Fremmedartsvurdering av Argyresthia trifasciata (Staudinger, 1871)
Utført av ekspertkomité for terrestriske invertebrater
Publisert: 11.06.2026
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.
Gi innspill til vurderingen nederst på siden-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til potensielt høy risiko PH.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til høyeste (4) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til laveste (1) delkategori på effektaksen.
- 4
- PH
- HI
- SE
- SE
- 3
- LO
- HI
- HI
- SE
- 2
- LO
- LO
- LO
- HI
- 1
- NK
- LO
- LO
- PH
- 1Invasjonspotensial
- 2Invasjonspotensial
- 3Invasjonspotensial
- 4Invasjonspotensial
Sommerfuglen Argyresthia trifasciata er en art i familien spinnmøll, Yponomeutidae som minerer i nålene på ulike planter i sypressfamilien. Arten har én generasjon i året og overvintrer som halvvoksen larve inne i minen. Den voksne møllen oppholder seg stort sett på eller ved vertsplanten. I Norge er arten påtruffet i hager og parker hvor vertsplantene er plantet. Det er ikke observert noen negativ påvirkning på stedegne planter. Arten er hjemmehørende i Alpene, men har i senere år spredd seg nordover og vestover gjennom Europa. Den har trolig blitt innført til Norge sammen med vertsplanten, og får dermed status som fremmed art. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at den har spredd seg hit naturlig. Arten forekommer også i Danmark og det sørlige Sverige.Arten vurderes til kategorienPotensielt høy risikoPH fordi den har et stort invasjonspotensial og vil trolig forbli etablert i Norge.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et stort invasjonspotensial.
Ekspertenes begrunnelse
Høyt invasjonspotensial hos Argyresthia trifasciata skyldes en forventet levetid i Norge på over 650 år (basert på estimert forekomstarealet i dag og om 50 år) og en estimert ekspansjonshastighet på mellom 160 – 499 m per år, med usikkerhet (>= 500 m/år). Trolig er dette en art som har kommet for å bli i landet. Arten sprer seg som forurensning på planter, særlig i sypressfamilien, men det er heller ikke utelukket at den kan spre seg ved egen spredning fra andre land.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 000 km²) og om 50 år (1 500 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Anslått økning i artens forekomstareal
| År | Kjent forekomstareal (km2) | Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak |
|---|---|---|
| År: 2010 | Kjent forekomstareal (km2): 48 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 48 |
| År: 2025 | Kjent forekomstareal (km2): 332 |
Kjent forekomstareal (km2) korrigert for tiltak: 332 |
Kommentar til datagrunnlaget:
Argyresthia trifasciatas næringsplante i Norge er først og fremst sypress. Denne prydplanten er hovedsakling en hekke- og hageplante i Norge, og den er hovedsaklig plantet i urbane strøk og langs kysten. Artens ekspansjon vil naturlig stoppe opp når den når grensen for næringsplantens utbredelse.
Ekspansjonshastigheten er estimert til 737 m/år, med usikkerhet fra 521 m/år til 1 042 m/år. Estimeringen er basert på økningen i artens kjente forekomstareal fra 2010 til 2025, og et anslått mørketall på 3. Usikkerheten i mørketallet strekker seg fra 1 til 6.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Vegkanter, plener, parker og liknende uten semi-naturlig hevdpreg | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: nå | Kolonisert areal (%): 2-5 | Grunnlag: obs. fra Norge og skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til laveste delkategori (1) på økologisk effekt aksen.
Ekspertenes begrunnelse
Arten er utelukkende knyttet til arter i sypressfamilien som selv har status som fremmede i Norge. Den er ikke påvist på norsk einer (Juniperus communis), og har ingen kjente økologiske effekter på andre stedegne norske arter.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
Laveste delkategori (1) betyr at arten ikke har noen avgjørende kriterier på effektsaksen.
Øvrige kriterier
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: svak, eller moderat og begrensa interaksjon med ikke-trua* arter Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: moderat og storskala interaksjon med ikke-trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i begrensa omfang |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av ikke-trua* arter i storskala omfang |
*arter som er vurdert til livskraftig LC, nær trua NT eller datamangel DD på Rødlista for arter og som ikke er nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
nålesypress Chamaecyparis pisifera |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: fytofagi | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
|
Påvirka art:
tuja Thuja occidentalis |
Kategori Rødlista 2021: NA - Ikke egnet1 | Fremmedart*?: ja | Nøkkelart?: nei | Styrke**: svak | Omfang: begrenset | Type interaksjon: fytofagi | Grunnlag: skriftlig dok. fra utlandet | Effekten tilsvarer: laveste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
1 Effekter på arter som er ikke egnet NA for Rødlista for arter påvirker ikke fremmedartens risikokategori
Påvirker kun hageplanter i Norge. Artens kjente næringsplanter er alle i sypressfamilien, Cupressaceae så som kinaeiner og thuja. Den er ikke observert å angripe stedegen einer, juniperus.
Økologiske effekter etter kriteriene D, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
Reproduserer utendørs i Norge
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
Dørstokkart i Norge
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
Dørstokkart, men ikke i Norge (A)
Utbredelse i Norge
Ekspertenes kommentar
Arten ble først påvist i Kristiansand i Vest-Agder i 2005, men kan ha vært i Norge lenger. Mellom 2005 og 2010 dukket arten kun opp i enkelteksemplarer, mens den i 2010 gjorde et markant hopp, og ble funnet i 36 eksemplarer. Dette indikerer at arten var etablert i 2010 og har vært i landet også i årene før 2005. Siden 2010 har arten dukket opp på en rekke kystnære lokaliteter i Østfold, Oslofjorden, Sørlandet, Rogaland nord til Bergen. I årene fra 2020 frem til og med 2025 har det blitt gjort nesten 200 nye funn, alle innenfor det kjente utbredelsesområdet langs kysten fra Østfold til Bergen. (Med ett unntak: Ålesund juni 2020) Artens forekomst i Norge skyldes sannsynligvis både gjentatte introduksjoner og egenspredning fra etablerte bestander innenlands og fra våre naboland.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 1950 til 2024.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Kjent | 332 km2 | |
| Lavt anslag | 500 km2 | 500 km2 |
| Beste anslag | 1000 km2 | 1500 km2 |
| Høyt anslag | 2000 km2 | 3000 km2 |
Fra 75 % til og med 95 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal
Arten har en kystnær utbredelse i Norge, men er ikke en utpreget kystart i andre deler av utbredelsesområdet sitt. Den har potensial til å spre seg både innover i landet og videre nordover langs kysten.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Lopez-Vaamonde, C., Agassiz, D., Augustin, S., De Prins, J., De Prins, W., Stanislav Gomboc, S., Ivinskis, P., Karsholt, O., Koutroumpas, A., Koutroumpa, F., Laštuvka, Z., Marabuto, E., Olivella, E., Przybylowicz, L., Roques, A., Ryrholm, N., Šefrová, H., Šima, P., Sims, I., Sinev, S., Skule, B., Tomov, R., Zilli, A. & Lees, D. (2010). Alien terrestrial arthropods of Europe. Lepidoptera. Chapter 11. 603-668.
- Bengtsson, B.Å. & Johansson, R. (2011). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Bronsmalar-rullvingemalar.
- Aarvik, L., Berggren, K., Bakke, S.A., Haugen, L.T. & Voith, R. (2006). Nye funn av sommerfugler i Norge 5. Insekt-Nytt 31 (4): 19-40. http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/2006/IN_31_04_2006.pdf
Siden siteres som
Voith R, Amundsen M, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Solevåg PK, Staverløkk A og Endrestøl A (2026). Terrestriske invertebrater: Foreløpig vurdering av Argyresthia trifasciata for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1548
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
Vilkår
Årsaken til at Artsdatabanken etterspør navn og epost er for at Artsdatabanken og ledere i ekspertkomiteene skal kunne verifisere påstander i tilbakemeldingen, kontakte deg ved ytterligere spørsmål og informere deg om hvorvidt påstander i din tilbakemelding har ført til endringer i vurderingen. Vi har til hensikt å svare (per epost) alle som kommer med en tilbakemelding.
Det rettslige grunnlaget for å lagre navn og epost er å utføre en oppgave i allmennhetens interesse (jfr. Artikkel 6, punkt 1. e i EU forordning 2016 /679, som er innlemmet i personopplysningsloven av 2018). I vårt tilfelle er oppgaven i allmennhetens interesse å øke kunnskapsgrunnlaget, slik at vurderingene er gjort på best mulig grunnlag.
Ditt navn og epost vil kun deles med leder av ansvarlig ekspertkomité for vurderingen du har gitt tilbakemelding på. Lederne for ekspertkomiteene er kjent med lovverket rundt håndtering av personopplysninger, og vil behandle opplysningene konfidensielt i tråd med databehandleravtalen de har med Artsdatabanken. Artsdatabanken vil ikke dele, selge, overføre eller på annen måte utlevere personopplysningene dine til andre aktører enn disse.
Din epostadresse slettes etter at Artsdatabanken og ledere i respektive ekspertkomiteer er ferdig med å behandle tilbakemeldingen, men senest 3 måneder etter at innsynet har stengt. Hvis din tilbakemelding fører til endring av kategori, blir hele tilbakemeldingen -inkludert ditt navn- å regne som informasjon av offentlig interesse. I slike tilfeller vil tilbakemeldingen og ditt navn arkiveres. Dersom din tilbakemelding ikke fører til endring av kategori vil tilbakemeldingen først anonymiseres (ditt navn slettes permanent), og deretter arkiveres.
Du kan lese Artsdatabankens generelle personvernerklæring her
Til artssiden
Utvikling
-
2023:
PHPotensielt høy risiko
-
2018:
PHPotensielt høy risiko
-
2012:
LOLav risiko