkt men innehar et stort potensiale for en fremtidig middels eller stor negativ økologisk effekt.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: pipeløk
Allium fistulosum 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Opprinnelsen til Stromatinia cepivora (Berk.) Whetzel er ikke kjent. Soppen angriper Allium spp. gjennom hele vekstsesongen. Bladvisning og gulning er overjordiske symptomer, men soppen angriper og dreper røttene. I et gråkvitt soppmycel danner soppen små, (0,5 mm diameter) svarte sklerotier (kvileknoller) som kan overleve minst 20 år i jorda.  Det er ikke kjent med sikkerhet hvordan S. cepivora kom til Norge, men det er mest sannsynlig at den ble importert med setteløk fra Nederland i perioden 1945-49. I Norge er kepaløk en toårig produksjon. Første år såes frø og små setteløk (d=1-3 cm) høstes. Neste sesong plantes setteløken for å produsere salgsvaren kepaløk. Vi importerte tidligere setteløk fra Nederland. Nå produseres all setteløken i Norge.    

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: strandløk
Allium vineale 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: vill-løk
Allium oleraceum 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: bendelløk
Allium scorodoprasum 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: ramsløk
Allium ursinum 		Kategori Rødlista 2021: NT nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: kepaløk
Allium cepa 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: purre
Allium ampeloprasum 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Påvirka art: hvitløk
Allium sativum 		Kategori Rødlista 2021: NA ikke egnet 1 Fremmedart*?: ja Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: predasjon Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori

Ekspertenes begrunnelse

Opprinnelsen til Stromatinia cepivora (Berk.) Whetzel er ikke kjent. Soppen angriper Allium spp. gjennom hele vekstsesongen. Bladvisning og gulning er overjordiske symptomer, men soppen angriper og dreper røttene. I et gråkvitt soppmycel danner soppen små, (0,5 mm diameter) svarte sklerotier (kvileknoller) som kan overleve minst 20 år i jorda.  Det er ikke kjent med sikkerhet hvordan S. cepivora kom til Norge, men det er mest sannsynlig at den ble importert med setteløk fra Nederland i perioden 1945-49. I Norge er kepaløk en toårig produksjon. Første år såes frø og små setteløk (d=1-3 cm) høstes. Neste sesong plantes setteløken for å produsere salgsvaren kepaløk. Vi importerte tidligere setteløk fra Nederland. Nå produseres all setteløken i Norge.    

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående og framtidige klimaendringer ville verken artens invasjonspotensial eller økologiske effekt vært betydelig lavere.

Ekspertenes begrunnelse

Stromatina cepiviora utvikles i mange klimasoner globalt. Det er sterkest angrep i temperert klima.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 1960 (± > 5 år)
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1950 (± > 5 år)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Stromatina cepivora har vært kjent i Norge siden 1950 åra. Arten kom trolig til Norge med import av setteløk av kepaløk på 1950 tallet. Utbredelsen av arten er basert på funn i norsk løkproduksjon. Soppen er nå spredt i alle distrikter med produksjon av kepaløk og purre. I årene etter krigen importerte Norge setteløk fra Nederland og S. cepivora ble trolig introdusert som sklerotier på setteløk. På denne måten ble arten spredt til store deler av landet. Kepaløk er en toårig kulturplante i vårt klima hvor setteløk produseres fra frø første vekstsesong og så settes setteløken neste år for å kunne høste ferdig kepaløk. I dag blir all setteløk i Norge produsert under streng kontroll. Det er imidlertid fortsatt risiko for spredning av soppen fra bedrifter som importerer kepaløk, purre, sjalottløk, hvitløk og andre Allium-arter til pakking og distribusjon innenlands.   

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2025.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 100 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 112 km2 Fremtidig (om 50 år): 400 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 132 km2 Fremtidig (om 50 år): 600 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 160 km2 Fremtidig (om 50 år): 800 km2

Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sør-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nord-Trøndelag Kjent Antatt i fremtiden
  • Nordland Antatt i fremtiden
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Stromatinia cepivora kom trolig til Norge med import av setteløk av kepaløk på 1950 tallet. Soppen er nå spredt il alle distrikter med produksjon av kepaløk og purre. Utbredelsen er basert på funn av S. cepivora i norsk løkproduksjon. Det finnes ikke opplysninger om utbredelsen av soppen på viltvoksende Allium spp.  

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg Bilde av naturtypen Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Åker Bilde av naturtypen Åker
    Fastmarkssystemer

    Åker

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Oppdyrket varig eng Bilde av naturtypen Oppdyrket varig eng
    Fastmarkssystemer

    Oppdyrket varig eng

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg Bilde av naturtypen Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg
    Fastmarkssystemer

    Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert
  • Semi-naturlig strandeng Bilde av naturtypen Semi-naturlig strandeng
    Fastmarkssystemer

    Semi-naturlig strandeng

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i planter
    • Egenspredning naturlig
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder purre Allium ampeloprasum var. porrum

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder hvitløk Allium sativum

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder sjalott-løk Allium cepa var. ascalonicum

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder grasløk Allium schoenoprasum

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder kepaløk Allium cepa

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder ramsløk Allium ursinum

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder pipeløk Allium fistulosum

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder strandløk Allium vineale

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder vill-løk Allium oleraceum

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden
  • Substrat på land

    Røtter av levende, ikke forvedete planter på land
    Gjelder bendelløk Allium scorodoprasum

    Les mer om livsmediet

    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn lav risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Ekspertenes begrunnelse

Dagens ubredelse for S. cepivora er begrenset til dyrka arealer av Allium cepa. Angrep på forekomster av andre Allium spp. er ikke kartlagt i Norge. Fra utlandet er det kjent at S. cepivora også kan angripe blant annet A. porrum, A. sativum, A. ascalonicum, A. schoenoprasum.Stromatina cepivora har vært kjent i Norge siden 1950 åra. Kepaløk er en toårig kultur i vårt klima. Setteløk produseres fra frø første vekstsesong og så settes setteløken neste år for å kunne høste ferdig kepaløk. I åra etter krigen importerte Norge setteløk fra Nederland og S. cepivora ble trolig introdusert som sklerotier på setteløk. Denne smitteveien spredte patogenet effektivt innenlands. I dag blir all setteløk produsert under streng kontroll i Norge. Det er imidlertid fortsatt risiko for spredning av S. cepivora fra bedrifter som importerer kepaløk, purre, sjalottløk, hvitløk og andre Allium-arter til pakking og distribusjon innenlands. Norsk produksjon dekker behovene innenlands fram til mai - juni. Da er det en viss import av løk for konsum fra produsenter på den sørlige halvkule.     

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres til innendørs- eller produksjonsareal med importa av arter av Allium spp. Det importeres betydelig kvanta av kepaløk, purre, sjalottløk og kvitløk til norske bedrifter som pakker løk i forbrukerpakninger for salg. Importen kan ha med soppen uten å vise tydelige symptom. Import av setteløk for produksjon av kepaløk har stoppet, og norsk setteløk produseres under kontroll for å hindre videre spredning av arten. Soppen har trolig blitt spredt fra kommersiell produksjon av kepaløk til mottakelige, viltvoskende Allium-arter.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Tallrike ganger pr. år Antall individer: 11-100
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Soppen introduseres til naturen med spredningen av de små sklerotier (hvileknoller - diameter 0,5 mm) som spres med plantemateriale av Allium spp. Arten har også egenspredning med sporer.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Flere ganger pr. 10. år Antall individer: 11-100
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres hovedsaklig videre i naturen med forflytning av planter med sklerotier. Arten har også egenspredning med sporer.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Ukjent tidsrom

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Soppen Stromatinia cepivora fra småbegerordenen angriper arter fra løkslekten Allium spp. gjennom hele vekstsesongen. Bladvisning og gulning er overjordiske symptomer, men soppen angriper og dreper røttene. I et gråkvitt soppmycel danner soppen små, (0,5 mm diameter) svarte sklerotier (hvileknoller) som kan overleve minst 20 år i jorda. 

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Elven, R. (2005). Norsk flora, 7. utg. Det norske samlaget.
  • Coley-Smith, J. R. (1959). Studies on the biology of Sclerotium cepivorum Berk. Ann. appl. Biol. 47: 511-518.
  • CABI Invasive Species Compendium. https://www.cabi.org/isc/

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Stromatinia cepivora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1420


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    LO
    Lav risiko

Videre lesning