Fremmedartsvurdering av Anguillicoloides crassus (Kuwahara, Niimi & Itagaki, 1974) Moravec, 2006
map Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
map Arten er etablert i Norge
map Arten er limnisk
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Svømmeblæremarken (Nematoda) Angullicoloides crassus er vurdert til svært høy risiko SE grunnet moderat invasjonspotensiale og stor økologisk effekt. Parasittens livssyklus omfatter mange ulike vertsdyr, både invertebrater og vertebrater. Anguillicoloides crassus bruker ål som sluttvert. I ål infiserer parasitten svømmeblære der den hovedsakelig spiser blod. Når antall svømmeblæremark blir høyt, kan ål, som er en rødlistet art, dø. Parasittens spredning innen og mellom norske vassdrag er særlig avhengig av vandring hos infisert ål, men vandringer hos mellomverter kan også bidra til spredningen. Parasittens effekt på mellomverter og transportverter er ukjent.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Anguillicoloides crassus er vurdert til å ha moderat invasjonspotensial grunnet en median levetid på >650 år og en ekspansjonshastighet på 50-159 m/år. Spredningshastigheten vil være stor innad i vassdrag, men spredning mellom vassdrag via saltvann vil avhenge av habitatskifting (ferskvann-saltvann-ferskvann) til infiserte ål. Dette forekommer, men med lite kjent hyppighet og vil antagelig være skjeldnere mellom fjordsystemer enn innad i fjorder. Spredningshastigheten vil trolig også avta med fåtallige ålebestander og lavere vanntemperaturer i nordligere landsdeler.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2008 | Kjent forekomstareal (km2): 32 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 32 |
| År: 2025 | Kjent forekomstareal (km2): 48 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 48 |
Det er ingen registrerte funn av Angullicoloides crassus i Artskart.
Ekspansjonshastigheten er estimert til 54 m/år, med usikkerhet fra 38 m/år til 66 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2008 til 2025, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 0 til 2.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Elvevannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Anguillicoloides crassus er vurdert til å ha stor økologisk effekt på grunn av effektene på ål. Ål kan bli svekket og dø når svømmeblæra er fylt med et høyt antall voksne parasitter. De fleste infiserte ål har bare et fåtall Anguillicoloides crassus som i mindre grad påvirker ålens overlevelse i elver og innsjøer, men kan likevel å ha betydning for ålens overlevelse under gytevandringen til Sargassohavet (Szekely et al. 2009). Det antas at parasitten har bidratt til den sterke reduksjonen i Europeiske bestander av ål de siste 30-40 år, og til at ål nå er en truet og rødlistet art.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
D. Effekter på trua arter og nøkkelarter
Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
ål Anguilla anguilla |
Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Infisert ål kan dø eller bli sterkt svekket av infeksjonen. Parasitten kan ha bidratt til reduksjon i infiserte ålebestander i Norge.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.
Overlevelsen til de frittlevende larvene til Anguillicoloides crassus går ned med økende salinitet. Klimaendringer i form av økt nedbør og dermed mer ferskvann/brakkvann langs kysten vil kunne gjøre at parasitten sprer seg raskere enn uten klimaendringer. Larvene utvikles også saktere ved lavere temperatur og dermed vil en økning i temperaturen pga klimaendringer ville føre til raskere spredning og etablering i nye områder.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
I perioden 1993 til 2020 ble Anguillicoloides crassus er påvist hos ål i noen lokaliteter i ferskvann og brakkvann langs kysten fra Hvaler til Ryfylke. Det antas den er etablert i mange vassdrag i dette området. Dette blir imdlertid ikke undersøkt, først og fremst fordi ål er rødlistet.
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 2003 |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 1993 |
Utbredelse i Norge
I Norge ble Anguillicoloides crassus første gang påvist i ål som var fanget i Østfold i 1993. Den videre spredningen til vassdrag rundt Oslofjorden og langs kysten av Sørlandet har trolig skjedd med vandrende infisert ål (Haugsland 2020). Nordligste rapporterte påvisning (2008) var fra Imsa i nærheten av Stavanger. Nord for Imsa er det undersøkt ål fra Etne og Radøy i Hordaland, elver i Sognefjorden, elver i Nordmøre, Trøndelag og Finnmark (Davidsen mfl. 2011) uten at Anguillicoloides crassus har blitt påvist.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 48 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 40 km2 | Fremtidig (om 50 år): 100 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 80 km2 | Fremtidig (om 50 år): 200 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 120 km2 | Fremtidig (om 50 år): 300 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Østfold Kjent Antatt i fremtiden
- Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
- Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
- Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
- Telemark Kjent Antatt i fremtiden
- Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
- Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
- Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
- Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
- Hedmark
- Oppland
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
Anguillicoloides crassus er påvist i 12 kystvassdrag fra Østfold til Ims i Rogaland. De 12 lokalitetene gir et kjent forekomstareal på 48 km2. Det antas at parasitten har spredt seg naturlig langs kysten fra den første påvisningen i Østfold i 1993, og at den derfor finnes i vassdrag i alle fylker mellom Østfold og Rogaland. Det er også mulig at den finnes lengre nord, da 62 % av ålen i Imsa i Rogaland var infisert i 2008 (se vedlegg). Hittil er Anguillicoloides crassus ikke påvist i Hordaland eller nordover (Durif & Skiftesvik 2018, 2019, Haugsland 2020). Det er sannsynlig at parasitten vil bli spredt nordover. Dette kan skje gradvis med vandringe hos vertsdyr eller raskt hvis mennesker flytter smittede vertsdyr. Det gjøres imidlertid få undersøkelser for å dokumentere parasittens invasjon i Norge, først og fremst fordi ål er rødlistet.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
ElvevannmassesystemerLimniske vannmassesystemer
Elvevannmassesystemer
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
kolonisert -
Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemerLimniske vannmassesystemer
Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
Hvordan spres arten hit?
- Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
kolonisert
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.
-
Substrat i marine systemer
Indre vev hos marine vertebrater
Gjelder ål Anguilla anguillakolonisert -
Substrat i marine systemer
Indre vev hos marine invertebrater uten kalkskjelett
kolonisert -
Substrat i ferskvann
Indre vev hos ferskvannsvertebrater
Gjelder ål Anguilla anguillakolonisert
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Anguillicoloides crassus kan ha blitt spredt til Norge med infisert ål som har vandret nordover fra den svenske vestkysten (Mo & Steien, 1994). Ålens svømmeblæremark, som parasitten kalles på norsk, kan også ha blitt spredt til Norge med brønnbåter fra Danmark som hentet ål fanget med ruser langs kysten av Sørøst-Norge (Mo, 2009). Infisert ål kan ha rømt fra brønnbåtene og/eller at brønnbåtene har vært kontaminert med parasittegg eller -larver som ble frigjort fra båtene med utslipp av vann fra transporttanker for ål. Etablering av Anguillicoloides crassus i vassdrag og kystområder har trolig skjedd ved vandring og oppvandring av infisert ål, men kan også ha skjedd med vandring hos mellomverter, særlig fisk.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentOpphørt, men kan inntreffe igjen -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentOpphørt, men kan inntreffe igjen
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Anguillicoloides crassus spres med vandring av infisert ål, vandring av mellomverter som er infisert med parasittlarver eller ved spredning av parasittegg som frigjøres fra infisert ål. Parasittlarver kan være innkapslet i småfisk (byttedyr for ål) i ferskvann, brakkvann eller saltvann, og i zooplankton, mest kopepoder. Spredning kan også skje ved transport av vann, f.eks. ved flytting av fisk, som inneholder parasittegg eller infiserte mellomverter, særlig zooplankton. Videre spredning av Anguillicoloides crassus i norsk natur vil trolig først og fremst skje mellom vassdrag langs kysten i nordlig retning. I og med at forekomsten av ål langs kysten og i kystvassdrag er betydelig redusert, kan det antas at parasittens videre spredning vil gå sakte.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående -
Egenspredning: naturlig
Hyppighet: Ukjent Antall individer: UkjentPågående
Lær mer om arten
Ålens svømmeblæremark Anguillicoloides crassus (tidligere Anguillicola crassus) er en særkjønnet rundorm (Nematoda) som i Norge har ål Anguilla anguilla som sluttvert. Voksne parasitter lever og formerer seg i ålens svømmeblære, hvor de suger blod. Ålens svømmeblære kan bli fortykket, betent og full av parasitter. Parasitten frigjør egg som føres til fordøyelsessystemet via den pneumatiske kanal, og derfra ut i miljøet med ålens avføring. Eggene klekker før eller like etter at de kommer ut i vann. Et stort antall arter av akvatiske invertebrater, først og fremst krepsdyr, og vertebrater, først og fremst fisk, kan fungere som mellomverter og transportverter. Ål blir infisert ved å spise infiserte mellomverter eller transportverter; glassål ved å spise plankton og stor ål ved å spise småfisk. Anguillicoloides crassus ble introdusert til Sør-Europa fra Asia rundt 1980 og har deretter spredt seg gradvis nordover.
Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,2 år.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Anguillicoloides crassus i Anguilla anguilla i Imsa i 2008.xls | Forekomst av A. crassus i ål i Imsa i 2008 | Last ned |
Referanser
- Mo, T.A. (2009). Dødelig asiatisk åleparasitt spres i norsk fauna. Norsk Veterinærtidsskrift 121: 350-353.
- Mo, T.A. and Steien, S.H. (1994). First observation of the eel swimbladder nematode Anguillicola crassus in Norway. Bulletin of the European Association of Fish Pathologists 14: 163-164.
- Kroglund, F., Güttrup, J., Hegland, P.V., Lund, E., Fjeld, E., Grung, M., Haraldstad, T. (2010). Utprøving av tiltak for å få nedvandrende ål levende forbi kraftverk. Årsrapport 2010, Storelva i Holt i Aust-Agder. NIVA RAPPORT L.NR. 6331-2012
- Szekely, C. et al. (2009). Impact of the Swim-Bladder Parasite on the Health and Performance of European Eels. BOK: Spawning Migration of the European Eel (G. van den Thillart et al. (eds.)) 201-226.
- Haugsland, S. 2020 Fresh- or seawater eels, or mixed life history strategies: what do the parasites tell? MSc thesis, BiO, Univ. Bergen. 106 sider
- Davidsen, J.G., Finstad, B., Økland, F., Thorstad, E.B., Mo, T.A. and Rikardsen, A.H. (2011). Early marine migration of European silver eel Anguilla anguilla in northern Norway. Journal of Fish Biology 78: 1390-1404. 10.1111/j.1095-8649.2011.02943.x
- Durif, C. og Skiftesvik, A.B. (2018). Forskningsfangst etter ål (2017) Sluttrapport. Rapport fra Havforskningen Nr. 19-2018: 27.
- Durif, C. og Skiftesvik, A.B. (2019). Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018). Rapport fra havforskningen 2019-46: 41.
Siden siteres som
Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Anguillicoloides crassus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1540
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
SESvært høy risiko