Artens invasjonspotensial vurderes til nest laveste (2) delkategori på invasjonsaksen.

Artens negative økologiske effekt vurderes til høyeste (4) delkategori på effektaksen.

Økologisk effekt (y-aksen)
  • 4
  • PH
  • HI
  • SE
  • SE
  • 3
  • LO
  • HI
  • HI
  • SE
  • 2
  • LO
  • LO
  • LO
  • HI
  • 1
  • NK
  • LO
  • LO
  • PH
  • 1Invasjonspotensial
  • 2Invasjonspotensial
  • 3Invasjonspotensial
  • 4Invasjonspotensial
Invasjonspotensial: Økologisk effekt:

Varianter av haptormarken (Monogenea) Gyrodactylus salaris som er dødelige for laks, er vurdert til høy risiko HI, grunnet et begrenset invasjonspotensial, men stor økologisk effekt. Slike varianter av Gyrodactylus salaris har blitt introdusert til Norge mange ganger. Deretter har disse parasittvariantene blitt spredt til 54 norske lakseelver, men på grunn av omfattende tiltak, er parasittens forekomst nå (i 2026) begrenset til seks lakseelver i Sørøst-Norge. Ekspansjonshastigheten Gyrodactylus salaris vurderes til å være svært liten og det antas at dødelige varianter av Gyrodactylus salaris ikke vil bli spredd med vandrende infisert laks til elver utenfor Drammensregionen de neste 50 år fordi saltholdigheten i sjøen er for høy til at parasitten kan overleve.

Dette bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial og negative økologiske effekt i naturen.
Lær mer om kriteriene

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial bestemmes av artens mediane levetid (A-kriteriet) og ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og hvor stor andel av en naturtype arten koloniserer (C-kriteriet).

Arten er vurdert til nest laveste delkategori (2) på invasjonsaksen. Dette tilsvarer et begrensa invasjonspotensial.

Ekspertenes begrunnelse

Varianter av Gyrodactylus salaris, som er dødelige for laks, vurderes til å ha et begrenset invasjonspotensial grunnet en median levetid på >650 år og en ekspansjonshastighet på <50 m/år. Slike varianter av Gyrodactylus salaris er i 2026 bare utbredt i et lite område i Sørøst-Norge og det antas at parasitten ikke vil bli spredd med vandrende infisert laks fra dette området de neste 50 år. 

Kriterier som avgjør invasjonspotensial

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: artens levetid er mindre enn 10 år
Skår: 2 Beskrivelse: artens levetid er mellom 9 og 60 år
Skår: 3 Beskrivelse: artens levetid er mellom 60 og 650 år
Skår: 4 Beskrivelse: artens levetid er minimum 650 år Gjeldende skår

Estimeringsmetode: Forenklet anslag

Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (192 km²) og om 50 år (192 km²) er A-kriteriet skåret som høyeste skår. Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er under 5 %.

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mindre enn 50 m/år Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 49 og 160 m/år
Skår: 3 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er mellom 159 og 500 m/år
Skår: 4 Beskrivelse: ekspansjonshastigheten er minimum 500 m/år

Estimeringsmetode: Anslått ekspansjonshastighet er forventet større fram i tid

Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (192 km2) og om 50 år (192 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 0 m/år. Dette tilsvarer laveste skår på B-kriteriet.

Øvrige kriterier

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: mindre enn 5 % av naturtypeareal er kolonisert Gjeldende skår
Skår: 2 Beskrivelse: minimum 5 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 3 Beskrivelse: minimum 10 % av naturtypeareal er kolonisert
Skår: 4 Beskrivelse: minimum 20 % av naturtypeareal er kolonisert
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
Naturtype Kategori Rødlista Tidshorisont Kolonisert areal (%) Grunnlag Effekten tilsvarer
Naturtype: Elvevannmassesystemer Kategori Rødlista: ikke aktuelt Tidshorisont: Kolonisert areal (%): 0-2 Grunnlag: Effekten tilsvarer: laveste skår

Økologisk effekt

Artens økologiske effekt bestemmes av interaksjoner med stedegne arter (D- og E-kriteriet), effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), overføring av genetisk materiale (H-kriteriet) og parasitter eller patogener (I-kriteriet) til stedegne arter.

Arten er vurdert til høyeste delkategori (4) på økologisk effekt aksen.

Ekspertenes begrunnelse

Varianter av Gyrodactylus salaris som er dødelige for laks, vurderes til å ha stor økologisk effekt.Slike varianter av Gyrodactylus salaris forårsaker høy dødelighet hos laksunger i alle norske elver der de er påvist.

Kriterier som avgjør økologisk effekt

Skår Beskrivelse
Skår: 1 Beskrivelse: interaksjon er usannsynlig
Skår: 2 Beskrivelse: svak og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 3 Beskrivelse: svak og storskala, eller moderat og begrensa interaksjon med trua* arter
Skår: 4 Beskrivelse: fortrengning av, eller moderat og storskala interaksjon med trua* arter Gjeldende skår

*trua arter inkluderer her nøkkelarter

Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter.Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styrke og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
Påvirka art Kategori Rødlista 2021 Fremmedart*? Nøkkelart? Styrke** Omfang*** Type interaksjon Grunnlag Effekten tilsvarer
Påvirka art: laks
Salmo salar
Kategori Rødlista 2021: NT - Nær truet Fremmedart*?: nei Nøkkelart?: ja Styrke**: fortrengning Omfang: begrenset Type interaksjon: parasittering Grunnlag: skriftlig dok. fra Norge Effekten tilsvarer: høyeste skår

*Fremmede arter etablert per år 1800 kan rødlistevurderes
**svak, moderat eller fortrengning.
***begrenset eller storskala.

Øvrige kriterier

Økologiske effekter etter kriteriene E, F, G, H og I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Andre taksoner vurderinga omfatter

I noen tilfeller omfatter vurderingen flere taksoner. Dette skjer enten ved at to eller flere arter vurderes sammen, eller ved at vurderinga av arten også omfatter underarter, eller andre taksonomiske enheter under artsnivået.

Denne vurderingen omfatter ingen andre arter eller underarter.

Endring av risikokategori

Denne arten er vurdert til samme kategori som i Fremmedartslista 2023.

Artens utbredelse

Hvor er arten i dag?

Hvor arten er i dag angis ved artens etableringsklasse. Noen arter finnes fremdeles kun utenlands, mens andre er etablert i naturen med videre spredning. Én art kan oppfylle flere tilstander samtidig, f.eks. både finnes innendørs og være etablert utendørs, derfor er det den høyeste etableringsklassen arten oppfyller som bestemmer status.

Reproduserer utendørs i Norge

  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert (E)
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst én forekomst der den er etablert (D2) Gjeldende etableringsklasse
  • Etter introduksjon har arten selv spredd seg, men er kun etablert der den er introdusert (D1)
  • Arten forekommer kun der den er introdusert, og den er etablert på minst ett introduksjonssted (C3)
  • Arten reproduserer selvstendig utendørs, men er ikke etablert (C2)

Dørstokkart i Norge

  • Arten overlever vinteren utendørs og uten hjelp (C1)
  • Arten er dokumentert fra norsk natur (C0)
  • Arten forekommer utendørs på sitt eget produksjonsareal (B2)
  • Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner (B1)

Dørstokkart, men ikke i Norge (A)

Utbredelse i Norge

Ekspertenes kommentar

Gyrodactylus salaris kom til Norge med innførsel av levende laksefisk fra Sverige (Johnsen mfl. 1999) og ble første gang påvist i 1975 (Johnsen 1978). Både historiske data og funn av ulike genetiske varianter (Hansen mfl. 2003) viser at Gyrodactylus salaris har blitt innført til Norge ved flere anledninger. I perioden fra 1975-2025 ble det påvist varianter av Gyrodactylus salaris, som er dødelige for laks, i 54 elver. I tillegg er parasitten påvist på laks i 13 klekkerier/oppdrettsanlegg og på regnbueørret Oncorhynchus mykiss i 26 klekkerier/oppdrettsanlegg. Status ved utgangen av 2025 er at 43 lakseelver er friskmeldt og 5 lakseelver er under friskmelding samt at parasitten er utryddet i alle klekkerier og oppdrettsanlegg. Seks elver i Drammensregionen (Buskerud og Vestfold) har status som smittet med Gyrodactylus salaris.

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art er definert som antall forekomster av arten multiplisert med størrelsen (4 km2) på én forekomst.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på kjente forekomster av arten i perioden 2022 til 2025.

Forekomstareal I dag Fremtidig (om 50 år)
Kjent 192 km2
Lavt anslag 52 km2 52 km2
Beste anslag 192 km2 192 km2
Høyt anslag 256 km2 256 km2

Under 5 % av det kjente forekomstarealet er i sterkt endra natur.

Grunnlag bak anslagene for regionvis utbredelse og forekomstareal

I 2025 er forekomsten av varianter av Gyrodactylus salaris som er dødelige for laks, begrenset til seks elver i Drammensregionen som ligger i Buskerud og Vestfold. Lakseførende strekning i hver elv er hentet fra lakseregisteret, og beregning av parasittens utbredelse har tatt utgangspunkt i at hele lakseførende strekning har infisert laks. Inkludert i Drammensregionen er Drammenselva (33 km), Lierelva (35 km), Bergerelva (ukjent, kort) og Ebbestadelva (ukjent, kort) i Buskerud og Sandeelva/Vesleelva (18,4 km) og Selvikelva (2,6 km), i Vestfold. Sammenlagt forekommer Gyrodactylus salaris på 90 km lakseførende strekning som vurderes til 192 km2. Tiltak for å fjerne Gyrodactylus salaris fra elver med laks i Drammenregionen ble påbegynt i 2024. 

Referanser

  • Johnsen,B.O., Møkkelgjerd,P.I. & Jensen,A.J. (1999). Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000. NINA Oppdragsmelding 617: 1-129.
  • Johnsen, B.O. (1978). The effect of an attack by the parasite Gyrodactylus salaris on the population of salmon parr in the river Lakselva, Misvær in Northern Norway. Astarte 11: 7-9.
  • Olstad K., Robertsen, G., Bachmann, L., Bakke, T.A. (2007). Variation in host preference within Gyrodactylus salaris (Monogenea): an experimental approach. Parasitology 134: 589-597.
  • Hansen, H., Bachmann, L. & Bakke, T.A. (2003). Mitochondrial DNA variation of Gyrodactylus spp. (Monogenea, Gyrodactylidae) populations infecting Atlantic salmon, grayling, and rainbow trout in Norway and Sweden. International Journal for Parasitology 33: 1471-1478. 10.1016/S0020-7519(03)00200-5
  • Sterud, E., Mo, T.A., Collins, C.M. & Cunningham, C.O. (2002). The use of host specificity, pathogenicity, and molecular markers to differentiate between Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 and G. thymalli Zitnan, 1960 (Monogenea: Gyrodactylidae). Parasitology 124: 203-213. 10.1017/S0031182001001044
  • Mo, T.A. (2024). The battle against the introduced pathogenic monogenean Gyrodactylus salaris in Norwegian Atlantic salmon rivers and fish farms. Journal of Fish Diseases 47: e13981. 10.1111/jfd.13981
  • Fromm, B., Burow, S., Hahn, C. & Bachmann, L. (2014). MicroRNA loci support conspecificity of Gyrodactylus salaris and Gyrodactylus thymalli (Platyhelminthes: Monogenea). International Journal for Parasitology 44: 787-793. 10.1016/j.ijpara.2014.05.010
  • Soleng, A. & Bakke, T.A. (1997). Salinity tolerance of Gyrodactylus salaris (Platyhelminthes, Monogenea): laboratory studies. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 54: 1837-1845. 10.1139/f97-089
  • Bakke, T.A., Cable, J. & Harris, P.D. (2007). The Biology of Gyrodactylid Monogeneans: The ‘‘Russian-Doll Killers’’. Advances in Parasitology 64: 162-376. 10.1016/S0065-308X(06)64003-7
  • Paladini,G. Gustinelli,A. Fioravanti,M.L. Hansen,H. & Shinn,A.P. (2009). The first report of Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 (Platyhelminthes, Monogenea) on Italian cultured stocks of rainbow trout (Oncorhynchus mykiss Walbaum). Veterinary Parasitology 165: 290-297. DOI 10.1016/j.vetpar.2009.07.025
  • Paladini, G. Shinn, A.P. Taylor, N.G.H. Bron, J.E. & Hansen, H. (2021). Geographical distribution of Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 (Monogenea, Gyrodactylidae). Parasites & Vectors 14: 34. DOI 10.1186/s13071-020-04504-5
  • Hansen, H., Cojocaru, C.-D. & Mo, T.A. (2016). Infection with Gyrodactylus spp. (Monogenea) in Romanian fish farms - Gyrodactylus salaris Malmberg, 1956 extends its range. Parasites & Vectors 9: 44. DOI 10.1186/s13071-016-1727-7

Siden siteres som

Mo TA, Hamnes IS og Tangvik MP (2026). Rundormer og flatormer: Foreløpig vurdering av Gyrodactylus salaris for Fastlands-Norge med havområder (åpent for offentlig innsyn). Fremmedartslista 2029. Artsdatabanken.

Hentet 12.06.2026 fra https://lister.artsdatabanken.no/arter/fremmedartslista/1552