Fremmedartsvurdering av Phytophthora megasperma Drechsler

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 3.

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Øvrige kriterier

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på økologisk effekt aksen.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
• Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
• Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
• Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

• Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
• Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
• Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
• Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Ekspertenes kommentar:

Phytophthora megasperma ble funnet i et hagesenter i 2003. Etter det har den blitt funnet mange ganger både ute i naturen, grøntanlegg, hager, samt frukt- og bærproduksjon og grønnsaksproduksjon.

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Funnet av P. megasperma på juletre (Abies sp.) på Hurum i 2004, og på lind (Tilia sp.) i Ås var de er de første dokumenterte på friland i Norge. Etter de er P. megasperma funnet i konvensjonelle frukthager, i rotsonen fra trær i en planteskole (trærne selges og plantes rundt i Oslo), i planteprøver som ankom til planteklinikken NIBIO, samt i jord fra et jordgjenvinningsanlegg (Pettersson et al. 2021). I tillegger er den funnen flere ganger i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2024). Det er ikke trolig at arten vil kunne etablere seg høgt til fjells eller langt nord.     

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km²) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2004 til 2024.

Forekomstareal	I dag	Fremtidig (om 50 år)
Kjent	60 km2
Lavt anslag	120 km2	240 km2
Beste anslag	300 km2	1200 km2
Høyt anslag	1500 km2	3000 km2

Fra og med 5 % til 25 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Konvensjonelle frukthager på Øst- og Vestlandet er også rammede (Magnusson et al. 2020). Rimeleg å anta at det har skjedd/vil skje ei spreiing til fylke som grensar opp mot der dei første funna vart gjort og at ein får spreiing til nabofylka innan 50 år. 

Forekomstareal er basert på observasjoner av patogenet. Fra 2018-2024 er det gjort 18 funn, basert på kartlegging ved NIBIO. Antall funn innen 2018, er litt uklart, men sannsynligvis minst 10. Grov beregning: Ca 30 funn x 4 km2 =  120 km2, men noen funn er sannsynlig innen samme 2x2 km rute, eller fra samme planteskole, grøntanlegg, etc. Derfor tror jeg det kan vare rett å dele antallet km2 med 2 så det blir 60 km2.

Spredningshastigheten for ulike Phytophthora-arter er vanskelig å anslå, da artene har ulike spredningsmekanismer. Disse kan inkludere spredning via jord, overflatevann, regnsprut, luft (bare noen få arter og kun ved fuktig vær), dyr og insekter, samt menneskelig aktivitet som handel med planter og flytting av jord. Spredningshastigheten påvirkes av både spredningsmekanismene og miljøforhold som tilgjengelighet av vertsplanter, topografi, klima, vanntilgang og nedbør.

Det er rimelig å anta at Phytophthora megasperma finns i flere fylker i Sør-Norge enn der det er gjort funn per 2024, men det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller i nordboreal- og alpine sone. 

For de fleste Phytophthora-artene i Norge (fremmede, invaderende patogener, ofte med opprinnelse fra varmere land) vil ekspansjonshastigheten (perioden t₁ til t₂) sannsynligvis bli størst i fremtiden (med et varmere og våtere klima). Derfor under fanen «Invasjonspotensial” på spørsmålet Er perioden mellom t₁ og t₂ minst 10 år? Blir svaret Nej. Da blir også ekspansjonshastigheten mer rimelig.

• Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
• Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24. https://hdl.handle.net/11250/2712047
• Magnusson, C., Krogstad, T., Pettersson, M., Brurberg, M.B., Huseby, S., Rasmussen, I., Schaller, B., Talgø, V., Tangvik, M.P. & Gilpin, L.H. 2020. Jordtrøtthet i eple - forskjell mellom økologiske og konvensjonelle hager? NIBIO rapport, 6(58), 1-30. Tilgjengelig fra: https://hdl.handle.net/11250/2650295
• Talgø, V., Herrero, M. L., Toppe, B., Klemsdal, S. S., & Stensvand, A. (2007). Phytophthora root rot and stem canker found on Nordmann and subalpine fir in Norwegian Christmas tree plantations. Plant Health Progress, 8(1), 29.
• Talgø V, Herrero ML, Brurberg MB, Stensvand A (2010). Phytophthora Alvorleg trugsmål mot buskar og tre i grøntanlegg og naturområde. Bioforsk Tema 5 (20): 8.
• Pettersson, M., Brurberg, M. B., & Talgø, V. (2024). Importkontroll av grøntanleggs-og hageplanter til Norge – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport 10(55), 1-46. https://hdl.handle.net/11250/3126889
• Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021c. Omfattende kartlegging av Phytophthora i Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen 2021. NIBIO Rapport 7(170), 1-21. https://hdl.handle.net/11250/2833475
• Jung, T., Orlikowski, L., Henricot, B., Abad‐Campos, P., Aday, A. G., Aguín Casal, O., ... & Peréz‐Sierra, A. (2016). Widespread Phytophthora infestations in European nurseries put forest, semi‐natural and horticultural ecosystems at high risk of Phytophthora diseases. Forest Pathology, 46(2), 134-163.