Fremmedartsvurdering av kinaullhåndskrabbe Eriocheir sinensis H. Milne Edwards, 1853

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er utendørs i Norge

Arten er limnisk og marin

Utført av ekspertkomité for limniske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Eriocheir sinensis er en krabbe med naturlig utbredelse i sjøen, estuarier og elver rundt Japan, samt i østlige og sørlige deler av Koreahalvøyen og rundt Vladivostok i Russland. Arten er observert i norsk natur og i naboland, og er regnet som en av de verste invasive artene i verden. Egnet område i Norge vil øke med klimaendringer. Arten kan påvirke økosystemer i Norge gjennom beiting som fører til endringer i artssammensetning og næringsnett, og ved å konkurrere med edelkreps og hummer. Graving og bioturbasjon fra krabbene kan skade elvebredder, øke erosjon og resuspendere sedimenter. Samtidig kan arten være bærer av krepsepest (Aphanomyces astaci) og hvitflekkviruset (WSSV), som kan gi 100 % dødelighet hos edelkreps. Smitte kan overføres selv om arten ikke etablerer seg, også via døde individer. Eriocheir sinensis er vurdert til svært høy risiko.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Eriocheir sinensi er vurdert til å ha stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat. Erfaringer fra andre land i Europa, samt hastigheten av kyststrømmen i norsk sone av Skagerrak, viser at arten har svært høyt spredningspotensial. Funn av kinaullhåndskrabbe i Norge er sannsynligvis et resultat av gjentatte introduksjoner (sekundær spredning fra naboland) og det er usikkert om arten har etablert seg med egenproduserende bestander i Norge. Når arten ikke har fått noe godt fotfeste i Norge tyder det likevel på at miljøforholdene ikke har vært gunstige i Norge frem til nå. Dersom det er vanntemperaturene som er begrensende faktor så vil klimaendringer sannsynligvis kunne bidra til økt spredning og populasjonsvekst i norske farvann. Det antas at kun de sørlige brakkvannsområdene langs norskekysten og sørlige, sakteflytende elver vil kunne koloniseres av arten.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2 og 4
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 10 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 2 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 309 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til både nest laveste skår og høyeste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast saltvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fjærebelte-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Marin helofyttsump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Saltvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Littoralbassengbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Eriocheir sinensi er vurdert til stor økologisk effekt. Arten er alteter og livnærer seg på planter, dyr og kadavre. Den kan opptre i høy tetthet. Da kan den endre det fysiske habitatet ved å grave og underminere elvebanken, samt å spise store deler av flora og bunnfaunaen med egg . I Sverige er arten etablert både langs kysten og i de store innsjøene Mälaren og Vänern. Der har bestandene hatt lokale økologiske effekter. Både negative effekter på andre arter, spesielt konkurranse og predasjon på andre evertebrater, og endringer i naturmiljøet (utgliding av elvebredder) er observert fra andre land (Gollasch 2011, Normant m.fl. 2002). Eriocheir sinensis er potensiell bærer av Aphanomyces astaci, som forsårsaker krepsepest, og hvitflekk syndrom virus (WSSV) som forårsaker hvitflekksykdom. Krepsepest kan føre til opp mot 100 % dødelighet i smittede bestander av edelkreps, og kan dermed utrydde lokale populasjoner av edelkreps. Også døde individer kan spre smitte. WSSV kan medføre 100 % dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Smitte kan skje selv om individene ikke overlever i norsk natur. Se VKM 2024 og Velle 2023 for referanser.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

I. Overføring av parasitter og patogener

Arten overfører parasitter og patogener til trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: overføring er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til kjent, ikke-trua vert
Skår: 3 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny ikke-trua vert, eller til kjent, trua* vert
Skår: 4 Beskrivelse: stedegen parasitt overføres til ny trua* vert, eller fremmed parasitt overføres til rødlistevurdert vert Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Hvorfor tilsvarer overføringen høyeste skår?
  • Hvis arten overfører parasitter til flere verter, er det den overføringen som gir høyeste skår på I-kriteriet som avgjør kriteriets skår
  • Hvis overføringen skjer i begrensa geografisk omfang reduseres skåren med ett trinn
  • En overføring kan aldri resultere i en skår som overstiger parasittens egne negative effekter, målt i parasittens delkategori på D- til H-kriteriet
Overføring av parasitter og patogener: Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
Vert Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Parasittens Omfang** Grunnlag Effekten tilsvarer
Navn Status Delkategori
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Hvitflekk syndrom virus Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: nest høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: nest høyeste skår
edelkreps
Navn: Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*: nei Nøkkelart?: ja Parasittens navn: Aphanomyces astaci Parasittens status: ny for verten og fremmed Parasittens delkategori: høyeste Omfang**: storskala Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**Begrensa eller storskala

Øvrige kriterier

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har svak negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer nest laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter Gjeldende skår
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: edelkreps
Astacus astacus 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår
Påvirka art: hummer
Homarus gammarus 		Kategori Rødlista 2021: VU sårbar Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: svak Omfang: begrenset Type interaksjon: konkurranse om mat Grunnlag: annet Effekten tilsvarer: nest laveste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Krabber kan beite og spise makroalger, bunndyr, fiskeegg og småfisk, noe som kan redusere bestandene kraftig og endre artssammensetning og næringsnett gjennom kaskadeeffekter. Ferskvannskreps kan ha overlapp i habitat- og diettnisje med ullhåndkrabbe og dermed få økt press i områder med høye krabbetettheter, selv om tydelige agonistiske atferdsmønstre ikke er observert i Europa så langt. Graving og bioturbasjon fra krabbene kan skade elvebredder, øke erosjon og resuspendere sedimenter som gir dårligere sikt og vannkvalitet, tilslamming av gytegrus, samt frigjøre næringsstoffer og forurensning som kan bidra til eutrofiering og biomagnifisering via predatorer. Kinaullhåndskrabben er aggressiv og vil konkurrere med naturlige arter. De graver huler og ganger langs elver og mudderbanker, og kan på denne måten påvirke økt erosjon og forårsake tap av habitat. Se VKM 2024 for referanser. 

G. Effekter på ikke-trua naturtyper

Arten forringer kvaliteten til en ikke-trua naturtype. Mellom 0 % og 5 % av arealet påvirkes. Effekten tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Tilstandsendring Påvirka areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Eufotisk fast saltvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fjærebelte-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Marin helofyttsump Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Saltvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Fast brakkvannsbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Littoralbassengbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-sedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Brakkvanns-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elvesedimentbunn Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Elve-undervannseng Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Tilstandsendring: enkeltarts-sammensetning og artsgruppe-sammensetning Påvirka areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologiske effekter etter kriteriene E, F og H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Klimaendringer vil generelt føre til at temperaturen i Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse. For sykdommer (jmf. I-kriteriet) vil det være liten endring når det gjelder Aphanomyces astaci, men trolig en økt risiko for økologiske negative effekter av WSSV som kan medføre 100 % dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1) Gjeldende etableringsklasse
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1976

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Det er gjort sporadiske funn (totalt 9 individer over en periode på 46 år) av arten i Norge. Det er usikkert om arten har reprodusert i norske farvann. Funn av en hunn med rogn i Iddefjorden behøver ikke å bety at den har reprodusert her, men det er sannsynlig at arten vil finne vann med egnet saltholdighet i Østfold. Det er også sannsynlig at de individene som er funnet i Glommaestuaret og i ytre del av Drammensfjorden er vokst opp i hhv i Glomma og i Drammenselva/Lierelva. Systematisk leting etter arten i Knivsvikbekken (Hurumlandet, Drammensfjorden) gav imidlertid ingen nye funn (Lindholm 2011). Krabben ble fanget ved Brattøya i Halden (april 2004), men relativt hyppig fiske med garn i det samme området ga ikke nye funn (Wergeland Krog m.fl. 2009). To individer av arten ble sist funnet av dykkere i Vellebubukta ved Vauerkilen på Hvaler April 2022 (https://dykking.no/nyheter/79-nyheter/3998-fant-kinesisk-ullhandskrabbe).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 56 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 3 Forekomstareal etter 10 år: 1032 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Hedmark Antatt i fremtiden
  • Oppland Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten er observert i Norge, og ble sist funnet April 2022. Potensiell utbredelse om 50 år svært usikker.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Eufotisk fast saltvannsbunn Bilde av naturtypen Eufotisk fast saltvannsbunn
    Marine bunnsystemer

    Eufotisk fast saltvannsbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fjærebelte-sedimentbunn Bilde av naturtypen Fjærebelte-sedimentbunn
    Marine bunnsystemer

    Fjærebelte-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Marin helofyttsump Bilde av naturtypen Marin helofyttsump
    Marine bunnsystemer

    Marin helofyttsump

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Saltvanns-undervannseng Bilde av naturtypen Saltvanns-undervannseng
    Marine bunnsystemer

    Saltvanns-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Fast brakkvannsbunn Bilde av naturtypen Fast brakkvannsbunn
    Marine bunnsystemer

    Fast brakkvannsbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Littoralbassengbunn Bilde av naturtypen Littoralbassengbunn
    Marine bunnsystemer

    Littoralbassengbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Brakkvanns-sedimentbunn Bilde av naturtypen Brakkvanns-sedimentbunn
    Marine bunnsystemer

    Brakkvanns-sedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Brakkvanns-undervannseng Bilde av naturtypen Brakkvanns-undervannseng
    Marine bunnsystemer

    Brakkvanns-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elvesedimentbunn Bilde av naturtypen Elvesedimentbunn
    Elvebunnsystemer

    Elvesedimentbunn

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Elve-undervannseng Bilde av naturtypen Elve-undervannseng
    Elvebunnsystemer

    Elve-undervannseng

    Hvordan spres arten hit?

    • Egenspredning naturlig
    • Blindpassasjer med transport med ballastvann
    • Blindpassasjer med transport som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)
    • Rømning/forvilling av levende mat (til mennesker)
    • Tilsiktet utsetting øvrig utsetting til nytteformål
    antatt kolonisert i fremtiden

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har lavere risiko enn svært høy risiko i deler av utbredelsen.

Risikoen varierer fordi:
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller baltisk påvirkning
  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er påvist i import til matformål (VKM 2024).

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Direkte import: til salg av levende mat, fôr eller agn (unntatt til kjæledyr)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Direkte import: privatpersoners egenimport


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Spredning foregår ved at larver tas av havstrømmene. Arten kan være en del av påvekstsamfunn på båt og i ballastvann, og dermed spres som blindpassasjer.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med ballastvann


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Rømning/forvilling: av levende mat (til mennesker)


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Tilsiktet utsetting: øvrig utsetting til nytteformål


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten spres videre ved aktiv egenspredning av unge og voksne individer i brakkvanssområder og i elver, samt i påvekstsamfunn på båt og i ballastvann

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Kinaullhåndskrabben Eriocheir sinensis tilhører tifotkreps, som er en gruppe av store krepsdyr. Arten er omtrent på størrelse med strandkrabbe, som er vanlig forekommende i norsk kystvann. Til forskjell fra strandkrabber har kjønnsmodne kinaullhåndskrabber pels på klosakserne, og med et nærmest sirkelrundt ryggskjoldet med en diameter på opptil 8 cm. Den er brunfarget, mens klosaksene er hvite ytterst. Den har fire tagger mellom øynene og fire tagger på hver side. Ryggskjoldet har dessuten fire svake forhøyninger bak øynene. I likhet med andre krabber er det forskjeller i utseendet mellom hanner og hunner. Bakkroppen, som er brettet inn på undersiden, er vesentlig bredere hos hunnene enn hos hannene. Hunnene har vanligvis også mindre behåring på klosaksene. De voksne individene lever i elver og vandrer mot elvemunningen med saltere vann for å gyte. Eggene er planktoniske og larvene bunnfaller etter noen uker. Unge krabber lever i estuarier i omtrent ett år før de vandrer oppover elven. Arten er på IUCN sin liste over de 100 verste introduserte artene.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 5 år.

Referanser

  • Ojaveer, H, Gollasch, S., Jaanus, A., Kotta, J., Laine, A.O., Minde, A., Normant, M. & Panov, V. (2006). Chinese mitten crab Eriocheir sinensis in the Baltic Sea - a supply-side invader?. Biol. Invasions 9: 409-418.
  • Anger, K. (1991). Effects of temperature and salinity on larval development of the Chinese mitten crab eriocheir sinensis (Decapoda: Grapsidae). Mar. Ecol. Prog. Ser. 72: 103-110.
  • Gilbey, V., Attrill, M.J. & Coleman, R.A. (2008). Juvenile Chinese mitten crabs (Eriocheir sinensis) in the Thames estuary: distribution, movement and possible interactions with the native crab Carcinus moenas. Biol. Invasions 10: 67-77.
  • Schartau AK, Lindholm M. (2012). Kinaullhåndskrabbe Eriocheir sinensis. Artsdatabankens Faktaark 222: 1-3.
  • Lindholm, M. (2011). Kinesisk ullhåndskrabbe (Eriocheir sinensis) - biologi og invasjonspotensial. VANN 02: 167-175.
  • Veldhuizen, T.C. og Stanish, S. (1999). Overview of the life history, distribution, abundance, and impacts of the Chinese mitten crab, Eriocheir sinensis. California Department of Water Resources, Environmental Services Office 1-26.
  • Herborg, L.M., Rushton, S.P., Clare, A.S. & Bentley, M.G. (2005). The invasion of the Chinese mitten crab (Eriocheir sinensis) in the United Kingdom and its comparison to continental Europe. Biological Invasions 7: 959-968.
  • Hanson, E. & Sytsma, M. (2008). The potential for mitten crab Eriocheir sinensis H. milne Edwards, 1853 (Crustacea: Brachyura) invasion of Pacific Northwest and Alaskan Estuaries. Biol Invasions 10: 603-614.
  • Wergeland Krog, O.M., Olsen, J.B. & Gollasch, S. (2009). Ullhåndskrabbe Eriocheir sinensis (H.Milne Edwards, 1853) påvist i Iddefjorden - status for arten i Norge. Fauna 61/1-2: 27-33.
  • Gollasch, S. (2011). NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Eriocheir sinensis. Online Database of the European Network on Invasive Alien Species – NOBANIS www.nobanis.org, Date of access x/x/201x.
  • Normant, M., Wiszniewska, A. & Szaniawska, A. 2000. The Chinese mitten crab Eriocheir sinensis (Decapoda: Grapsidae) from Polish waters. Oceanologia 42(3): 375-383.
  • VKM, Velle, G., Berg, P., Järnegren, J., Malmstrøm, M., Bryn, A., Hindar, K., Kirkendall, L. R., Kausrud, K., Nilsen, E., B., Sandercock, B., Thorstad, E. B. and Nielsen A. (2024). Assessment of risks posed by the import of live crabs intended for human consumption. Scientific Opinion of the Panel Biodiversity of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report 2024:09, ISBN: 978-82-8259-448-6, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. https://www.vkm.no/download/18.c6c477619386364fef163b
  • Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.

Siden siteres som

Velle G, Jensen TC og Kjærstad G (2026). Limniske invertebrater: Vurdering av kinaullhåndskrabbe Eriocheir sinensis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1468


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning