Fremmedartsvurdering av Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957
Gjelder for Fastlands-Norge med havområder
Arten er etablert i Norge
Arten er limnisk
Utført av ekspertkomité for rundormer og flatormer
Publisert: 15. oktober 2026
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
Arten er vurdert til høy risiko HI.
Lær mer om kategoriskalaen
Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen.
Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.
- PH
- HI
- SE
- SE
- LO
- HI
- HI
- SE
- LO
- LO
- LO
- HI
- NK
- LO
- LO
- PH
Varianter av haptormarken (Monogenea) Gyrodactylus salaris som er dødelige for laks, er vurdert til høy risiko HI, grunnet et begrenset invasjonspotensial, men stor økologisk effekt. Slike varianter av Gyrodactylus salaris har blitt introdusert til Norge mange ganger. Deretter har disse parasittvariantene blitt spredt til 54 norske lakseelver, men på grunn av omfattende tiltak, er parasittens forekomst nå (i 2026) begrenset til seks lakseelver i Sørøst-Norge. Ekspansjonshastigheten Gyrodactylus salaris vurderes til å være svært liten og det antas at dødelige varianter av Gyrodactylus salaris ikke vil bli spredd med vandrende infisert laks til elver utenfor Drammensregionen de neste 50 år fordi saltholdigheten i sjøen er for høy til at parasitten kan overleve.
Dette bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene
Invasjonspotensial
Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).
Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.
Varianter av Gyrodactylus salaris, som er dødelige for laks, vurderes til å ha et begrenset invasjonspotensial grunnet en median levetid på >650 år og en ekspansjonshastighet på <50 m/år. Slike varianter av Gyrodactylus salaris er i 2026 bare utbredt i et lite område i Sørøst-Norge og det antas at parasitten ikke vil bli spredd med vandrende infisert laks fra dette området de neste 50 år.
Kriterier som avgjør invasjonspotensial
A. Artens bestand sin levetid i Norge
Artens levetid er minimum 650 år. Dette tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år |
| Skår: 2 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår |
Estimeringsmetode: Forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (192 km²) og om 50 år (192 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.
B. Ekspansjonshastighet
Ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år |
| Skår: 3 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år |
| Skår: 4 | Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år |
Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (192 km2) og om 50 år (192 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.
Øvrige kriterier
C. Kolonisering av naturtyper
Arten koloniserer mindre enn 5 % av naturtypearealet. Dette tilsvarer laveste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår |
| Skår: 2 | Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 3 | Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Skår: 4 | Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert |
| Naturtype | Kategori Rødlista | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|
| Naturtype: Elvevannmassesystemer | Kategori Rødlista: ikke aktuelt | Tidshorisont: kolonisert | Kolonisert areal (%): 0-2 | Grunnlag: | Effekten tilsvarer: laveste skår |
Økologisk effekt
Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.
Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.
Varianter av Gyrodactylus salaris som er dødelige for laks, vurderes til å ha stor økologisk effekt.Slike varianter av Gyrodactylus salaris forårsaker høy dødelighet hos laksunger i alle norske elver der de er påvist.
Kriterier som avgjør økologisk effekt
D. Effekter på trua arter og nøkkelarter
Arten fortrenger trua arter eller nøkkelarter. Effekten tilsvarer høyeste skår.
| Skår | Beskrivelse |
|---|---|
| Skår: 1 | Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig |
| Skår: 2 | Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 3 | Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter |
| Skår: 4 | Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår |
*trua arter inkluderer her nøkkelarter
| Påvirka art | Kategori Rødlista 2021 | Fremmedart*? | Nøkkelart? | Styrke** | Omfang*** | Type interaksjon | Grunnlag | Effekten tilsvarer |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
Påvirka art:
laks Salmo salar |
Kategori Rødlista 2021: NT nær truet | Fremmedart*?: nei | Nøkkelart?: ja | Styrke**: fortrengning | Omfang: begrenset | Type interaksjon: parasittering | Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge | Effekten tilsvarer: høyeste skår |
*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.
Øvrige kriterier
Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Usikkerhet om arten er fremmed
Det er påvist mange varianter av Gyrodactylus salaris på laksefisk i Norge. De ulike variantene har ulike egenskaper og kan ha ulik tilpasning og påvirkning på arter av laksefisk. Tidligere ble Gyrodactylus salaris bare vurdert som en fremmed parasitt i Norge som forårsaker svært høy dødelighet hos laksunger. I 2014 ble Gyrodactylus thymalli, som lever på harr Thymallus thymallus, synonymisert med Gyrodactylus salaris (Fromm mfl. 2014), og følgelig er Gyrodactylus salaris en dyreart som forekommer naturlig i Norge. Med et par unntak, er alle registreringer av Gyrodactylus salaris i Artskart gjort på harr. Smitteforsøk har vist at Gyrodactylus salaris på harr ikke kan overleve på laks (Sterud mfl. 2002) og det er ikke påvist at denne varianten av Gyrodactylus salaris har forårsaket dødelighet hos laksefisk i naturen. En annen variant av Gyrodactylus salaris som lever på røye i noen Sørøst-norske innsjøer, kan heller ikke overleve på laks (Olstad mfl. 2007).
Denne risikovurderingen omfatter bare varianter av Gyrodactylus salaris som er innført til Norge og forårsaker dødelighet hos laks i norske elver. Varianter av Gyrodactylus salaris som lever på røye og harr i norske vassdrag, vurderes ikke.
Andre taksoner vurderinga omfatter
I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.
Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.
Endring av risikokategori
Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.
Slik påvirker klimaendringene artens risiko
I fravær av pågående eller framtidige klimaendringer ville artens invasjonspotensial vært betydelig lavere, og artens økologiske effekt vært uendret.
Det forventes økende nedbør og ferskvannstilsig langs kysten pga klimaendringer og dette kan øke sjansen for at parasitten spres med vandrende laks fra sitt nåværende utbredelsesområde på den svenske vestkysten og nordover til Norge. Gyrodactylus salaris har de siste ti-årene spredt seg nordover til nye elver på den svenske vestkysten, men videre spredning nordover til Norge stoppes foreløpig av en "salinitetsbarriere", dvs. at sjøvannet har for høy saltholdighet til at parasiten kan overleve på vandrende laks.
Artens utbredelse
Hvor er arten i dag?
Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.
-
Reproduserer utendørs i Norge:
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
- Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
- Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
- Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)
-
Dørstokkart i Norge:
- Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
- Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
- Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
- Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)
- Dørstokkart, men ikke i vurderingsområdet (A)
| Type observasjon | Først observert |
|---|---|
| Type observasjon: Etablering i norsk natur | Først observert: 1975 |
| Type observasjon: Selvstendig reproduksjon i norsk natur | Først observert: 1975 |
| Type observasjon: Individ i norsk natur | Først observert: 1975 |
| Type observasjon: Selvstendig reproduksjon innendørs | Først observert: 1973 |
| Type observasjon: Individ innendørs | Først observert: 1973 |
Utbredelse i Norge
Gyrodactylus salaris kom til Norge med innførsel av levende laksefisk fra Sverige (Johnsen mfl. 1999) og ble første gang påvist i 1975 (Johnsen 1978). Både historiske data og funn av ulike genetiske varianter (Hansen mfl. 2003) viser at Gyrodactylus salaris har blitt innført til Norge ved flere anledninger. I perioden fra 1975-2025 ble det påvist varianter av Gyrodactylus salaris, som er dødelige for laks, i 54 elver. I tillegg er parasitten påvist på laks i 13 klekkerier/oppdrettsanlegg og på regnbueørret Oncorhynchus mykiss i 26 klekkerier/oppdrettsanlegg. Status ved utgangen av 2025 er at 43 lakseelver er friskmeldt og 5 lakseelver er under friskmelding samt at parasitten er utryddet i alle klekkerier og oppdrettsanlegg. Seks elver i Drammensregionen (Buskerud og Vestfold) har status som smittet med Gyrodactylus salaris.
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (om 50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 192 km2 | |
| Forekomstareal: Lavt anslag | I dag: 52 km2 | Fremtidig (om 50 år): 52 km2 |
| Forekomstareal: Beste anslag | I dag: 192 km2 | Fremtidig (om 50 år): 192 km2 |
| Forekomstareal: Høyt anslag | I dag: 256 km2 | Fremtidig (om 50 år): 256 km2 |
Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.
Regionvis utbredelse
- Buskerud Kjent Antatt i fremtiden
- Vestfold Kjent Antatt i fremtiden
- Østfold
- Oslo og Akershus
- Hedmark
- Oppland
- Telemark
- Aust-Agder
- Vest-Agder
- Rogaland
- Hordaland
- Sogn og Fjordane
- Møre og Romsdal
- Sør-Trøndelag
- Nord-Trøndelag
- Nordland
- Troms
- Finnmark
- Svalbard
- Jan Mayen
- Nordsjøen og Skagerrak
- Norskehavet
- Grønlandshavet
- Barentshavet nord og Polhavet
- Barentshavet sør
I 2025 er forekomsten av varianter av Gyrodactylus salaris som er dødelige for laks, begrenset til seks elver i Drammensregionen som ligger i Buskerud og Vestfold. Lakseførende strekning i hver elv er hentet fra lakseregisteret, og beregning av parasittens utbredelse har tatt utgangspunkt i at hele lakseførende strekning har infisert laks. Inkludert i Drammensregionen er Drammenselva (33 km), Lierelva (35 km), Bergerelva (ukjent, kort) og Ebbestadelva (ukjent, kort) i Buskerud og Sandeelva/Vesleelva (18,4 km) og Selvikelva (2,6 km), i Vestfold. Sammenlagt forekommer Gyrodactylus salaris på 90 km lakseførende strekning som vurderes til 192 km2. Tiltak for å fjerne Gyrodactylus salaris fra elver med laks i Drammenregionen ble påbegynt i 2024.
Naturtyper arten lever i
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge framgår av oversikten under. Hvis arten fører til endringer i naturtypen framgår det under Dette bestemmer artens risikokategori.
-
Elvevannmassesystemer
Artens livsmedier
For noen arter er livsmedier mer beskrivende enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium påvirker ikke artens risikokategori.
Denne arten er en parasitt på andre arter. Det vil si at arten lever i eller på andre arter, kalt verter, og har fordeler av det. Parasitter reduserer vanligvis vertens fitness, men dreper den som regel ikke.
-
Substrat i ferskvann
Ytre vev hos ferskvannsvertebrater
Gjelder laks Salmo salarkolonisert
Variasjon i risiko innen artens utbredelse
Risikoen kan variere i ulike deler av Norge. I områder der arten kan finnes, kan risikoen være høy i ett område og lavere i et annet. Dette kan skyldes at arten har ulike muligheter for å etablere og spre seg, og/eller at den økologiske effekten varierer med miljøforholdene.
Arten har ingen geografisk variasjon i risiko; den utgjør høy risiko overalt i Norge hvor den kan finnes.
Artens spredningsmåter
Fra utlandet til innendørs- eller produksjonsareal
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til dens eget produksjonsareal og til innendørsarealer som for eksempel butikker, privathus og lager.
Gyrodactylus salaris har blitt innført til merder eller tanker i oppdrettsanlegg i ferskvann ved innsett av smittet laks eller regnbueørret. Deretter har parasitten blitt spredd videre mellom produksjonsenheter innen oppdrettsanlegg og mellom oppdrettsanlegg ved flytting av infisert laksefisk.
Artens importveier
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal framgår av oversikten under. Importveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom)
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 2-10Kun historisk
Introduksjon til natur
Dette omfatter enhver tilsikta eller utilsikta innførsel av arten til naturen fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal i Norge.
Alle varianter av Gyrodactylus salaris, som er dødelige for norsk villaks, har blitt introdusert til Norge med transport av levende laksefisk fra Sverige. Spredning av parasitten til delbestander av laks i norske elver har skjedd ved utsetting av infiserte laksunger/laksesmolt eller ved at smittet laks eller regnbueørret har rømt fra oppdrettsanlegg. Innførsel av levende laksefisk er nå strengt regulert og det er lite trolig at Gyrodactylus salaris igjen vil bli innført til Norge med import av levende laksefisk. Derimot har parasitten blitt spredt til lakseelver i Russland og Sverige som bare ligger noen mil fra norske lakseelver. En spredning av Gyrodactylus salaris med vandrende infisert laksefisk langs kysten fra russiske eller svenske elver kan ikke utelukkes, men i dag vurderes det som lite sannsynlig fordi saltholdigheten trolig er for høy til at parasitten kan overleve på laksefisken under sjøoppholdet.
Artens introduksjonsveier
Artens introduksjonsveier til naturen framgår av oversikten under. Introduksjonsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 2-10Opphørt, men kan inntreffe igjen
Videre spredning i natur
Dette omfatter spredning innad i naturen, altså fra natur til natur.
Gyrodactylus salaris fikk en rask spredning med stor geografisk utbredelse til norske lakseelver i perioden 1975-1995 som følge av utsetting av infiserte laksunger. Etter at slike utsettinger fikk et generelt forbud og tillatte utsettinger av laksunger fikk streng parasittkontroll, skjedde spredningen saktere, og da hovedsakelig innen det som er definert som smitteregioner. Gyrodactylus salaris har ingen egne spredningsstadier og parasitten kan ikke selv spre seg fra elv til elv. Fra infiserte elver har Gyrodactylus salaris blitt spredt til laks i naboelver med infiserte verter som vandrer i brakkvannssonen. Gyrodactylus salaris lever på huden til laks og parasittens overlevelse i brakkvann er avhengig av vannets saltholdighet og vanntemperatur. Ved økende saltholdighet over 7,5 ‰ og økende vanntemperatur forkortes levetiden til Gyrodactylus salaris. Ved saltholdighet over 20 ‰ er levetiden kort (Soleng & Bakke 1997). Strenge reguleringer, dokumentasjonskrav og mange ulike offentlig tiltak, inklusive utryddelse av Gyrodactylus salaris i oppdrettsanlegg og lakseelver, har gjort at parasittspredningen nesten har stoppet opp (Mo 2024). Etter 2005 har nye funn av Gyrodactylus salaris nesten utelukkende vært gjort i små lakseelver innenfor kjente smitteregioner. Det er imidlertid ikke kjent om de nye funnene skyldes nylig spredning av Gyrodactylus salaris eller om parasitten har vært i de små elvene i lang tid. De nye funnene er gjort som følge av økt overvåking i tilknytning til planlegging av utryddelsestiltak.
Fram til 2025 er Gyrodactylus salaris påvist på laks i 54 elver. Tiltak for å utrydde parasitten er gjennomfør med suksess i 48 elver. I 2025 forekommer Gyrodactylus salaris kun i seks lakseelver i Drammensregionen. Tiltak for å utrydde parasitten fra elvene i Drammensregionen ble påbegynt i 2024.
Artens videre spredning i natur
Artens videre spredning i naturen framgår av oversikten under. Spredningsveiene er sortert på tidsrom (pågående og fremtidig, opphørt og ukjent tidsrom).
-
Forurensning av vare: som smitte/parasitter på/i dyr
Hyppighet: Sjeldnere enn hvert 10. år Antall individer: 2-10Opphørt, men kan inntreffe igjen
Lær mer om arten
Gyrodactylus salaris er en liten (0,5 – 1 mm) tvekjønnet parasitt som tilhører dyregruppen Monogenea. Gyrodactylus salaris føder unger og har ikke egne stadier for spredning mellom vertsfisk. Parasitten har en direkte livssyklus uten bruk av mellomverter. Gyrodactylus salaris lever på finner, hud og tidvis gjeller hos laksefisk. Gyrodactylus salaris består av mange ulike varianter som lever på ulike arter laksefisk og parasitten forekommer i mange europeiske land. Varianter av Gyrodactylus salaris som er dødelige for laks Salmo salar, forekommer naturlig på Østersjølaks.
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon og generasjonstiden er 0,1 år.
Referanser
- Johnsen,B.O., Møkkelgjerd,P.I. & Jensen,A.J. (1999). Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000. NINA Oppdragsmelding 617: 1-129.
- Johnsen, B.O. (1978). The effect of an attack by the parasite Gyrodactylus salaris on the population of salmon parr in the river Lakselva, Misvær in Northern Norway. Astarte 11: 7-9.
- Olstad K., Robertsen, G., Bachmann, L., Bakke, T.A. (2007). Variation in host preference within Gyrodactylus salaris (Monogenea): an experimental approach. Parasitology 134: 589-597.
- Hansen, H., Bachmann, L. & Bakke, T.A. (2003). Mitochondrial DNA variation of Gyrodactylus spp. (Monogenea, Gyrodactylidae) populations infecting Atlantic salmon, grayling, and rainbow trout in Norway and Sweden. International Journal for Parasitology 33: 1471-1478. 10.1016/S0020-7519(03)00200-5
- Sterud, E., Mo, T.A., Collins, C.M. & Cunningham, C.O. (2002). The use of host specificity, pathogenicity, and molecular markers to differentiate between Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 and G. thymalli Zitnan, 1960 (Monogenea: Gyrodactylidae). Parasitology 124: 203-213. 10.1017/S0031182001001044
- Mo, T.A. (2024). The battle against the introduced pathogenic monogenean Gyrodactylus salaris in Norwegian Atlantic salmon rivers and fish farms. Journal of Fish Diseases 47: e13981. 10.1111/jfd.13981
- Fromm, B., Burow, S., Hahn, C. & Bachmann, L. (2014). MicroRNA loci support conspecificity of Gyrodactylus salaris and Gyrodactylus thymalli (Platyhelminthes: Monogenea). International Journal for Parasitology 44: 787-793. 10.1016/j.ijpara.2014.05.010
- Soleng, A. & Bakke, T.A. (1997). Salinity tolerance of Gyrodactylus salaris (Platyhelminthes, Monogenea): laboratory studies. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 54: 1837-1845. 10.1139/f97-089
- Bakke, T.A., Cable, J. & Harris, P.D. (2007). The Biology of Gyrodactylid Monogeneans: The ‘‘Russian-Doll Killers’’. Advances in Parasitology 64: 162-376. 10.1016/S0065-308X(06)64003-7
- Paladini,G. Gustinelli,A. Fioravanti,M.L. Hansen,H. & Shinn,A.P. (2009). The first report of Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 (Platyhelminthes, Monogenea) on Italian cultured stocks of rainbow trout (Oncorhynchus mykiss Walbaum). Veterinary Parasitology 165: 290-297. DOI 10.1016/j.vetpar.2009.07.025
- Paladini, G. Shinn, A.P. Taylor, N.G.H. Bron, J.E. & Hansen, H. (2021). Geographical distribution of Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 (Monogenea, Gyrodactylidae). Parasites & Vectors 14: 34. DOI 10.1186/s13071-020-04504-5
- Hansen, H., Cojocaru, C.-D. & Mo, T.A. (2016). Infection with Gyrodactylus spp. (Monogenea) in Romanian fish farms - Gyrodactylus salaris Malmberg, 1956 extends its range. Parasites & Vectors 9: 44. DOI 10.1186/s13071-016-1727-7
Siden siteres som
Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Vurdering av Gyrodactylus salaris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.
Hentet 05.11.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1552