Fremmedartsvurdering av Anguillicoloides crassus (Kuwahara, Niimi & Itagaki, 1974) Moravec, 2006
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til svært høy risiko SE, men med usikkerhet til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest høyeste (3) delkategori på invasjonsaksen, men med usikkerhet til en lavere skår.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Svømmeblæremarken (Nematoda) Angullicoloides crassus er vurdert til svært høy risiko SE grunnet moderat invasjonspotensiale og stor økologisk effekt. Parasittens livssyklus omfatter mange ulike vertsdyr, både invertebrater og vertebrater. Anguillicoloides crassus bruker ål som sluttvert. I ål infiserer parasitten svømmeblære der den hovedsakelig spiser blod. Når antall svømmeblæremark blir høyt, kan ål, som er en rødlistet art, dø. Parasittens spredning innen og mellom norske vassdrag er særlig avhengig av vandring hos infisert ål, men vandringer hos mellomverter kan også bidra til spredningen. Parasittens effekt på mellomverter og transportverter er ukjent.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest høyeste delkategori (3) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et moderat invasjonspotensial. Arten har usikkerhet til delkategori 2.
Ekspertenes begrunnelse
Anguillicoloides crassus er vurdert til å ha moderat invasjonspotensial grunnet en median levetid på >650 år og en ekspansjonshastighet på 50-159 m/år. Spredningshastigheten vil være stor innad i vassdrag, men spredning mellom vassdrag via saltvann vil avhenge av habitatskifting (ferskvann-saltvann-ferskvann) til infiserte ål. Dette forekommer, men med lite kjent hyppighet og vil antagelig være skjeldnere mellom fjordsystemer enn innad i fjorder. Spredningshastigheten vil trolig også avta med fåtallige ålebestander og lavere vanntemperaturer i nordligere landsdeler.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (80 km²) og om 50 år (200 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 |
Beskrivelse:
ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Gjeldende skår |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2008 | Kjent forekomstareal (km2): 32 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 32 |
| År: 2025 | Kjent forekomstareal (km2): 48 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 48 |
Kommentar til datagrunnlaget:
Det er ingen registrerte funn av Angullicoloides crassus i Artskart.
Ekspansjonshastigheten er estimert til 54 m/år, med usikkerhet fra 38 m/år til 66 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2008 til 2025, og et anslått mørketall på 1. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 0 til 2.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Elvevannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
| Naturtype: Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Anguillicoloides crassus er vurdert til å ha stor økologisk effekt på grunn av effektene på ål. Ål kan bli svekket og dø når svømmeblæra er fylt med et høyt antall voksne parasitter. De fleste infiserte ål har bare et fåtall Anguillicoloides crassus som i mindre grad påvirker ålens overlevelse i elver og innsjøer, men kan likevel å ha betydning for ålens overlevelse under gytevandringen til Sargassohavet (Szekely et al. 2009). Det antas at parasitten har bidratt til den sterke reduksjonen i Europeiske bestander av ål de siste 30-40 år, og til at ål nå er en truet og rødlistet art.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
ål Anguilla anguilla |
Kategori Rødlista 2021: EN - Sterkt truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: moderat | Omfang: storskala | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: obs. fra utlandet | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Infisert ål kan dø eller bli sterkt svekket av infeksjonen. Parasitten kan ha bidratt til reduksjon i infiserte ålebestander i Norge.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Ekspertenes kommentar:
I perioden 1993 til 2020 ble Anguillicoloides crassus er påvist hos ål i noen lokaliteter i ferskvann og brakkvann langs kysten fra Hvaler til Ryfylke. Det antas den er etablert i mange vassdrag i dette området. Dette blir imdlertid ikke undersøkt, først og fremst fordi ål er rødlistet.
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
I Norge ble Anguillicoloides crassus første gang påvist i ål som var fanget i Østfold i 1993. Den videre spredningen til vassdrag rundt Oslofjorden og langs kysten av Sørlandet har trolig skjedd med vandrende infisert ål (Haugsland 2020). Nordligste rapporterte påvisning (2008) var fra Imsa i nærheten av Stavanger. Nord for Imsa er det undersøkt ål fra Etne og Radøy i Hordaland, elver i Sognefjorden, elver i Nordmøre, Trøndelag og Finnmark (Davidsen mfl. 2011) uten at Anguillicoloides crassus har blitt påvist.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1993 til 2024.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 48 km2 | |
| Lavt anslag | 40 km2 | 100 km2 |
| Beste anslag | 80 km2 | 200 km2 |
| Høyt anslag | 120 km2 | 300 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Anguillicoloides crassus er påvist i 12 kystvassdrag fra Østfold til Ims i Rogaland. De 12 lokalitetene gir et kjent forekomstareal på 48 km2. Det antas at parasitten har spredt seg naturlig langs kysten fra den første påvisningen i Østfold i 1993, og at den derfor finnes i vassdrag i alle fylker mellom Østfold og Rogaland. Det er også mulig at den finnes lengre nord, da 62 % av ålen i Imsa i Rogaland var infisert i 2008 (se vedlegg). Hittil er Anguillicoloides crassus ikke påvist i Hordaland eller nordover (Durif & Skiftesvik 2018, 2019, Haugsland 2020). Det er sannsynlig at parasitten vil bli spredt nordover. Dette kan skje gradvis med vandringe hos vertsdyr eller raskt hvis mennesker flytter smittede vertsdyr. Det gjøres imidlertid få undersøkelser for å dokumentere parasittens invasjon i Norge, først og fremst fordi ål er rødlistet.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Anguillicoloides crassus i Anguilla anguilla i Imsa i 2008.xls | Forekomst av A. crassus i ål i Imsa i 2008 | Last ned |
Referanser
- Mo, T.A. (2009). Dødelig asiatisk åleparasitt spres i norsk fauna. Norsk Veterinærtidsskrift 121: 350-353.
- Mo, T.A. and Steien, S.H. (1994). First observation of the eel swimbladder nematode Anguillicola crassus in Norway. Bulletin of the European Association of Fish Pathologists 14: 163-164.
- Kroglund, F., Güttrup, J., Hegland, P.V., Lund, E., Fjeld, E., Grung, M., Haraldstad, T. (2010). Utprøving av tiltak for å få nedvandrende ål levende forbi kraftverk. Årsrapport 2010, Storelva i Holt i Aust-Agder. NIVA RAPPORT L.NR. 6331-2012
- Szekely, C. et al. (2009). Impact of the Swim-Bladder Parasite on the Health and Performance of European Eels. BOK: Spawning Migration of the European Eel (G. van den Thillart et al. (eds.)) 201-226.
- Haugsland, S. 2020 Fresh- or seawater eels, or mixed life history strategies: what do the parasites tell? MSc thesis, BiO, Univ. Bergen. 106 sider
- Davidsen, J.G., Finstad, B., Økland, F., Thorstad, E.B., Mo, T.A. and Rikardsen, A.H. (2011). Early marine migration of European silver eel Anguilla anguilla in northern Norway. Journal of Fish Biology 78: 1390-1404. 10.1111/j.1095-8649.2011.02943.x
- Durif, C. og Skiftesvik, A.B. (2018). Forskningsfangst etter ål (2017) Sluttrapport. Rapport fra Havforskningen Nr. 19-2018: 27.
- Durif, C. og Skiftesvik, A.B. (2019). Sluttrapport forskningsfangst etter ål (2018). Rapport fra havforskningen 2019-46: 41.
Siden siteres som
Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Anguillicoloides crassus for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1540
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
SESvært høy risiko
-
2018:
SESvært høy risiko
-
2012:
SESvært høy risiko