Fremmedartsvurdering av rotstokkråte Phytophthora cactorum (Lebert & Cohn) J. Schröt.
Utført av ekspertkomité for kromister
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til nest høyeste (3) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Phytophthora cactorum er en oomycet som er vurdert til å utgjøre svært høy risiko SE. Arten har et stort invasjonspotensial, ettersom den overlever og kan spre seg raskt. I likhet med flere andre arter i slekten Phytophthora, er P. cactorum en aggressiv planteskadegjører med betydelig økologisk påvirkning. Den kan angripe mange vertsplanter, f.eks. bjørk og bøk i lauvskog og edellauvskog, eller gråor og svartor langs bekker, elver og innsjøer, noe som kan føre til omfattende skade i naturlige økosystemer. Det er sannsynlig at P. cactorum har mye større utbredelse i Norge enn funn per 2024 tilsier. Nye introduksjoner av P. cactorum skjer sannsynligvis kontinuerlig gjennom import av planter til Norge, og gjennom spredning i norske planteskoler, hvor kontaminerte planter blir satt ut i grøntanlegg og hager. Derfra kan Phytophthora bevege seg med vann og flytting av infisert jord til nye naturområder.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.
Ekspertenes begrunnelse
Phytophthora cactorum er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Den forventa levealderen er >650 år så dette er en art som har kommet for å bli. Ekspansjonshastigheten for Phytophthora-arter er vanskelig å anslå. Artene har ulike spredningsmekanismer [via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet] og spredningen påvirkes også av tilgjengeligheten av vertsplanter, topografi og klima. Estimert ekspansjonshastighet er estimert til 160 - 499 m/år og er basert på antatt forekomstarealet i dag og 50 år fram i tid, siden det forventes at den høyeste ekspansjonshastigheten er i framtida når klimaet er varmere og våtere. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt ekspansjonshastigheten.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 200 km²) og om 50 år (2 400 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (1 200 km2) og om 50 år (2 400 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 161 m/år. Dette tilsvarer nest høyeste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Flomskogsmark | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista 2025: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Den økologiske effekten av Phytophthora cactorum er vurdert til stor. Patogenet har et bredt vertsplantespekter (Hudler, 2013) og dokumentert utbredelse i store deler av Europa hvor den bidrar til omfattende skogskader, bl.a. på eik, bøk og or. «Oak declines and diebacks», «Decline and dieback of European beech», «Decline and mortality of Alnus» nevnes i litteraturen (Jung et al., 2013; Jung et al., 2018). Arten representerer også en alvorlig trussel for norsk natur, for eksempel i den trua naturtypen flommarkskog med edelløvtrær. I Norge er det registrert skader på flere hjemmehørende arter som bøk og or, men også på landbruksvekster som eple og jordbær. Phytophthora cactorum ødelegger røttene og infeksjonen kan også spre seg til stammen. Når treet blir ringa, det kveles, gulner bladverket og treet dør innen kort tid. Når ledningsvevet blir ødelagt kan ikke plantesaftene passere og blir pressa ut gjennom barken. Dette sees som mørke flekker på stammene på lauvtre.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: påvirkning er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: mellom 0 % og 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 2 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en trua eller sjelden naturtype forringes |
Når det gjelder P. cactorum er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene og rothals blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cactorum vil gjøre skade på skandinavisk barskog. Angående "Fastmarksskogsmark" er det hovedsakelig løvtrær langs vassdrag som kan bli negativt påvirket, samt løvskoger, hovedsakelig edelløvskoger. Også "Flomskogsmark", som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.
| Naturtype | Kategori Rødlista 2025 | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av edellauvtrær | Kategori Rødlista 2025: EN -Sterkt truet | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
| Naturtype: Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av boreale lauvtrær, i boreonemoral og sørboreal sone | Kategori Rødlista 2025: VU -Sårbar | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 2-5 | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest høyeste skår |
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
bøk Fagus sylvatica |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
sommereik Quercus robur |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
gråor Alnus incana |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
|
Påvirka art:
svartor Alnus glutinosa |
Kategori Rødlista 2021: LC - Livskraftig | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: nei | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: nest laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Phytophthora cactorum er en planteskadegjørere som kan angripe utallige vertsplanter. Arten er en kjent skadegjører på mange arter i rosefamilien, f.eks. epleslekten (Malus), men kan også angripe mange andre slekter av trær f.eks. edelgran (Abies), lønn (Acer), bjørk (Betula), lerk (Larix), gran (Picea), eik (Quercus), lind (Tilia) og alm (Ulmus) (Hudler 2013).
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mellom 0 % og 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av arealet til en ikke-trua naturtype forringes |
Når det gjelder P. cactorum er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene og rothals blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet for at P. cactorum vil gjøre skade på skandinavisk barskog.
F.eks. flomskogsmark, som står som sårbar (VU) på den norske rødlista, risikere å bli skadet.
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Tilstandsendring | Påvirka areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Fastmarksskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Flomskogsmark | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: fremtidig | Tilstandsendring: bestandsavgang på tresatt areal | Påvirka areal (%): 0-2 | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologiske effekter etter kriteriene D, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Kategorien for denne arten er endret fra ikke risikovurdert (NR) til svært høy risiko (SE) siden Fremmedartslista 2023.
Dette skyldes:- Endret tolkning av retningslinjer
- Ny tolkning av tidligere data
I 2023 ble arten vurdert til å være etablert per år 1800 og ble av den grunn ikke risikovurdert. Det finnes derimot ikke bevis for at arten var etablert utendørs i Norge allerede per år 1800, og det er derfor nå gjennomført en risikovurdering.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Phytophthora cactorum kom trolig til Norge med importerte planter og har sannsynligvis vært her i lang tid. Arten er en etablert skadegjører i Sør- og Vest-Norge, men utbredelsen er trolig langt større enn registrerte funn tilsier per 2024. Vi vet ikke hvor langt nord eller høgt over havet P. cactorum kan gå, men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord i landet. Hvert år mottar Planteklinikken ved NIBIO prøver fra syke frukt- og bærplanter, samt trær og busker fra hager og planteskoler, hvor denne skadegjører oppdages og kartlegginger NIBIO har gjennomført viser at importerte planter ofte bærer på patogenet (Talgø et al. 2019c, Pettersson et al. 2020c, 2024). Dette indikerer stadige nye introduksjoner ved importerte planter og arten er også kjent fra boreale strøk.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1992 til 2025.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 120 km2 | |
| Lavt anslag | 240 km2 | 480 km2 |
| Beste anslag | 1200 km2 | 2400 km2 |
| Høyt anslag | 6000 km2 | 12000 km2 |
Fra og med 25 % til og med 75 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Siden klimaet blir varmere forventes det at arten vil spre seg nordover. Gitt dens brede vertsspekter og tilpasningsevne, ser vi ikke bort fra framtidig spredning i store deler av landet. Arten kan etablere seg i ulike klimaseksjoner og soner og kan ha potensiale til etablering i alle landets fylker sett i et 50 års perspektiv. Den vil trolig ikke etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal sone.
En forventet høyere ekspansjonshastighet fram i tid, grunnet varmere temperaturer og mer nedbør, vil innebære en betydelig økning i forekomstarealet sammenlignet med dagens antatte areal. Anslaget på forekomstareralet om 50 år innebærer stor usikkerhet, men er et realistisk anslag ut ifra den kunnskapen vi har om arten i dag.
Referanser
- Erwin, D. C., & Ribeiro, O. K. (1996). Phytophthora diseases worldwide. American Phytopathological Society (APS Press).
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
- Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
- Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
- Jung, T., Pérez-Sierra, A., Durán, A., Jung, M. H., Balci, Y., & Scanu, B. (2018). Canker and decline diseases caused by soil-and airborne Phytophthora species in forests and woodlands. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 40(1), 182-220.
- Jung, T., Vettraino, A. M., Cech, T. L. & Vannini, A. 2013. The impact of invasive Phytophthora species on European forests. Phytophthora: A global perspective, 146-158.
- Talgø, V., Perminow, J. I. S, Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019b. Sjukdomar på tre i Oslo. NIBIO Rapport 5(78), 1-25.
- Talgø, V. & Brurberg, M. B. 2015. Skade på bøk i Vålandsskogen i Stavanger – Phytophthora rotråte. NIBIO Rapport 1(3), 1-15.
- Hudler, G.W. 2013. Phytophthora cactorum. Forest Phytophthoras 3(1). doi:10.5399/osu/fp.3.1.3396
- Magnusson, C., Krogstad, T., Pettersson, M., Brurberg, M. B., Huseby, S., Rasmussen, I., Schaller, B., Talgø, V., Tangvik, M. P. & Hatleli, L. 2020. Jordtrøtthet i eple-forskjell mellom økologiske og konvensjonelle hager?. NIBIO Rapport 6(58), 1-29.
- Stensvand, A., Herrero, M. L. & Talgø, V. 1999. Crown rot caused by Phytophthora cactorum in Norwegian strawberry production. EPPO Bulletin 29(1‐2), 155-158.
- Talgø, V., Herrero, M. L., Brurberg, M. B. & Stensvand, A. 2010. Phytophthora. Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk TEMA 5(20), 1-8.
Siden siteres som
Pettersson M, Andreasen M og Nordén B (2026). Kromister: Foreløpig vurdering av rotstokkråte Phytophthora cactorum for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1510
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
NRIkke risikovurdert
-
2018:
NRIkke risikovurdert
-
2012:
NRIkke risikovurdert