Fremmedartsvurdering av Anguillicoloides crassus (Kuwahara, Niimi & Itagaki, 1974) Moravec, 2006

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Arten er etablert i Norge

Arten er limnisk

Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer

Publisert: 15. oktober 2026

  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko

Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen

Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:
Ekspertenes oppsummering

Svømmeblæremarken (Nematoda) Angullicoloides crassus er vurdert til svært høy risiko SE grunnet moderat invasjonspotensiale og stor økologisk effekt. Parasittens livssyklus omfatter mange ulike vertsdyr, både invertebrater og vertebrater. Anguillicoloides crassus bruker ål som sluttvert. I ål infiserer parasitten svømmeblære der den hovedsakelig spiser blod. Når antall svømmeblæremark blir høyt, kan ål, som er en rødlistet art, dø. Parasittens spredning innen og mellom norske vassdrag er særlig avhengig av vandring hos infisert ål, men vandringer hos mellomverter kan også bidra til spredningen. Parasittens effekt på mellomverter og transportverter er ukjent.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.

Ekspertenes begrunnelse

Anguillicoloides crassus er vurdert til å ha moderat invasjonspotensial grunnet en median levetid på >650 år og en ekspansjonshastighet på 50-159 m/år. Spredningshastigheten vil være stor innad i vassdrag, men spredning mellom vassdrag via saltvann vil avhenge av habitatskifting (ferskvann-saltvann-ferskvann) til infiserte ål. Dette forekommer, men med lite kjent hyppighet og vil antagelig være skjeldnere mellom fjordsystemer enn innad i fjorder. Spredningshastigheten vil trolig også avta med fåtallige ålebestander og lavere vanntemperaturer i nordligere landsdeler. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

A. Artens bestand sin levetid i Norge

Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

B. Ekspansjonshastighet

Ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år. Dette tilsvarer nest laveste skår, men med usikkerhet til en lavere skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år Gjeldende skår, med usikkerhet til skår 1
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal


Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak
År: 2008 Kjent forekomstareal (km2): 32 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 32
År: 2025 Kjent forekomstareal (km2): 48 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 48
Ekspertenes kommentar til datagrunnlaget

Det er ingen registrerte funn av Angullicoloides crassus i Artskart.

Ekspansjonshastigheten er estimert til 54 m/år, med usikkerhet fra 38 m/år til 66 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2008 til 2025, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 0 til 2.

Øvrige kriterier

C. Kolonisering av naturtyper

Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår
Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: kolonisert Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Anguillicoloides crassus er vurdert til å ha stor økologisk effekt på grunn av effektene på ål. Ål kan bli svekket og dø når svømmeblæra er fylt med et høyt antall voksne parasitter. De fleste infiserte ål har bare et fåtall Anguillicoloides crassus som i mindre grad påvirker ålens overlevelse i elver og innsjøer, men kan likevel å ha betydning for ålens overlevelse under gytevandringen til Sargassohavet (Szekely et al. 2009). Det antas at parasitten har bidratt til den sterke reduksjonen i Europeiske bestander av ål de siste 30-40 år, og til at ål nå er en truet og rødlistet art.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

D. Effekter på trua arter og nøkkelarter

Arten har moderat negativ interaksjon med trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: ål
Anguilla anguilla 		Kategori Rødlista 2021: EN sterkt truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: moderat Omfang: storskala Type interaksjon: parasittering Grunnlag: obs. fra utlandet Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Ekspertenes begrunnelse

Infisert ål kan dø eller bli sterkt svekket av infeksjonen. Parasitten kan ha bidratt til reduksjon i infiserte ålebestander i Norge. 

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Slik påvirker klimaendringene artens risiko

I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært betydelig mindre.

Ekspertenes begrunnelse

Overlevelsen til de frittlevende larvene til Anguillicoloides crassus går ned med økende salinitet. Klimaendringer i form av økt nedbør og dermed mer ferskvann/brakkvann langs kysten vil kunne gjøre at parasitten sprer seg raskere enn uten klimaendringer. Larvene utvikles også saktere ved lavere temperatur og dermed vil en økning i temperaturen pga klimaendringer ville føre til raskere spredning og etablering i nye områder.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

  • Reproduserer utendørs i Norge:
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
    • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
    • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
    • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
  • Dørstokkart i Norge:
    • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
    • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
    • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
    • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
  • Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
Ekspertenes kommentar

I perioden 1993 til 2020 ble Anguillicoloides crassus er påvist hos ål i noen lokaliteter i ferskvann og brakkvann langs kysten fra Hvaler til Ryfylke. Det antas den er etablert i mange vassdrag i dette området. Dette blir imdlertid ikke undersøkt, først og fremst fordi ål er rødlistet.

Artens første observasjoner: Tabellen viser årstall for første observasjon av arten for hver type observasjon, samt eventuell usikkerhet rundt årstallet.
Type observasjon Først observert
Type observasjon: Etablering i norsk natur Først observert: 2003
Type observasjon: Individ i norsk natur Først observert: 1993

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

I Norge ble Anguillicoloides crassus første gang påvist i ål som var fanget i Østfold i 1993. Den videre spredningen til vassdrag rundt Oslofjorden og langs kysten av Sørlandet har trolig skjedd med vandrende infisert ål (Haugsland 2020). Nordligste rapporterte påvisning (2008) var fra Imsa i nærheten av Stavanger. Nord for Imsa er det undersøkt ål fra Etne og Radøy i Hordaland, elver i Sognefjorden, elver i Nordmøre, Trøndelag og Finnmark (Davidsen mfl. 2011) uten at Anguillicoloides crassus har blitt påvist.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal: Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1993 til 2024.
Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 48 km2
Forekomstareal: Lavt anslag I dag: 40 km2 Fremtidig (om 50 år): 100 km2
Forekomstareal: Beste anslag I dag: 80 km2 Fremtidig (om 50 år): 200 km2
Forekomstareal: Høyt anslag I dag: 120 km2 Fremtidig (om 50 år): 300 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Regionvis utbredelse

Fylker med forekomst som er kjent, antatt eller antatt i fremtiden:
  • Østfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Oslo og Akershus Kjent Antatt i fremtiden
  • Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
  • Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
  • Telemark Kjent Antatt i fremtiden
  • Aust-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Vest-Agder Kjent Antatt i fremtiden
  • Rogaland Kjent Antatt i fremtiden
  • Hordaland Antatt i dag Antatt i fremtiden
  • Sogn og Fjordane Antatt i fremtiden
  • Hedmark
  • Oppland
  • Møre og Romsdal
  • Sør-Trøndelag
  • Nord-Trøndelag
  • Nordland
  • Troms
  • Finnmark
  • Svalbard
  • Jan Mayen
  • Nordsjøen og Skagerrak
  • Norskehavet
  • Grønlandshavet
  • Barentshavet nord og Polhavet
  • Barentshavet sør
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord-Trøndelag kyst Sør-Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

Anguillicoloides crassus er påvist i 12 kystvassdrag fra Østfold til Ims i Rogaland. De 12 lokalitetene gir et kjent forekomstareal på 48 km2. Det antas at parasitten har spredt seg naturlig langs kysten fra den første påvisningen i Østfold i 1993, og at den derfor finnes i vassdrag i alle fylker mellom Østfold og Rogaland. Det er også mulig at den finnes lengre nord, da 62 % av ålen i Imsa i Rogaland var infisert i 2008 (se vedlegg). Hittil er Anguillicoloides crassus ikke påvist i Hordaland eller nordover (Durif & Skiftesvik 2018, 2019, Haugsland 2020). Det er sannsynlig at parasitten vil bli spredt nordover. Dette kan skje gradvis med vandringe hos vertsdyr eller raskt hvis mennesker flytter smittede vertsdyr. Det gjøres imidlertid få undersøkelser for å dokumentere parasittens invasjon i Norge, først og fremst fordi ål er rødlistet. 

Naturtyper arten lever i

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.

  • Elvevannmassesystemer Bilde av naturtypen Elvevannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Elvevannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert
  • Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer Bilde av naturtypen Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer
    Limniske vannmassesystemer

    Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer

    Hvordan spres arten hit?

    • Forurensning av vare som smitte/parasitter på/i dyr
    kolonisert

Artens livsmedier

For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.

Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.

  • Substrat i marine systemer

    Indre vev hos marine vertebrater
    Gjelder ål Anguilla anguilla

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat i marine systemer

    Indre vev hos marine invertebrater uten kalkskjelett

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat i ferskvann

    Indre vev hos ferskvannsvertebrater
    Gjelder ål Anguilla anguilla

    Les mer om livsmediet

    kolonisert
  • Substrat i ferskvann

    Indre vev hos ferskvannsinvertebrater

    Les mer om livsmediet

    kolonisert

Variasjon i risiko innen artens utbredelse

Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.

Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør svært høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.

Artens spredningsmåter

Introduksjon til natur

Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.

Ekspertenes begrunnelse


Anguillicoloides crassus kan ha blitt spredt til Norge med infisert ål som har vandret nordover fra den svenske vestkysten (Mo & Steien, 1994). Ålens svømmeblæremark, som parasitten kalles på norsk, kan også ha blitt spredt til Norge med brønnbåter fra Danmark som hentet ål fanget med ruser langs kysten av Sørøst-Norge (Mo, 2009). Infisert ål kan ha rømt fra brønnbåtene og/eller at brønnbåtene har vært kontaminert med parasittegg eller -larver som ble frigjort fra båtene med utslipp av vann fra transporttanker for ål. Etablering av Anguillicoloides crassus i vassdrag og kystområder har trolig skjedd ved vandring og oppvandring av infisert ål, men kan også ha skjedd med vandring hos mellomverter, særlig fisk.

Artens introduksjonsveier

Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.

Ekspertenes begrunnelse

 

Anguillicoloides crassus spres med vandring av infisert ål, vandring av mellomverter som er infisert med parasittlarver eller ved spredning av parasittegg som frigjøres fra infisert ål. Parasittlarver kan være innkapslet i småfisk (byttedyr for ål) i ferskvann, brakkvann eller saltvann, og i zooplankton, mest kopepoder. Spredning kan også skje ved transport av vann, f.eks. ved flytting av fisk, som inneholder parasittegg eller infiserte mellomverter, særlig zooplankton. Videre spredning av Anguillicoloides crassus i norsk natur vil trolig først og fremst skje mellom vassdrag langs kysten i nordlig retning. I og med at forekomsten av ål langs kysten og i kystvassdrag er betydelig redusert, kan det antas at parasittens videre spredning vil gå sakte. 

Artens videre spredning i natur

Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).

  • Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

  • Egenspredning: naturlig


    Hyppighet: Ukjent Antall individer: Ukjent
    Pågående

Lær mer om arten

Ekspertenes beskrivelse

Ålens svømmeblæremark Anguillicoloides crassus (tidligere Anguillicola crassus) er en særkjønnet rundorm (Nematoda) som i Norge har ål Anguilla anguilla som sluttvert. Voksne parasitter lever og formerer seg i ålens svømmeblære, hvor de suger blod. Ålens svømmeblære kan bli fortykket, betent og full av parasitter. Parasitten frigjør egg som føres til fordøyelsessystemet via den pneumatiske kanal, og derfra ut i miljøet med ålens avføring.  Eggene klekker før eller like etter at de kommer ut i vann. Et stort antall arter av akvatiske invertebrater, først og fremst krepsdyr, og vertebrater, først og fremst fisk, kan fungere som mellomverter og transportverter. Ål blir infisert ved å spise infiserte mellomverter eller transportverter; glassål ved å spise plankton og stor ål ved å spise småfisk. Anguillicoloides crassus ble introdusert til Sør-Europa fra Asia rundt 1980 og har deretter spredt seg gradvis nordover.

Arten har seksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,2 år.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Anguillicoloides crassus i Anguilla anguilla i Imsa i 2008.xls Forekomst av A. crassus i ål i Imsa i 2008 Last ned

Referanser

  • Mo, T.A. (2009). Dødelig asiatisk åleparasitt spres i norsk fauna. Norsk Veterinærtidsskrift 121: 350-353.
  • Mo, T.A. and Steien, S.H. (1994). First observation of the eel swimbladder nematode Anguillicola crassus in Norway. Bulletin of the European Association of Fish Pathologists 14: 163-164.
  • Kroglund, F., Güttrup, J., Hegland, P.V., Lund, E., Fjeld, E., Grung, M., Haraldstad, T. (2010). Utprøving av tiltak for å få nedvandrende ål levende forbi kraftverk. Årsrapport 2010, Storelva i Holt i Aust-Agder. NIVA RAPPORT L.NR. 6331-2012
  • Szekely, C. et al. (2009). Impact of the Swim-Bladder Parasite on the Health and Performance of European Eels. BOK: Spawning Migration of the European Eel (G. van den Thillart et al. (eds.)) 201-226.
  • Haugsland, S. 2020 Fresh- or seawater eels, or mixed life history strategies: what do the parasites tell? MSc thesis, BiO, Univ. Bergen. 106 sider
  • Davidsen, J.G., Finstad, B., Økland, F., Thorstad, E.B., Mo, T.A. and Rikardsen, A.H. (2011). Early marine migration of European silver eel Anguilla anguilla in northern Norway. Journal of Fish Biology 78: 1390-1404. 10.1111/j.1095-8649.2011.02943.x
  • Durif, C. og Skiftesvik, A.B. (2018). Forskningsfangst etter ål (2017) Sluttrapport. Rapport fra Havforskningen Nr. 19-2018: 27.
  • Durif, C. og Skiftesvik, A.B. (2019). Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018). Rapport fra havforskningen 2019-46: 41.

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Anguillicoloides crassus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1540


Til artssiden

Utvikling

  • 2023:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2018:
    SE
    Svært høy risiko
  • 2012:
    SE
    Svært høy risiko

Videre lesning