Fremmedartsvurdering av argentinamaur Linepithema humile (Mayr 1868)

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som er innendørs i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Argentinermaur Linepithema humile er er en subtropisk art som naturlig hører hjemme i Sør-Amerika. Den har spredt seg rundt om i verden via mennesker og blitt en problemart mange steder fordi den kan danne enorme kolonier og bli en plage innendørs. I Norge er det kun funnet arbeidermaur fra importerte plantesendinger, og arten er derfor en dørstokkart. Den er vurdert til svært høy risiko SE, noe som skyldes stort invasjonspotensiale og stor økologisk effekt.        

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot stor). Arten har normalt et stort invasjonspotensiale, men det er usikkert hvordan dette vil slå ut i Norge. Et varmere klima vil kunne forsterke invasjonspotensialet.  Argentinamaur Linepithema humile ble først påvist i en koloni en gang i Norge i Sandnes i Rogaland. Denne stammet trolig fra hestetransport fra Italia og Spania (Gomez mfl. 2005). Den ble videre funnet i planter importert fra Italia (over 50 individer) i 2012 (Hagen mfl. 2013), samt i et plantesenter i Oslo-området i 2015. Det er noe usikkert om arten kan etablere seg utendørs i Norge. Med forventete klimaendringer er det en mulighet for at arten vil kunne etablere seg i kystnære strøk rundt importsteder rundt Oslofjorden og på Sørlandet i framtida (Roura-Pascual 2004).        

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 3

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 6 forekomst(er) i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 6 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 1 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 185 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Argentinamaur kan ha store økologiske effekter. Arten blir gjerne totalt dominerende der den får fotfeste og siden den forstyrrer samspillet mellom stedegne maur og andre arter, kan den medføre store økologiske konsekvenser. Den kan også forårsake problemer for jordbruket ved at den beskytter bladluskolonier (Grover mfl. 2008). Arten blir derfor regnet som en av verdens 100 verste invaderende dyrearter. 

Kriterier som avgjør økologisk effekt

E. Effekter på ikke-trua arter

Arten fortrenger ikke-trua arter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 2 Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang Gjeldende skår

*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter

Artens negative effekter på stedegne arter (unntatt trua arter og nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: svart jordmaur
Lasius (Lasius) niger 		Kategori Rødlista 2021: LC livskraftig Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: nei Styrke**: fortrengning Omfang: storskala Type interaksjon: konkurranse om plass Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Pågående og/eller forventede klimaendringer kan styrke mulighetene for at arten kan etablere seg på grunn av høyere temperaturer og lavere vinterdødelighet. Økende nedbør vil være negativt for arten. Arten vil trolig spre seg raskere og over et større område med varmere og tørrere klima. 

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1) Gjeldende etableringsklasse
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

Arten har blitt funnet innendørs, og på importplanter.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Individ innendørs Først observert: 2004
Ekspertenes kommentar rundt tidligere observasjoner av arten i Norge

Arten ble funnet i to leiligheter innendørs i 2004 i Rogaland. Introduksjonen stammet trolig fra hestetransport fra Italia og Spania (Gomez et al. 2005). De senere år har arbeidere av arten dukket opp som blindpassasjerer på importerte hageplanter (Ødegaard et al. 2016).

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten ble først påvist i Norge i Sandnes i Rogaland (Gomez mfl. 2005). Den ble videre funnet i planter importert fra Italia (over 50 individer) i 2012 (Hagen mfl. 2012), samt i et plantesenter i Oslo-området i 2015 (Bruteig mfl. 2017). Arten er foreløpig ikke påvist som reproduserende i Norge, men den kan ha et visst potensiale til å etablere seg midlertidig på gunstige lokaliteter i nærheten av importsteder.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 1 Forekomstareal etter 10 år: 28 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 2 Forekomstareal etter 10 år: 56 km2

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Antatt i fremtiden
  • Buskerud Antatt i fremtiden
  • Vestfold Antatt i fremtiden
  • Telemark Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Antatt i fremtiden
  • Rogaland Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Hordaland
  • Sogn og Fjordane
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten vil muligens kunne etablere seg i bynære kyststrøk med varmere klima. På den andre siden er det andre aspekter ved klimaendringene som arten ikke vil kunne tilpasse seg, som for eksempel nedbør. I hovedsak vil arten uansett en etablering eller ikke, være tilknyttet menneskeskapte miljøer. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    kolonisert
  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

  • Substrat på land

    Finere uorganiske substrater på land
    Gjelder argentinamaur Linepithema humile

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Linepithema humile er en subtropisk maurart som kan spres til innendørsarealer som blindpassasjer med transport, eller som blindpassasjer i følge med planteimport.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Blindpassasjer med transport: med container/last


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten vil kunne spres til naturen gjennom at den blir med planter som er importert, eller at den blir med bagasje eller varetransport. Det er viktig å huske på at det kun er dronninger som er tellende når en maur introduseres. Det er kun disse som er istand til å formere seg og etablere en koloni. 

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten produserer dronninger med vinger som er istand til å spre seg på egenhånd.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Argentinamaur Linepithema humile lager bol under løv og steiner eller i jorda, men kan også etablere seg innendørs. Arten er ofte forbundet med by- og jordbruksområder, men den finnes også i naturområder som er lite påvirket av mennesker. Bolene har gjerne flere dronninger. En av årsakene til argentinamaurens invasjonssuksess er at den danner såkalte superkolonier, hvor maur fra ulike bol lar være å angripe hverandre. I Sør-Europa er det kjent to slike superkolonier hvorav den største består av millioner av bol som strekker seg over 6000 km. Maur fra ulike superkolonier vil vanligvis være svært aggressive mot hverandre, men nyere forskning tyder på at superkoloniene i New Zealand, Australia, og de største superkoloniene i Japan, Hawaii, California og Europa muligens tilhører en global interkontinental superkoloni. Argentinamauren sine superkolonier utgjør de største biologiske samarbeidsenhetene som er kjent i verden.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 1 år.

Referanser

  • Crisanto Gómez, Nuria Roura-Pascual & Tone Birkemoe (2005). Argentine ants Linepithema humile (Mayr, 1868b) infesting Norwegian flats. Norw. J. Entomol. 52: 63-64.
  • Seifert, B. (2007). Die Ameisen Mittel- und Nordeuropas. Lutra Verlag. 368.
  • Roura-Pascual, N., Suarez, A.V., Gómez, C., Pons, P., Touyama, Y., Wild, A.L. & Towsend Peterson, A. (2004). Geographic potential of Argentine ants (Linepithema humile Mayr) in the face of global climate change. Proc. Roy. Soc. Lond. B Bio. 271 (1557),: 2527-2535.
  • Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. (2017). Fremmede arter ved planteimport – Kartlegging og overvåking 2014–2016. NINA-Rapport 1329: 221 s.
  • Hagen, Dagmar; Endrestøl, Anders; Hanssen, Oddvar; Often, Anders; Skarpaas, Olav; Staverløkk, Arnstein; Ødegaard, Frode. (2013). Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvei «import av tømmer». NINA Rapport 980: 76.
  • Ødegaard, F., Staverløkk, A., Gjershaug, J.O. (2018). Maur i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. NINA Faktabøker 447s.
  • Antwiki.org https://www.antwiki.org/wiki/Linepithema_humile

Siden siteres som

Staverløkk A, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Voith R og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Vurdering av argentinamaur Linepithema humile for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 17.10.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1485


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    HI
    Høy risiko
  • 2012:
    HI
    Høy risiko

Videre lesning