Fremmedartsvurdering av Atractotomus parvulus Reuter, 1878

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten reproduserer utendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Atractotomus parvulus er en tege som første gang ble påvist i Norge i 2007 fra buskfuru. Arten er vidt utbredt i Europa, men sporadisk påvist. Den kan trolig være noe oversett siden den syns nokså vanlig forekommende i Storbritannia. Dette støttes og av at en rekke av de nye observasjonene fra Norge er fra metabarkoding. Arten er påvist i Norge over store deler av Østlandet, med spredte funn langs kysten til Rogaland. Arten ble først påvist i Norge på buskfuru, noe som gjør at vi her anser det som trolig at den er innført med planteimport og den vurderes derfor her som en fremmed art. Arten kan trolig importeres og spres med vertsplanter av furu (Pinus). Arten vurdert til potensielt høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til over 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på  370 m/år. Ettersom vanlig furu og buskfuru er relativt vanlige arter i Norge og i beplantede områder, vil trolig det potensiale utbredelsesområdet kun begrenses av klimatiske faktorer for arten.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (160 km²) og om 50 år (1 000 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 16 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 16
År: 2024 Kjent forekomstareal (km2): 80 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 80
Ekspertenes kommentar til datagrunnlaget

Antall forekomstareal i startintervallet er satt noe opp fordi jeg antar arten var oversett.

Ekspansjonshastigheten er estimert til 303 m/år, med usikkerhet fra 214 m/år til 371 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2011 til 2024, og et anslått mørketall på 2. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 3.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet og obs. fra Norge Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har ingen kjent økologisk effekt. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten har svak negativ interaksjon med ikke-trua arter. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: furu
Pinus sylvestris 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: fytofagi Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko (LO) til potensielt høy risiko (PH) siden Fremmedartslista 2023.

Dette skyldes:
  • Ny kunnskap

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Om det ikke hadde vært for pågående og forventede klimaendringer ville arten trolig ikke ekspandert nordover.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten er påvist første gang i Norge i 2007. Det foreligger også et funn fra 2014. Det er noe usikkert om arten faktisk er etablert eller om det dreier seg om enkeltindivider som har spredt seg fra feks planteimport. Vi antar forøvrig her at arten er selvstendig reproduserende i norsk natur.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur Først observert: 2014
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 2007

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er påvist i Norge over store deler av Østlandet, med spredte funn langs kysten til Rogaland. Arten ble først påvist i Norge på buskfuru, noe som gjør at vi her anser det som trolig at den er innført med planteimport og den vurderes derfor her som en fremmed art. Den er påvist på flere lokaliteter med metabarkodingsdata de senere årene (som vi har inkludert her), og den har derfor fått økt forekomstareal.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 80 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 80 km2 Fremtidig (om 50 år): 500 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 160 km2 Fremtidig (om 50 år): 1000 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 240 km2 Fremtidig (om 50 år): 1500 km2

Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Hedmark Kjent Antatt i fremtiden
  • Oppland Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten finnes først og fremst på Pinus sylvestris (og Pinus mugo), og har dermed et stort utbredelsespotensiale. Artens utbredelse vil trolig begrenses av klimatiske faktorer. Arten har spredt seg over store deler av Østlandet siden 2009. Vi ser ikke bort i fra at den i utgangspunktet var oversett og kna ha spredt seg tidligere. Uansett antar vi at den vi spre seg i samme hastighet, og i løpet av de neste 50 år, kun begreses av klimaet nordover. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    kolonisert
  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    kolonisert
  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

  • Substrat på land

    Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land
    Gjelder furu Pinus sylvestris

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør potensielt høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan trolig importeres med vertsplanter av furu (Pinus). Dette er aldri dokumentert, men den er påvist utendørs på den fremmede furuarten Pinus mugo.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan trolig introduseres til norsk natur gjennom utplantinger av importert furu.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vil kunne spre seg i norsk natur med utplantinger av furu, samt at arten har egenspredning.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Atractotomus parvulus er en tege som første gang ble påvist i Norge i 2007 fra buskfuru (Staverløkk et al. 2009). Arten er vidt utbredt i Europa, men sporadisk påvist (Deckert & Wachmann 2021). Den kan trolig være noe oversett siden den syns nokså vanlig forekommende i Storbritannia. Dette støttes og av at en rekke av de nye observasjonene fra Norge er fra metabarkoding.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Gaun, S. (1974). Blomstertæger. Danmarks Fauna 81: 279 pp.
  • Staverløkk, A., Johansen, N.S. & Coulianos, C.C. (2009). Atractotomus parvulus Reuter, 1878 (Hemiptera, Miridae) a plant bug new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 56: 13-14.
  • Deckert, J. & Wachmann, E. 2020. Die Wanzen Deutschlands. Quelle & Meyer Verlag Wiebelsheim. 715 s.

Siden siteres som

Endrestøl A, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Voith R (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av Atractotomus parvulus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1452


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    LO
    Lav risiko
  • 2012:
    PH
    Potensielt høy risiko

Videre lesning