Fremmedartsvurdering av Gymnopus luxurians (Peck) Murrill

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er en dørstokkart som ikke er i Norge

Arten er terrestrisk

Utført av ekspertkomité for sopper

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til lav risiko LO, men med usikkerhet til ingen kjent risiko NK.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til både lavere og høyere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Gymnopus luxurians er en dørstokkart og er vurdert til lav risiko LO, med usikkerhet mot ingen kjent risiko NK. Arten er en saprotrof sopp som vokser på kompost, flishauger og barkhauger, og er knyttet til nedbryting av dødt organisk materiale i sterkt kulturpåvirkede miljøer. Arten er i dag vidt utbredt i Mellom- og Sør-Europa, inkludert Nederland og Danmark, og kan spres til innendørs- eller produksjonsareal med import av infisert flis eller bark, og videre til natur med import av flis, bark og trestammer. Videre spredning i naturen kan skje både ved sporespredning og ved forflytning av kolonisert bark, flis eller tømmer. Arten har ingen kjente økologiske effekter i dag, og det er heller ikke forventet at den vil ha økologiske effekter i overskuelig framtid. Samlet sett kan arten overleve lenge, men har lav spredning, og eventuell forekomst vil være knyttet til sterkt kulturpåvirkede miljøer.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3 og 1.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er vurdert til å ha en relativ høy levetid i Norge, 60-650 år, men med usikkerhet ned mot 10 år. Ekspansjonshastigheten, hvor fort den sprer seg, er relativt lav, og er estimert til under 50 m per år, men med usikkerhet opp til 159 m/år. Kombinasjonen av forventet levetid i Norge og ekspansjonshastigheten tilsier at arten har et begrenset invasjonspotensial, men med noe usikkerhet.  

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er mellom 59 og 650 år. Dette tilsvarer nest høyeste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år

Estimeringsmetode: Forenklet anslag (dørstokkarter)

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som nest høyeste skår. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 59 og 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er mellom 5 % og 43 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår, men med usikkerhet til en høyere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 2
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal

Basert på det beste anslaget på 2 forekomst(er) i løpet av 10 år og ytterligere 0 introduksjon(er) i samme tidsperiode er artens ekspansjonshastighet estimert til 46 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet. Usikkerheten strekker seg til nest laveste skår.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Fastmarksskogsmark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: antatt kolonisert i fremtiden Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Arten har ingen kjente økologiske effekter i dag, og det er heller ikke forventet at arten vil ha en økologisk effekt i overskuelig framtid.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene D, E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.

Ekspertenes begrunnelse

Arten er varmekjær og invasjonspotensialet må anses å kunne øke med økte temperaturer.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A) Gjeldende etableringsklasse
Ekspertenes kommentar

Gymnopus luxurians (=Collybia luxurians) er en saprotrof på komposthauger, flis og barr. Arten ser ut til å stamme fra Nord-Amerika, Øst-Asia og Sentral Afrika, og vurderes som introdusert i Europa. Arten har i dag en vid utbredelse i Melllom- og Sør-Europa, inkludert Nederland, samt et funn i Danmark i følge Funga Nordica (2008). Arten ble vurdert som en dørstokkart i fremmedartsvurdering i 2012, men vi ser ikke indikasjoner på at denne iøynefallende arten vil kunne etablere reproduserende populasjoner i Norge i løpet av de nærmeste 50 år. Arten er derfor ikke risikovurdert.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Arten er ikke påvist i Norge. Arten har i dag en vid utbredelse i Mellom- og Sør-Europa, inkludert Nederland og Danmark (Funga Nordica (2008), GBIF).

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser anslag på antall forekomster arten koloniserer i løpet av 10 år med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner arten antas å ha i løpet av samme periode. Basert på disse anslagene, anslås artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag: Lavt Antall forekomster fra én introduksjon: 1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 4 km2
Anslag: Beste Antall forekomster fra én introduksjon: 2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 8 km2
Anslag: Høyt Antall forekomster fra én introduksjon: 3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur: 0 Forekomstareal etter 10 år: 12 km2

Regionvis utbredelse

Det er ingen kjente forekomster, antatte forekomster eller forekomster antatt i fremtiden for denne arten.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Arten har potensiale for å få en utbredelse i Norge, men når introduksjon skjer og hvor stor ekspansjonshastighet arten kommer å få et usikkert. Indroduksjon er størst langs kysten med import av flis ellertrevirke til varmere områder med større befolkningstetthet.

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Fastmarksskogsmark Bilde av naturtypen Fastmarksskogsmark
    Fastmarkssystemer

    Fastmarksskogsmark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark Bilde av naturtypen Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark
    Fastmarkssystemer

    Blomsterbed og annen hyppig bearbeidet mark

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden
  • Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg Bilde av naturtypen Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg
    Fastmarkssystemer

    Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare av trevirke og treprodukter
    • Forurensning av vare som øvrig forurensning av planter
    • Egenspredning naturlig
    antatt kolonisert i fremtiden

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør lav risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spres til innendørs- eller produskajonsareal med import av infisert flis eller bark.

Artens importveier

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse

Arten blir introdusert til naturen med import av flis, bark og trestammer. Arten har egenspredning med sporer.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

Arten kan spres videre i naturen ved egenspredning av sporer eller ved forflytning av kolonisert bark, flis eller tømmervirke.

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: av trevirke og treprodukter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

  • Forurensning av vare: som øvrig forurensning av planter


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Kun i fremtiden

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Gymnopus luxurians (= Collybia luxurians) er en saprotrof sopp som vokser på kompost, flishauger og barhauger. Arten er knyttet til nedbrytning av dødt organisk materiale i sterkt kulturpåvirkede miljøer. Soppen antas å ha sitt opprinnelige utbredelsesområde i Nord-Amerika, Øst-Asia og Sentral-Afrika, og regnes som en introdusert art i Europa.

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 10 år.

Referanser

  • Knudsen, H. and Vesterholt, J. (2008). Funga Nordica.
  • GBIF database. http://www.gbif.org

Siden siteres som

Andreasen M, Pettersson M og Nordén B (2026). Sopper: Vurdering av Gymnopus luxurians for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1533


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    LO
    Lav risiko
  • 2018:
    NR
    Ikke risikovurdert
  • 2012:
    NR
    Ikke risikovurdert

Videre lesning